De fleste vet forskjell på bilforhandler (der man kjøper biler) og kjøreskole (der man lærer å kjøre bil).

Samme med musikkbutikk og musikkskole. Prøver du å få deg en musikkutdanning på en musikkbutikk, blir de nok fort lei av deg og kaster deg ut. Men det er nok få som prøver. I stedet går de på folkehøgskole, musikklinje, eller tar seg noen timer hos en privat musikklærer.

I sportsbutikken får man kjøpt mye rart av utstyr, men ingen møter vel opp der med forventninger om å få en personlig trener, eller trene på butikken? De fleste går vel til idrettshallen eller et treningsstudio for å gjøre denslags.

I interiørbutikken kjøper man maling, sparkel, fliser, og denslags. Å bruke kost og rull, hammer, sag, sparkel og skrujern lærer man seg derimot andre steder. Folk kjøper interiørblader i fleng for å lære hvordan man legger fliser og matcher farger.

Så hvorfor er det så mange som ser ut til å tro at alt som skal til for å lære akvaristikk, er å lytte til det en tenåring (som kanskje bare er interessert i marsvin eller hunder) lirer av seg i forbifarta mens han/hun egentlig er mest opptatt med å putte fiskene man har kjøpt oppi en pose?

Fordi man skal kunne forvente at når man går inn i en dyrebutikk og kjøper fisk, så kan den ansatte som hjelper deg grunnleggende informasjon ang. hold av dyret. Om ikke, kan man i det minste forvente at den ansatte er ærlig nok til å si at de ikke er helt kjent med fiskehold, men evt. kan finne informasjon for deg.

Jeg siterer forbrukerkjøpsloven:

§15 - Tingens Egenskaper
Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.
c) passe for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, hvis selgeren har akseptert dette formålet eller forbrukeren ellers har hatt rimelig grunn til å bygge på selgerens sakkunnskap og vurdering

§ 16. Mangel
Tingen har en mangel dersom
b) selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet

Du skal som forbruker kunne forvente at selgeren har kunnskapen nødvendig for å selge deg dette produktet. Gir de deg feil informasjon har du full rett til å reklamere. Det er så synd at det går utover fiskene når feilinformasjon blir gitt. Jeg tror forbrukere bør være flinkere å reklamere på denne type feil og, og ikke bare godta at "jaja, noen fisker dør, det er sånt som skjer". Tar vi ikke opp saken, blir butikkene aldri bedre på emnet.

Hovedproblemet er ikke tenåringen som jobber i butikken, men ledelsen i butikken / kjeden som ikke gir tilstrekkelig opplæringen innenfor emnet til sine ansatte.

Interessant, men også interessante forskjeller mellom bransjene. Jeg ser ikke for meg at noen som skal selge meg en gressklipper vil lire av seg at "denne kan brukes både inne og ute", eller at noen selger meg en sofa mens de forsikrer meg om at den vil gi meg både 3D og surround bare jeg husker å fylle blyfri diesel på den?

Tro om det er noen grunn til at ansatte i akvariebutikker føler et større press enn i andre bransjer til å "si noe", selv om mange av dem åpenbart ikke aner hva de selger, og dermed gir tilsvarende idiotiske råd?

Hvis jeg stiller tekniske spørsmål om en TV i butikken, får jeg vanligvis enten et fornuftig svar, eller et unnskyldende smil og beskjed om å lese bruksanvisningen når jeg kommer hjem.

Jeg undres bare over hvor det begynner; Har kunden andre forventninger når de går inn i en zoobutikk enn når de går inn i andre butikker (og i så fall hvorfor?), eller er det de som jobber der som har et annet utgangspunkt enn andre butikkansatte?

Jeg innser at det kanskje blir et slags høna-eller-egget-spørsmål, men jeg er vel ikke den eneste som bryr hodet mitt med denslags ... eller kanskje er jeg nettopp det? :S

Hovedproblemet er at mange kunder behandler fisk som en forbruksvare og ikke ett levende vesen.

Man bør skaffe seg kunnskap om dyr man skaffer seg før handelen skjer.

Som fiskeselger har man opplevd litt av hvært

Jeg forteller selvfølgelig litt om fisken jeg selger, jeg spør bestandig om karrets str, og andre fisker de har og hvor lenge karret har vært i drift. Noen ganger sender jeg heller kundene hjem med en plante og en vanntest, noen fiskeposer til å komme tilbake med "malawien" de har kjøpt i en annen butikk, før de får stimen med neontetra av meg. Men det ER mange fiskeselgere som ikke har kunskap, og det er synd. Men jeg mener kundene BØR lære seg litt akvariekunskap før de kjøper akvarie. Det er tross alt levende dyr de skal holde.

Man bruker ofte veldig lang tid på nybegynnere enn andre kunder, de fleste gangene sender jeg med dem en link hit, slik at jeg også kan fokusere på andre kunder som vet hva de skal ha.

Kampfisk

Jeg undres bare over hvor det begynner; Har kunden andre forventninger når de går inn i en zoobutikk enn når de går inn i andre butikker (og i så fall hvorfor?), eller er det de som jobber der som har et annet utgangspunkt enn andre butikkansatte?

Det er mange inpulskjøp på akvarier, det begynner ofte med noen som bare skal titte, de lurer på om det er vanskelig å ha akvarie, så begynner man å fortelle, hjelpe dem i gang osv..
Det er få som faktisk kjøper boken før akvariet, eller går på internett først.

Det å veilede nybegynnere hører til jobben, de fleste butikker bør ha en fiskeansvarlig som har gått ett evt kurs først... syntes nå jeg iallefall.

Jeg tviler ikke på at du gir kundene fornuftige svar. Du har jo peiling.

Og det er klart at vi ikke leser mange "Kunden sa at ..."-historier fra akvariebutikk-folk her på Akvarforum. Det blir naturligvis sterk overvekt av "De på butikken sa at ..."-historier. Skjønt jeg har overhørt mye rart i akvariebutikker selv. Mye feil som blir sagt mellom kundene, men også en del feil og unøyaktig fra ekspeditør til kunde, spesielt i akvariebutikkene på store kjøpesenter hvor marginene antakelig er smalest og kompetansen åpenbart lavest (ingen regler uten unntak dog).

Men jeg har en mistanke om i hvert fall én av mekanismene som driver dette.

Hvis en kunde kjøper en mobiltelefon og får feil informasjon, så virker kanskje ikke telefonen slik som kunden forventer. Kunden blir da misfornøyd, går til butikken, og klager.

Hvis en kunde kjøper en fisk og får feil informasjon, så dauer kanskje fisken eller blir syk. Kunden blir da skamfull, går til butikken og kjøper medisin eller ny fisk for å prøve på nytt.

Med flaks går han/hun kanskje også på AF og klager over butikken. Jeg sier "flaks" fordi vedkommende da har sjansen til å lære noe.

Det hadde også vært interessant (men neppe hyggelig) å vite hvor mange som ikke lærer, men som går tilbake til butikken hver måned for å få "påfyll" av fisk igjen, etter hvert som de stryker med.

Kampfisk

Hvis jeg stiller tekniske spørsmål om en TV i butikken, får jeg vanligvis enten et fornuftig svar, eller et unnskyldende smil og beskjed om å lese bruksanvisningen når jeg kommer hjem.

Jeg tror, til tross for hva ofte avisene har skrevet, at elektronikkbutikker har vært bedre på opplæring av sine ansatte. Elektrokjedene har ansatte som er ansatt for en spesifikk avdeling. Hvitevareselgere hjelper deg ikke med TV, for de har ikke fått noe opplæring der, men hjelper deg heller med å finne en ansatt som kan TV. På den måten sørger man for at man har ansatte som er spesialisert på en spesifikk produktgruppe, og ikke kan litt om alt.

Men slike butikker har gjerne mer kunder innom butikken, og har råd til å ha ansatte på hver avdeling, morgen og kveld. Dyrebutikker har gjerne en ansatt som skal stå alene i butikken hele kvelden, og jeg kan forstå at det ikke kan forventes at den ansatte skal kunne alt om alle dyr. Det er jo utrolig mye forskjellig informasjon du skal lære om de forskjellige fiskene, så hvis du ikke er veldig interessert i fisk, så er det vanskelig å lære seg dette.

Men som E-Dahl sier, man bør ikke bare skaffe seg kunnskap om dyr før man kjøper dem inn. Det er nok i mot loven. Men sånn sett er det i mot loven å la kunder kjøpe dyr hvis den ansatte føler at kunden ikke kan tilstrekkelig om hold av det:

Lov om Dyrevelferd
§ 6. Kompetanse og ansvar
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

kilde

Kampfisk

Det hadde også vært interessant (men neppe hyggelig) å vite hvor mange som ikke lærer, men som går tilbake til butikken hver måned for å få "påfyll" av fisk igjen, etter hvert som de stryker med.

Disse kundene er nok ikke her på forum, de vil ikke lære. Fisk er forbruksvare, er bare å skylle dem ned i do når man går lei, eller når de dør. Dette skjer vel mere på kjedebutikker der også kompetansen er lavest i forhold til private butikker som ofte er drevet av folk som er engasjerte i hobbyen.

Jeg har nektet kunder å kjøpe fisk ja, men det er heldigvis langt mellom hvær gang.

Interessante sammenligninger Kampfisk, men det halter noe. Jeg har jobbet som selger og markedssjef i mange forskjellige bransjer, både til sluttbrukere og til industri, i Norge og på 4 kontinenter fra 1966 til 2008. Mantraet vi fikk innpodet som nye selgere av kontormaskiner midt på 1960-tallet var: spør, spør, spør. Dvs. det viktigste selger kunne gjøre var å finne kundens reelle behov før man kunne selge ham/henne noe.
Dessuten selvsagt når et salg var i boks, veilede kunden i riktig bruk av produktet. Fikk jeg spørsmål jeg ikke kunne svare på, var det en selvfølge å si at ”det kan jeg dessverre ikke svare på, men jeg skal undersøke det g ringe deg senere i dag eller i morgen.” Når hørte noen det i dyrebutikken?

Det jeg oppfatter mangler i mange dyrebutikker (og i svært mange andre butikker!) er to ting: kunnskap om salg og kunnskap om det de selger. Det er helt tragisk at de ansatte (eller innehaver for den del) ikke benytter den strålende anledningen det er når kunden faktisk kommer inn i butikken og derved gir et solid kjøpssignal. Tenk bare på hvor mange reklamekroner detaljhandelen (kanskje særlig bilbransjen) bruker for å få kundene inn i butikken. Med mer kunnskap om salg, kunne man kanskje selge til 50 eller 100% flere kunder, istedenfor å høre: ”jeg skal tenke på det”. Normalt en tapt salgsmulighet.

Varekunnskap. Når man har solgt et produkt, har man selvsagt et ansvar for at kunden bruker det riktig. Det du som forretningsdrivende blir rik av, er ikke engangssalg, men gjensalg! Da får du betalt for investeringen du har gjort i reklame, utstilling etc. Gjensalg får du normalt når kunden er fornøyd med den totale opplevelsen. Det behøver ikke ta all verdens tid å gi en nybegynner de riktige rådene, både hva man skal gjøre og hva man ikke skal gjøre. Kundens kunnskapsnivå har man jo kartlagt allerede i den første fasen av salget, der man finner behovet!

I tillegg kommer selvsagt det etiske aspektet når man selger levende vesener, der har både selger og kjøper et ansvar, men når det er åpenbart at kunden er blank, må selger ta en større del av dette ansvaret. Det går faktisk også an å si nei takk til et salg hvis man mener det er det riktige å gjøre.

Når alt dette er sagt, må jeg selvsagt tilføye at manglende opplæring av de ansatte er innehavers fulle ansvar. Det nytter ikke å gjemme seg bak at ”det er jo skoleungdom”, de har krav på å bli satt i stand til å gjøre en god jobb. Det motsatte vil hele Norge tape på idet mange unge da vil komme ut i arbeidslivet med helt feil forestillinger om hva som kreves.

Det er svært vanskelig å finne gode butikkmedarbeidere til en dyrebutikk. Man skal ikke bare kunne fisk og akvarie, tekniske løsninger, innredning, foring, oppdrett, osv man skal faktisk også kunne handtere kunder!

Det nytter liksom ikke å få den flinke akvaristen til å begynne å jobbe når han/hun er livredd kundene.

Den ballansegangen det er å handtere kunder som bestandig har rett, når de har feil og ta hennsyn til dyrenes ve og vel er ikke enkelt for en person som ikke er god til å prate for seg, har god kunskap om tema, og diplomatisk.

En annen ting er at dyktige akvarister som begynner som butikkmedarbeidere ofte forsvinner fra miljøet etter kort tid. De går rett og slett lei av hobbyen når det blir til en jobb.

Man skulle ha hatt en akvarieskole i Norge for butikkmedarbeidere, der man hadde blitt opplært i både fisk, dyr og kundebehandling.


Jeg tror de har dette i Sverige?

For å ta litt fra både kundesiden og selgersiden....

En kunde kommer inn i en bilbutikk : Jeg skal ha en bil... "Javel, det kan vi da ordne, hva slags bil tenkte du på?" - En blå en....

-Jeg skulle hatt en sykkel jeg.... "Selfølgelig skal vi finne en sykkel til deg, hva slags er du ute etter?" -En sykkel... En sånn der sykkel....

Eller fra dyrebutikk : Jeg skulle hatt en fugl jeg... "Jaa, hva slags fugl da? Vi har mange forskjellige her vi... " -En som sier kvittkvirrevitt, vil jeg ha....

Det er ikke mange kunder som kommer inn for å handle på den måten der, MEN..... Når det gjelder fisk og akvariekjøp, da er de sånn.... Merkelig det der....

Jeg kommer inn i en bilbutikk....
-Jeg skulle sett på en bil jeg... "Ja, da har vi denne... Den har 4 hjul, og jeg tror det der heter panser...."

Sportsbutikk : Jeg skulle sett på noen gode treningsfotballer til laget jeg... "Jada, vi har denne.. Den er bra serr'u... Den er rund....."

-Jeg skulle hatt meg en ny sykkel jeg... "Jaa... Denne f.eks.... Den har faktisk 2 hjul den.... Og noe som heter styre...."

Ville noen av dere handlet hvis selgeren/den ansatte var slik som i eksemplene? Eller ville dere gått et annet sted, hvor de kunne det de solgte....

I begge disse framstillingene har faktisk kunden et ansvar.... Selv om selgeren er totalt idiot på det han selger, så har kjøperen et ansvar for å sette seg inn i ting han også....

E-Dahl

Det er svært vanskelig å finne gode butikkmedarbeidere til en dyrebutikk. Man skal ikke bare kunne fisk og akvarie, tekniske løsninger, innredning, foring, oppdrett, osv man skal faktisk også kunne handtere kunder!

Det er idealsituasjonen du beskriver her Elisabeth. Det hadde selvsagt vært fantastisk om de fleste butikkene var slik. Det som er den reelle situasjonen svært mange steder, etter innleggene her på AF å dømme, er imidlertid at man nærmest ikke kan noe som helst. Da er det bedre å si at "dessverre, akvariefisk vet jeg lite om, jeg er bedre på gnagere, eller fugler, eller...., men jeg kan anbefale et nettsted som heter Akvaforum, her er web adressen dit.
Om du kjøper et akvarium nå og tar det med hjem og fyller sand og vann i det, kan du finne mye info om oppstart, hjelp til valg av riktig fisk osv på AF og så kan du komme tilbake om et par uker for å kjøpe planter og litt rekvisita. Det er lurt å ta det lansomt i starfasen."

Såpass burde de fleste kunne tilegne seg, istedenfor å gi råd som garantert fører til fiskedød og elendighet. Jeg er en kunde som ville satt pris på å bli møtt slik, dersom det beste ikke er mulig, nemlig godt salgsarbeid og god rådgvining. Jeg vet at det finnes mange flere.

En løsning på problemet med dårlig kunnskap hos butikkannsatte som selger akvariefisk m.m. er om AKVAFORUM lager en flyer å gir ut til butikkene som kan deles ut, der det linkes til akvarieskolen her og kanskje den lokale akvarieklubben. Kanskje dette kan gjøres i ett samarbeid?

Da vil nybegynnerne få den hjelpen de behøver, akvaforum langt flere medlemmer og mere akvtivitet, flere sponsorer, akvarieklubbene flere medlemmer og mere aktivitet, og ikke minst blir butikkmedarbeiderne enten opplært av kundene (som til slutt vet langt mere enn de annsatte om fiskene de selger) eller så må butikkmedarbeiderne også lære seg mere på annen måte, enten via bøker, akvarieklubben, eller internett.

Bare en tanke...