...når 50% av innholdet i fryseboksen i kjøleskapet er mat til kulefisk og discus.
...når 90 % av innholdet i grønnsaksskuffen i samme kjøleskap er mat til sugemaller.
...når selv din egen far, som er pensjonert naturfaglærer, er veldig lei av at du prater fisk, kjemi (i forbindelse med fiskehold), fysikk (i forbindelse med fiskehold), biologi, teknikk osv. Altså alt det som måtte glede en naturfaglærer å høre at datteren intersserer seg for (på den annen side så har han aldri skjønt at det kan være spennende å drive med akvarier, og jeg skjønner meg ikke på han. Han syntes det var fryktelig moro at vi som små fanget vannlevende skapninger (frosk, rompetroll, salamandre, insektslarver osv, og puttet i ei bøtte. Men å gjøre det samme, og kalle det akvarium, da er det som om han synes det har raknet for andre mennesker...noe han vel strengt tatt har ganske rett i...)
...når du for n-te gang forsøker å overbevise foredrene dine om at det er spennede og interessant, noe de aldri kommer til å synes, og du for n-te gang mislykkes. Og likevel så fortsetter man å forsøke å få opp entusiasmen deres. Det er et dødsdømt prosjekt før man egentlig startet med det.
...når man UANSETT hvor hardt man konsentrerer seg om det, ikke greier å la være å føre samtalen inn på fisk, uansett om hva samtalen egentlig dreide seg om. Enhver samtale ender alltid med fisk. Unntak finnes ikke.
...når man på hele turen fra Askim til Vikhamar (9 timers kjøretur) sitter og humrer over ting man har lest på Akvaforum.
...når hver gang man passerer Kløfta på vei nordover til sine foreldre, tenker: "Hehehe! Nå må jeg passe på så jeg ikke tar av i dette krysset av gammel vane." (veien til Aquamanias).
Inger Anne (på lynbesøk fra ferien sin)
