Stmeld-nr-12-2002-2003

Etter å ha deltatt i mange spørsmål om dyrevernloven, og flere spørsmål om hvor stort akvarie, mange fisk, foring med levende fisk osv, kan kanskje denne stortingsmedlingen være med på belyse litt mere om hva lovgivere har tenkt:

St.meld. nr. 12
(2002-2003)
Om dyrehold og dyrevelferd
Tilråding fra Landbruksdepartementet av 13. desember 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)



6.2.25 Akvariefisk
Akvariefisk holdes både i private hjem og i offentlige bygg for hygge og pynt. Fisk er omfattet av dyrevernloven, men det er ikke utarbeidet forskrift eller retningslinjer for hold av akvariefisk.

6.2.25.1 Kort om biologi
Akvariefiskene omfatter et stort antall arter, først og fremst tropiske arter. De aller fleste er ferskvannsarter. Fiskene har ofte sterke farger, vakre mønstre og/eller spesiell form på kropp og finner. Biologi og atferd varierer mye mellom artene når det gjelder krav til temperatur og oksygentilførsel, sosiale behov (stimfisk eller ikke), aggressivitet, fôrbehov, villighet til å reprodusere, yngelpleie osv. Det kreves kunnskap for å sette sammen artene i et akvarium på en måte der predatoriske angrep eller annen aggresjon kan unngås.

6.2.25.2 Betydning
Opinion (2001) anslår at 61 000 husstander, eller 8 % av de som oppgir å ha familiedyr, har akvarium. De fleste, 84 % av husstandene, har kun ett akvarium. Totalt er antallet akvariefisk beregnet til ca. 750 000. I tillegg kommer akvarier i institusjoner og offentlige bygg. Beveggrunnen for privatpersoner for å anskaffe akvarium varierer fra en dyp fascinasjon over fiskenes biologi og det å skulle få et lite økosystem til å fungere, til å være et alternativt husdyr for allergikere.

6.2.25.3 Hold og stell
Akvariene varierer i størrelse og utforming fra beholdere på noen få liter til akvarier på mange hundre liter fullt utstyrt med tilleggsvarme og termostat, oksygentilførsel, filter, lys og rikt innhold av planter og skjulesteder. For oppbevaring over lengre tid bør man ikke anvende akvarier på mindre enn 60 liter. Et slikt akvarium vil være langt mer stabilt enn et mindre. Man må også ta hensyn til hvor plasskrevende den enkelte art er. Miljøet med planter, steiner o.a. kan enten etterligne de aktuelle artenes naturlige habitat eller primært være et bidrag til et vakkert helhetsinntrykk. Saltvannsakvarier krever spesielt utstyr og slike akvarier holdes vanligvis av spesielt interesserte akvarister.

De ulike fiskeartenes krav til miljø varierer og slett ikke alle arter er like egnet for uerfarne akvarister. Dyrebutikken vil kunne gi råd om oppstart og drift samt valg av arter, og det finnes et stort antall håndbøker om emnet. Det finnes også akvarieklubber for de interesserte.

Selv om det dekorative ofte er det primære med å ha et akvarium, opplever noen akvarister å få kontakt med individuelle fisker.

Fôr tilpasset ulike kategorier fisk kjøpes vanligvis i dyrebutikker. Overfôring kan være et problem, i og med at det går ut over vannkvaliteten om man ikke bytter vann ofte nok og ikke har et tilstrekkelig filtersystem.

6.2.25.4 Inngrep
Gjennom bevisst selektiv avl har mange unaturlige varianter av akvariefisk kommet til. Flere teknikker for å skape kunstige varianter benyttes, blant annet genetisk manipulasjon, innsprøyting av farge og klipping av finner. Det antas at inngrepene medfører økt dødelighet, i tillegg til at det er etisk forkastelig.

6.2.25.5 Fysisk helse og atferdsrelaterte problemer
Det finnes ingen oversikt over dødelighet hos akvariefisk. Ut fra det store antallet akvariefisk som meldes importert, må man likevel anta at dødeligheten generelt er meget høy. Spesielt kritiske faser er transport, blanding av fisk og oppstart av et akvarium. Vannkvaliteten er viktig for helsen, og påvirkes av bl.a. antall fisk, fôringsrutiner og kvalitet på renseutstyr. Soppinfeksjoner er relativt vanlig.

Aggresjon kan være et problem. Tetthet, sammensetning av arter og tilgang på skjulesteder kan påvirke aggresjon. Det er uvisst om et stimulifattig miljø, for eksempel en enkelt gullfisk i en liten glassbolle, kan forårsake stereotypier eller annen unormal atferd.

6.2.25.6 Avl, oppdrett og transport
De fleste akvariefisk som omsettes i Norge er importert. En del arter fanges inn fra vill tilstand, mens andre arter reproduserer villig i fangenskap. Ved avl på akvariefisk har man tatt vare på mutanter med avvikende kroppsfasong, også fisk med nedsatt funksjonsdyktighet. Blant annet kan svømmeevnen være sterkt redusert.

Transport er en kritisk fase. Transportavstanden kan bli meget lang og utvilsomt innebære en stresspåkjenning.

6.2.25.7 Avliving
Det finnes enkelte eksempler på at levende fisk er skylt ned i toalettet. For øvrig må en gå ut fra at sjuk eller overflødig fisk avlives på tilfredsstillende måte.
Utfordringer.
9.6.14 Andre familie- og hobbydyr
Det er i dag et totalforbud mot import og hold av fremmedartede (eksotiske) dyr, gitt i forskrift fra 1976. Reguleringen har først og fremst berørt krypdyr og amfibier. Fugler er ikke berørt av forbudet, og i praksis heller ikke de fleste eksotiske pattedyrene som var vanlige å holde som familiedyr da forbudet kom, som hamster, marsvin m.fl. Viltlovens bestemmelser setter også forbud mot en rekke arter. Det er i dag et sterkt påtrykk fra enkelte grupper om å liberalisere forbudet mot krypdyr, et forbud Norge er alene om å ha i Europa.

9.6.14.1 Oppsummering og vurdering
Familiedyr anskaffes av personer som i utgangspunktet er spesielt interessert i dyrene og gjerne vil stelle dem best mulig. Det viser seg imidlertid at dyrene ikke alltid får dekket sine behov og at deres velferd kan være dårlig. Det pekes særlig på følgende utfordringer:

Stort antall arter med svært ulike behov.

Tegn på mistrivsel og sjukdom hos dyrene kan være vanskelige å oppfatte.

Varierende kompetanse hos eierne.

Barn har ofte hovedansvar for dyret.

Dyrene holdes ofte i bur som sterkt innskrenker bevegelsesfriheten.

Sosiale dyr holdes ofte alene.

Formering skaper overskuddsdyr.

Trolig meget høy dødelighet hos akvariefisk.

Trolig stort omfang av smugling og ulovlig hold av eksotiske dyr, først og fremst krypdyr.

Det omsettes dyr som er fanget inn fra naturen.

Eiere av ulovlige dyr tør ikke oppsøke veterinær.

Flere av utfordringene er knyttet til mangelfull kunnskap. At barn har ansvaret for det daglige stell trenger ikke nødvendigvis innebære noe problem, så lenge en voksen fører oppsyn med det hele. Problemet ligger snarere i at enkelte barn mister interessen for dyret, som blir stående i buret sitt, uten sosial stimulering. Landbruksdepartementet har vurdert å innføre en nedre aldersgrense for kjøp av dyr, men har kommet til at dette neppe er et egnet virkemiddel for å løse problemet.

Det anses som problematisk på faglig grunnlag å begrunne forskjellene i regelverket knyttet til hold av fugl i bur i forhold til for eksempel skilpadder.

9.6.14.2 Mål og tiltak
Landbruksdepartementet foreslår å myke opp dagens regelverk ved at det i forskrifts form fastsettes en positiv liste over arter av eksotiske (fremmedartede) pattedyr, fugler, herptiler og eventuelle andre dyrearter som er tillatt holdt som familiedyr. Øvrige arter bortsett fra de vanlige husdyr, som ikke står på denne listen, vil da være forbudt å holde. Positivlisten vil bli satt opp i samarbeid med aktuelle faginstanser og foreninger.

Alle som driver omsetning av ulike typer familiedyr (zooforretninger) må i dag være godkjent av Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren. I forbindelse med godkjenningen ønsker Landbruksdepartementet at det gis pålegg om å ikke selge dyr uten at det utleveres skriftlig informasjon til kjøper om den aktuelle dyreartens atferd, grunnleggende behov og krav til stell.

Tilfeldig bekjentskap
© Johnny Jensen
Reklame for plussmedlemskap