milo
Kopierer et innlegg fra Svein A. Fosså fra en gruppe på FB. Her forteller han litt om salt.
Med salt mener jeg enhver kjemisk forbindelse hvor atomene har dannet ioner og er knyttet til hverandre ved ionebinding. KH og GH er mål på konsentrasjonen av ulike salter, men du har helt rett i at vanlig koksalt (Natriumklorid - NaCl) IKKE er blant disse.
Her må vi holde tungen rett i munnen:
SALTER er svært viktige for alle levende organismer, men KOKSALT er ikke spesielt viktig for de fleste ferskvannsfisk, og direkte skadelig for noen.
Når jeg først skulle siteres i denne tråden, hadde det vært hyggelig om essensen i det jeg skrev på den aktuelle FB-tråden hadde blitt tatt med, spesielt siden det direkte knytter opp mot det som ellers diskuteres her.
Jeg tillater meg derfor å gjengi starten på mine kommentarer fra FB:
---------------
Nesten uansett hvor man drar i tropene vil man finne at det er flere salter i vannet enn hva som er vanlig i norsk, bløtt og saltfattig overflatevann - som er det de fleste av oss får fra vannverkene. Det er derfor ofte aktuelt å tilføre salter i en eller annen form, og da er måling av hvor mye man må tilsette/har tilsatt viktig.
Totalmengden av salter måler man lettest ved elektronisk å måle vannets ledningsevne eller konduktivitet, altså i praksis måles vannets evne til å lede elektrisitet, og man får et måleresultat som langt på vei indikerer summen av alle organiske og uorganiske stoffer som er løst i vannet. Selv om dette kan være en interessant sak for akvarister som liker avansert teknikk og matematiske beregninger, og til og med nyttig for dem som jobber med ekstremt sensitive organismer, har det nok mer teoretisk interesse for de fleste akvarieeiere. Det er vel derfor også at ledningsevne-målere aldri har blitt standard-hyllevare i zoobutikker.
I praksis holder det i bøtter og spann for vanlige akvarister å forholde seg til karbonathardhet (KH) og totalhardhet (GH), som oppgis i °dH og kan måles med enkle dråpetester. Erfaring viser at det er vanskelig nok å sette seg inn i for de fleste.
I Norge er ofte både KH og GH tilnærmet lik 0 °dH, mens det er sjelden det er mindre enn 1-2 °dH i selv de aller bløteste vannene i f.eks. Sør-Amerika.
KH er et mål på karbonater og bikarbonater i vannet. Det er disse som utgjør den viktigste bufferen for pH (surhet) i vannet, og endring av KH vil derfor påvirke pH. Desto høyere KH, desto høyere pH. Det er derfor karbonater og bikarbonater som er den vanligste ingrediensen i pH-buffere / pH+.
GH er derimot et mål på magnesium og kalsium i vannet. Uansett hvor mye magnesium- og kalsiumsalter man tilsetter vannet vil det IKKE påvirke pH (medmindre saltene er karbonater/bikarbonater - som f.eks. kalsiumbikarbonat). Det er derfor magnesium og kalsiumsalter UTEN karbonater/bikarbonater som er den typiske ingrediensen i GH-salter / GH+. Det kan f.eks. være kalsiumsulfat og magnesiumsulfat.
Hos mindre erfarne akvarister, hvor det er vanskelig eller uaktuelt å justere pH med CO2-tilførsel, er det vanligvis tryggere å justere opp GH enn KH. Når du da tilfører magnesium/kalsium-salter for å heve GH oppnår du at osmosetrykket på fisken blir lavere, og den stresses mindre.
Det er nesten alltid tryggere å holde fisk i for hardt vann enn for bløtt. Når akvarielitteraturen har så voldsomt fokus på farene ved hardt vann henger det sammen med at man i andre europeiske land (ikke minst Tyskland) har problemer med ekstremt hardt vann (derfor skrives det også om behov for fjerning av kalk i kaffetraktere og oppvaskmaskiner i disse landene). I Norge er hardheten tilnærmet null de fleste steder.
--------------
Med hilsen
Svein A. Fosså
