Nils Vollstad

Poenget er at du ikke skal utsette dyrene for smerter før en avliving.

Fisk har bestandig hatt lite beskyttelse i loven. Ja, den er nevnt der, men når det gjelder smerte så er det den heller dårlig beskyttet.
Skal dette følges så må det bli slutt på bl.a. sportsfiske med krok.
"Fang og slipp" er diskutert, men fisken føler nok smerte enten den blir fanget for mat eller "slipp".

-knus skallen til fisken.
--slå i svime,bløgg(kutta av hovedpullsåra) og knekk nakken/ryggraden,det er det første jeg gjør etter at matfisken er fanget.Fiskene dør nesten øyeblikkelig.
-bli putta i kokende vann.?
-skyllet ned i toalettett?kanskje nye muligheta der.?
-slå fisken i svime med strøm.
-eller la den dø av seg selv.i større akvarium med snegler/reker og andre åtseletere blir den døde fisken naturlig for.
-kan avlive torsk på 20kilo,men det er ille med mine småfiskan og snegglan,derfor blir det stadig flere akvarium.
thor arne.

Loomis

Fisk har bestandig hatt lite beskyttelse i loven. Ja, den er nevnt der, men når det gjelder smerte så er det den heller dårlig beskyttet.

Siste undersøkelsen jeg så vedrørende dette var at så mange som ca 5 % av Norges befolkning mener at fisk ikke har noe smertefølelse, mens cirka 52 % ikke hadde noen betenkeligheter i forhold til dyrevernsmessige forhold når det gjelder oppdrettsfisk.

Loomis

Skal dette følges så må det bli slutt på bl.a. sportsfiske med krok. "[URLBLOCK1]" er diskutert, men fisken føler nok smerte enten den blir fanget for mat eller "slipp".

Synes det er kjempebra at sportsfisker løfter selv frem denne problemstillingen, og dette har blant annet resultert i at det i en rekke tilfeller anbefales å bruke tykker fortom slik at fiskeren raskere kan lande fisken, at det brukes håver uten store knuter osv. Det finnes jo dem som mener at det er forkastelig med f eks C&R, selv om mattilsynet etter 15 år har endret holdning til dette.

Når det gjelder dyrevernmessig vurdering vedrørende fiskemetoder er de gjort en del rundt dette. En rekke forskere konkluderer med at fisk høyst
sannsynlig er i stand til å oppfatte smerte og frykt. Sett fra et dyrevernmessig synspunkt kan det stilles spørsmål ved flere av fangstmetodene som benyttes, kvelning i garn, klemskader, plutselige trykkendringer, kroking, eller lang tids belastning f eks når fisken går i et garn og at fangstmetodene sjelden gir mulighet til individuell håndtering og avliving av fisk som er tatt opp.

Det er vel allment akseptert at avlivingen av vilt under jakt og fangst ikke kan bli like presis og sikker som avliving av husdyr på et slakteri. Tilsvarende gjelder ved en vurdering av fiskeriene. Det vil være urealistisk og praktisk umulig å stille tilsvarende krav som ved slakting av oppdrettsfisk.

Dette betyr likevel ikke at man skal unnlate å gjøre så godt som mulig. I de tilfeller der fisken tas opp en og en, er det forholdsvis enkelt å avlive fisken
samtidig. Det er i hovedsak et spørsmål om holdninger for at fiskeren skal ta seg tid til dette.

Det blir hevdet at det er nødvendig med en holdningsendring til hvordan fisk bør behandles og at dette bør skje gjennom undervisning både i grunnskole og på fiskerifagskoler. Undervisningen bør inneholde biologiske karakteristika hos fisk, inkludert reaksjoner på smerter, som kan øke respekten for fisk. For et fremtidig fiske bør det på sikte strebes etter at opptatt fisk straks blir avlivet der dette lar seg gjøre og der det er mulig, praktisk og økonomisk, å applisere metoder forstorskala avliving av opptatt fisk.

Så for å gå tilbake til våre akvariefisk er det vel på tide å vise dem noe mere respekt. Dette da det bl.a. kom frem under høringsrunden til den nye dyrevelferdsloven at det ikke nødvendigvis er sikkert at akvarister kan skilte med et så stort mangfold av arter i sine akvarier i fremtiden.

Jeg er, som mange akvarister, glad i å fiske.
Fang og slipp er ikke jeg tilhenger av. Fisken jeg fisker er det meningen at jeg skal spise.
Snakker vi om fisk under såkalte minstemål så må man selvfølgelig forsøke å slippe dem ut igjen.
Men så små fisk får jeg aldri...

Nils Vollstad

Og død eller levende akvariefisk har ingen ting å gjøre i et toalett! Død fisk kastes enten i mat søpla, graves ned eller på annen måte destrueres.Og bare for ordens skyld, levende eller død akvariefisk skal ikke ut i norske vann eller vassdrag.

Hva sier loven om vannbytter i akvarium som potensiellt er infisert av skadelige bakterier eller parasitter? Disse organismene lever i vannet, uavhengig av om fisken(e) evnt er smittet. Jeg er enig i å overholde loven, uansett hvor urimelig den måtte være. Men jeg vil tro at etthvert vannbytte i alle norske akvarium medfører en risiko for smitte-spredning.

Det er ikke noen lover som direkte regulerer utslipp fra akvarier, men problematikken med utslipp av fremmede organismer i den norske fauna er velkjent. Det er en rekke nye arter som er blitt introdusert på denne måten bla annet gjennom ballastvann fra skip. FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) regner med en global transport av ballastvann på 10 milliarder tonn årlig. I dette vannet følger det med en mengde blindpassasjerer og i følge tall fra IMO fraktes det mer enn 3000 forskjellige arter mellom verdenshavene hver eneste dag.

Allerede har mer enn 2500 fremmede arter etablert seg her i landet. I Norsk svarteliste er 217 av dem vurdert i forhold til økologisk risiko, og 93 stykker utgjør en høy risiko for å virke negativt på det opprinnelige naturmangfoldet.

I de senere tiårene har spredning av stedegne fiskearter og andre ferskvannsorganismer, så vel som introduksjon av fremmede arter, økt betydelig. Bruk av levende agn samt bevisst utsetting av karpefisk har flere steder ført til ødelagte fiskevann, innførsel av ukjente parasitter og
sykdomsframkallende mikroorganismer, redusert vannkvalitet
og totalt sett betydelig nedgang i det biologiske mangfoldet.

Utsetting av kjæledyr har noen tilfeller ført til etableringav viltlevende bestander av slike arter. Det finnes eksempler på at kjæledyr har klart å etablere levedyktige bestander. I Norge har vi bl.a. forvillede katter; i perioder har det også levd villhunder i Finnmark . Gullfisk (Carassius auratus) er blitt sluppet ut og har klart å etablere bestander. Det er en rekke andre organismer, bla vasspest, solabbor osv.

Mer enn 200 ulike arter av invertebrater er også bevisst innført som terrariumdyr, fôr, til sommerfugloppdrett osv. I tillegg kommer et meget stort antall med virvelløse dyr som innføres til saltvannsakvarier. Dette er i hovedsak tropiske dyr som i liten grad har mulighet til å etablere seg i Norge, men det har vært begrenset kontroll og risikoanalyser knyttet til disse innførslene.

Dette spørsmålet for også en større betydning da det ifølge rapporter gjennomsnittstemperaturen på jorda økt med 0,6 grader siden midten av 1800-tallet. Temperaturøkningen i Norden har vært enda større i den samme perioden, faktisk over én grad.

De økte temperaturene har blant annet påvirket vekstsesongens lengde, trekkfuglenes ankomst og insektenes livssyklus. Forekomsten av dyreplankton i havområdene våre har endret seg. Også fisk har trukket mot nord som en følge av varmere vann.

Spørsmålet var hvordan en død liten guppy kan gjøre noe skade i norske vann og vassdrag, siden den ble trukket ned i do etter avliving ved koking?
Den bærer jo ikke mere smitterisiko med seg enn de hundrevis av literne med vann jeg bytter hver måned - begge deler går samme veien; altså ned i kloakken.

Tror du ikke vannbyttene du gjør på en flokk vf diskus i et karantene-kar, som er smekkfulle av parasitter, er mere smittefarlig enn en kokt guppy?

Hvis du spør hvor stor sjanse det for at at en kokt guppy eller for den sak skyld en kokt hvilken som helst annen fisk har for å spre uønskede fremmede organismer til den norske fauna er vel svare >0%.

Spør du om en skal bruke det offentlig kloakksystemet til å kvitte seg med fisk eller andre dyr, eller annet organisk avfall er vel svaret nei.

Om farene med å skifte vann uten å behandle dette på en forsvarlig måte er dette helt klart tilstede, men sannsynligvis i liten grad.

Du har et helt klart poeng at det er en risiko forbundet med både å kaste organisk avfall og skittent akvarievann i kloakken. Men det er mye enklere å ta denne lille guppy'en i matsøpla enn det ville være f eks å UV eller O3 behandle gråvannet fra akvarium.

Det er sjelden at det å gjøre to feile handlinger blir til en rett handling. Så derfor skift vann, men kast ikke fisk i kloakken.

Men siden det ikke er lovt å avlive fiske ved å skolde dem, er det vel en søkt problemstilling at noen etter avliving skulle koke fisken for å kaste dem do? Da er det vel mye enklere å kaste fisken i matsøppla?

Nils Vollstad

Det er ikke noen lover som direkte regulerer utslipp fra akvarier, ...

Det er ikke noen lover som direkte regulerer utslipp fra private ("ikke-kommersielle") akvarier

mona o

Spørsmålet var hvordan en død liten guppy kan gjøre noe skade i norske vann og vassdrag, siden den ble trukket ned i do etter avliving ved koking?

Sikkert ingen, men død fisk er et dødt kjæledyr og er pr. definisjon risikoavfall/miljøfarlig avfall.
Jeg tviler likevel på at en guppy død av hvitprikk utgjør en stor risiko.
De fleste kommuner har [URL=http://politikk.klepp.kommune.no/rogaland/klepp/kleppk/k2pub.nsf/viewAttachments/C1256C3200369B24C125722200539A74/$FILE/060000043008.pdf]forbud mot [/URL]å legge slikt i avfallsbeholderen.

Nils Vollstad

Spør du om en skal bruke det offentlig kloakksystemet til å kvitte seg med fisk eller andre dyr, [B]eller annet organisk avfall[/B] er vel svaret nei.

Organisk avfall, Nils, det trekkes ned i do daglig over hele verden
Tiss og bæsj.

Men jeg skjønner poenget ditt. Jeg skal la småfiskene få en verdig begravelse i tørt papir i fremtiden Jeg har kompostbinge, og jeg har søppelkasse. Er disse godkjente til å ta i mot en død fisk ? Og helst et realistisk svar.... ingen akvarister kommer til å dra og levere død akvariefisk på spesialmottak for spesialavfall, i tilfelle det finnes en lovtekst for sånt.

Det var en viktig presisering, Loomis, private ("ikke-kommersielle") akvarier.

Som Loomis er inne på Mona finnes det forskjellige regler i ulike kommuner vedrørende behandling av døde dyr. Men om definisjon av "dyr" her også gjelder fisk som i dyrevernloven, vet jeg faktisk ikke. Jeg kan ikke i farten komme på noen som har problematisert mindre mengder død akvariefisk i privat avfall, men som sagt her er jeg på tynn is.

Når det derimot gjelder kommersielle aktører er det selvfølgelig en helt annen sak!

Ja, kommersielle aktører har sikkert et ganske stort lov- og regelverk å forholde seg til. Men siden dette er en tråd "oss amatør-akvarister i mellom" så tenkte jeg mer i de baner da. Ingen vits å trekke inn hva som gjelder for kommersielle aktører.

For å si det sånn; hva gjør du selv med en f.eks. en død diskus? Pakker du den ned i en vanlig søppelpose?
Avfall i den vanlige søppelen blir vel brent/destruert?

Enten i hjemmekompsten eller i matavfallet.

Jeg har ikke noen link til kilde, siden det var ei vanlig, gammeldags bok jeg leste det i, men det er nå så godt som bevist at fisker føler smerte på (nesten) samme måte som mennesker og andre pattedyr gjør.

De utsatte diverse fisker for smerte og observerte oppførselen deres, og de viser samme oppførsel når de utsettes for smerte som andre høyerestående dyr, og i tillegg har de kikket på hjernene deres og funnet ut at smertereseptorene er nesten identiske til menneskers smertereseptorer.

Pga det har jeg blitt helt imot fiske med krok, jeg ville ikke stukket en krok gjennom munnviken til en katt eller et menneske eller andre dyr vi har, og derfor synes jeg ikke man skal gjøre det mot fisk heller.

At nordmenn mener at fisker ikke kan føle smerte overrasker meg ikke, for jeg vet mange nordmenn som mener at også katter og hunder ikke føler smerte på samme måte som mennesker, og at de nærmest er for roboter å regne, uten noe avansert følelsesliv, men det er jo nå bevist at de er i stand til å føle mange ting som man tidligere trodde kun mennesker og menneskeaper kunne føle. Til sammenligning har jeg aldri møtt den holdningen blant australiere, så jeg vil påstå at nordmenn henger litt etter når det gjelder sitt syn på dyr.

Det var en smule utenom tema da, men så at det ble nevnt tidligere om fisker kan føle smerte eller ikke.

Australia og dyrevelferd er da ikke så rosenrødt sammensatt som du tydeligvis innbiller deg, Marianne.?

Mvjnz

At nordmenn mener at fisker ikke kan føle smerte overrasker meg ikke, for jeg vet mange nordmenn som mener at også katter og hunder ikke føler smerte på samme måte som mennesker, og at de nærmest er for roboter å regne, uten noe avansert følelsesliv, men det er jo nå bevist at de er i stand til å føle mange ting som man tidligere trodde kun mennesker og menneskeaper kunne føle. Til sammenligning har jeg aldri møtt den holdningen blant australiere, så jeg vil påstå at nordmenn henger litt etter når det gjelder sitt syn på dyr.

Med mindre du har en link til kilde for dette, så skal du være forsiktig å antyde slike ting. Det er få land der det forskes på så mye på velferd hos dyr, både oppdrettsfisk, selskapsdyr og produksjonsdyr. Og som Donald sier, Australia er ikke akkurat rosenrødt.

Dette har jeg nå studert i flere år, og har i den forbindelse også sammenlignet med flere andre land.

Eneste jeg har notert meg, og vil se videre på er faktisk velferd på akvariefisk.

Mvjnz

At nordmenn mener at fisker ikke kan føle smerte overrasker meg ikke, ...

Hvis du mener de 5 % som Nils nevner så er det likevel 95 % som mener noe annet. (Tallene jeg har sett er at 3 % mener at fisk ikke føler smerte. Undesøkelsen gjelder oppdrettsfisk, men fisk er vel fisk.)

Australia er et av landene hvor "Catch and release" er mest utbredt. 20 prosent av befolkningen driver sportsfiske med krok.
Her står det at mellom 50 og 80 % av tre populære arter blir sluppet fri.
Bakgrunnen for dette er å bevare artene.
Det er selvfølgelig fint å sørge for at artene ikke blir utryddet, men man kan jo spørre seg hva som er viktigst. Skal det være en menneskerett å fiske en art som ikke tåler så stor beskatning? Og da bare for moro skyld.
Oppfatningen av at fisk ikke føler særlig smerte er tydeligvis utbredt i Australia også.

Siljee

Det er få land der det forskes på så mye på velferd hos dyr, både oppdrettsfisk, selskapsdyr og produksjonsdyr.

Et eksempel på at Norge kan være et foregangsland når det gjelder f.eks. hund er kupering.
Kupering av kosmetiske årsaker ble forbudt i Norge i 1988.
I Australia var dette tillatt fram til 2004.

Når det gjelder mere lek med prosenter så kan man lese her at 93 % av den norske befollkningen mener at hunder har følelser som evnen til å føle smerte, vantrivsel, tilfredshet, glede osv.

Dette blir OT med tanke på diskusjonen om fisk, smerte og avliving, men det er vel interessant allikevel ettersom hund har kommet inn i debatten.