Lurer litt på hva folk her inne tenker om det?
Det er jo en debatt som kjøres mange steder.
Selv klarer jeg ikke fatte og begripe hvordan enkelte mødre (for det er mødrene som er verst!) driver å legger ut bilder flere ganger om dagen av ungene sine slik at de omlag 800-900 "vennene" deres kan få se.
De kjenner kanskje bare en håndfull av de som får tilgang til bildene de legger ut..
Jeg har slektninger som har dokumentert barnas oppvekst daglig i flere år på facebook - helt fra dagen ungene kom til verden.
Ikke bare blir jeg drit lei av å lese om ungene hver forbannede dag - det som plager meg er at de tilsynelatende ikke tenker på at det ikke bare er bestevennene som får se alt de legger ut. Selv om profilen er "privat".

Jeg skjønner jo at de blir stolte når ungen får sin første tann, lærer seg å gå, sier mamma for første gang osv, men er det så lurt å legge alt ut på facebook?
Glemmer folk at det å laste opp ett bilde på Facebook faktisk ikke er det samme som å lime inn ett bilde i ett fotoalbum hjemme å vise til sine nærmeste?

Hadde en bekjent som drev å la ut bilder av poden sin veldig ofte. Dette var ei dame jeg vokste opp med og ikke hadde sett på mange år siden hun hadde flyttet over dammen. Jeg hadde ikke ant hvordan ungen hennes så ut hadde det ikke vært for alle bildene på facebook. Den ungen tar jeg igjen tvert på gata dersom jeg ser han. Jeg har aldri snakket med ungen, likevel føler jeg at jeg vet alt om han takket være morens overdrevne deling på facebook.
Denne dama la forøvrig ut ett bilde av ungen som løp naken rundt i stua (tipper han var rundt 4 år ellerno) for noen år tilbake. Da tok jeg kontakt med henne og ba henne kanskje tenke seg litt om. Hun hadde 1200 venner på facebook som fikk æren av å beskue den stakkars ungen som sikkert ikke aner hva facebook er for noe en gang.
Fikk streng beskjed om å passe mine egne saker..
Tenkte at "jaja, da får bildet bare bli screencappa og delt i de tvilsomme hjørner av internett. Kanskje han finner igjen bildet sitt om 10 år også.."

Er det flere enn meg som reagerer på dette?
Eventuelt til de som er av typen som dokumenterer barnas oppvekst på denne måten, hva tenker dere når dere får "kritikk" for å gjøre nettopp dette?

Facebook, Instagram, SnapChat og lignende er en pest og en plage! Har slettet meg Facebook med god samvittighet - de jeg vil ha kontakt med vet jeg hvor bor/har telefonnummeret lett tilgjengelig! Det å være sosial har ikke samme betegnelse i 2013 som det hadde i 1993, eller til og med 2003...

Hjertens enig med TS. Er selv på facebook, men som jeg skriver der: "Jeg er ikke her for å samle venner, men fordi det er et krav fra enkelte debattfora. Når venneforespørsler ikke blir besvart, er det derfor ikke noe personlig bak." Eller noe sånt, det er lenge siden jeg var innom. Èn venn, tidligere kollega fra Finland som er meget miljøbevisst og av og til poster noe på et forståelig språk. Alle andre blir avslått eller ikke besvart.

Man kan, så vidt jeg vet, koble ut e-postvarsling om nye poster. Det hjelper selvsagt ikke på hovedproblemet du tar opp, men man slipper i et hvert fall alle komplett uinteressante meldinger.

Må jo bare si meg enig i trådskriver,synes det blir litt for mye privatliv som blir offentliggjort. nå til dags.
Selv oppgir jeg ikke navn på barna mine eller hunden for den saks skyld på forumene,men nå er jo jeg kanskje litt vel forsiktig da

Kunne på en måte tenkt meg å bli medlem på facebook pga. div. foraer og diskusjonssider,men dette med å skulle si nei til venneforespørsler gjør at jeg verger meg for dette. Har ikke behov for ørten "venner" ,har nok med interesseforumene mine.

Det er jo helt opp til en selv hva man velger å motta varsler om, og hvem man velger at skal få se ting....

Men på generell basis er jeg fullt ut enig i at man skal være forsiktig med hva man legger ut i forbindelse med barn.

Folk legger ut en del detaljer om seg selv, sin familie og sine rutiner...ikke alltid så lurt, nei. For eksempel å bekjentgjøre for alle at nå drar man på ferie og blir borte i tre uker. Har man da en relativt åpen profil på FB, så er det jo en invitasjon til innbrudd. Og som TS sier...nakne barn er interessant for enkelte.
Syns sosiale medier er fint, jeg...men tror det er viktig å være restriktiv med hvem som kan se personlig info. Og man velger jo selv hvilke profiler man gidder å følge med på. Personlig sier jeg ofte nei til venneforespørsler, det kommer slike fra bekjente av bekjente...mennesker jeg ikke har noe kontakt med eller interesse av. Holder meg til familie, kolleger, nære venner og folk med felles interesser/hobbyer. Har aldri forstått dette maset med å ha flest mulig "venner"...

Absolutt enig ang dette med bilder av ungene sine på facebook. Et og annet "feriebilde" eller slikt føles ikke som et overtramp - men det finnes foreldre, spesielt mødre som på død og liv skal dele alt, og da mener jeg ALT! Vennina mi kom over en videofilm en av hennes "fb venner" hadde lagt ut av datra si, der hun kledde seg naken i stua. Tipper ungen var vel en fire år kanskje. Og for oss normale mennesker er det jo ikke ungen som er "drøy" eller provoserende, men at foreldre legger dette ut på facebook. I dette tilfellet hadde personen rundt tusen venner. Det er rimelig sjukt å tenke på.

Ikke bare fordi det er et groteskt ovetramp og misbruk av "makten" man har som foreldre, men barn lager seg jo facebookprofiler også nå tildags.
Så om seks år kanskje, så lager denne ungen seg en facebookprofil, og har allerede tonnevis av bilder av seg selv, nakenbilder, og diverse liggende på "mammas facebook."

Jeg synes det er helt amøbe å ikke tenke lengre enn "neii men det er jo bare gøy!" NEI. det er det ikke. Ikke for noen. Ingen syns det er "gøy" med tusenvis av bilder av en uvitende unge på facebook/instragram osv. Jeg syns heller ikke det er noe morsomt med folk som skal skrive statuser om hva ungene gjør hele tiden. Det er maktmisbruk i mine øyne og jeg blir skremt av at ikke foreldre forstår at å skrive om alle disse "pinlige" tingene blir feil. Greit, ungen forstår det ikke når de er 2 år - men folk rundt gjør, og facebook lagrer statuser i årevis. Det er uansett ikke rett. Vi skriver ikke om når bestemødrene våre væter sengene sine, vi skriver ikke om netthistorikken til 14åringene våre og da trenger vi vel ikke skrive om hva en toåring gjør med potta si.

Jeg satt forøvrig og leste litt på en blogg om dette for noen dager siden. Den er forsåvidt "morsom" men kanskje mest hoderystende, for det er tydeligvis mange der ute som får unger som er helt blåste i topplokket.

http://www.stfuparentsblog.com/

Jeg er veldig mye på Facebook, men jeg poster ikke bilder av barnet mitt i tide og utide. Det er aldri blitt postet noe som kan virke upassende, eller i fremtiden ville bli flaut e.l.

Må si at jeg egentlig synes det er veldig lite bilder av unger, iallefall på min FB vegg, og jeg har aldri sett et bilde som kan tolkes som flaut eller upassende heller. Ikke ses på som flaut av barnet selv om 15 år heller.... Det lille som er, er bare hyggelig.

Det er en person på vennelisten min som har over 1200 "venner" på lista si... hun legger vel til alle hun noengang har møtt i sitt liv Hun er typen som skravler i vei om alt mulig og ler og flirer støtt. Hun pleier å oppdatere med hva barnebarnet hennes finner på og hva morsomme ting hun kan si, spesielt når hun passer henne eller har barnet hos seg over helga osv.
Å skrive morsomme ting barnet sier gjør andre også, uten at posten følges av noe bilde, bare tekst om det morsomme som ble sagt. Det synes jeg bare er hyggelig, og jeg har dradd på smilebåndet mange ganger av det. Barn sier jo mye morsomt Det hender jeg også har postet det, hvis guttungen har sagt noe jeg måtte le eller smile av

Sønnen min er forøvrig 13 år (var 10 da jeg meldte meg inn og laget profil på Facebook), så perioden for søte babybilder og hyppige oppdateringer om alle de søte tingene han fant på som baby var forlengst forbi uansett Jeg tror jeg kan telle på en eller maks to henders fingre de gangene jeg har lagt ut bilde av han i løpet av disse tre årene, og da har jeg faktisk spurt han først om det er greit at jeg poster det på Facebook. Sier han nei, så er det nei.
Siden det er harmløse bilder jeg stort sett vil dele, så har han nesten alltid sagt ja til at jeg deler. Som f.eks. et bilde jeg har tatt av han og hundene sammen på et utkikkspunkt når vi var ute på tur i skogen. Jeg tror jeg tok et bilde av hodet hans som stakk opp av vannet i svømmebassenget i syden i fjor også, med dykkermaske på. Nesten umulig å se hvem det var uansett

Jeg poster mye oftere bilder av hundene mine, faktisk Det er det ingen som kan misbruke iallefall, og ingen som føler seg uthengt av!