Det har vært en travel høst og vinter på jobb, men jeg har flotte kollegaer - så vi lærer sammen, hver dag! I akvariene mine er det bra, men jeg har fått gjort lite annet enn å slamsuge, skifte vann og skylle filter. Sneglehuslekerne i barnas kar har fått unger - 2 kull i det ene karet og 1 kull i det andre. Ungene elsker det, og de viser stolt fram til alle som kommer på besøk!
Et annet "under" er at Red- og Black Bee-reke-gjengen min har fått avkom, og det er flere på vei. Idag telte jeg vel 4-5 små (3-4 mm), og det er flest røde minireker. Disse har jeg sett i 2-3 uker nå, men 1-2 hunnreker er "gravide". Blir det flere?
- Jeg må rydde opp i 128L pga. sorte penselsalger. Gruer for jobben
- Etter opprydningen håper jeg på apistolek. Kanskje også cory-lek?
Av og til ser det ut til at karene bør få være i fred en stund...

Huheii hvor det går. Rekemor HADDE en plan med å sitte stille i den sprekken i 2 dager i strekk, for idag så jeg de første 2 mm´s rekebarna. Oj, så små de er!!!
Moro å ta det på adferd, at det var yngelslipp på gang.
De fra første kull er minst dobbelt så store: nå 4-5 mm, og følehorna er minst like lange som hele rekeungen. Stilig! En stor Black Bee hunn bærer også på yngel, så her er det fart i sakene. De får det til! Nå holder jeg pusten og tar svært forsiktige vannskift i dagene som kommer, kun 20-30% utskiftning, og godt luftet vann.

Glemte nesten å skrive dette sist, da jeg var i fistel pga. Red Bee-barn Nanokarene mine med reker og C.pygmaeus/B. channoides er i god balanse. Dette er sannsynligvis fordi de er kickstartet med "skitten" filtermasse eller sand/vann fra allerede etablerte kar. Jeg passer også på som en smed at biomassen i hvert enkelt kar ikke overstiger det karet/filteret kan tåle. Idag fisket jeg blant annet ut 10 sandsnegler som hadde blitt alt for store ut av Red-Bee-karet. Her trenger jeg kort og godt ikke snegler som er +2 cm store. Tenker også stadig på hvordan jeg kan skape MER trivsel og ro i hvert kar, blant annet med mer planter og skjulesteder. Hva er trivsel? Her prøver jeg å se på flokk-adferden og om hver fisk ser sunn og fin ut. Normal tilvekst og oppførsel.

Hm. NÅ har jeg prøvd for første gang å sette en alfahann alene i et kar sammen med en kjønnsmoden og leksklar hunn. Hvorfor? Denne arten vil jeg bevare!
Jada. Hunnen har gått alene og fått god mat. Vannet er skiftet, og miljøet trygt.
Føler meg nesten litt småslem som ikke lot dem "bli kjent på egenhånd"...
Det finnes ikke så mange L. chisumulae i Norge. Min gruppe har for få hunner, og jeg vil ikke ha sterk innavl. Karet har mange gjemmesteder, og jeg har 2 dither- fish, i tilfelle hannen blir overivrig. Planen er at hunnen skal få enebolig når hun først tygger. MEN, hun har ikke vist leksinteresse i storkaret, selv om hun er 2 cm over kjønnsmoden størrelse. Håper/tror at det var for mange forstyrrelser der - og at hun faktisk synes han er litt "kjekk" - selv ved nærmere øyesyn.
Han brisker seg i hvert fall nå - og vokter revir for å vise henne at han er tøff. Hun spiser seg feit, for å ... tja ... vise at hun genetisk kan holde liv i seg og ungene?
Litt søndagsfilosofi fra meg, som for første gang insisterer på oppdrett
Trives best med å hive en gruppe oppi et godt beplantet/rett innredet kar - og se hva som skjer...

Da har det gått bra, både med den vesle damen, "dither-fiskene" og alfahannen.
Idag ser jeg at hun har blitt slankere, har leksfarger og tygger...
Nå er hannen ute av karet - og hun skal få ro og fred i 3 uker.
Dither-fiskene skal få gå sammen henne et par uker til i hvert, som selskap
- Det jeg var mest engstelig for, var at leken skulle bli voldsom/skader
- Heldigvis var det gjemmesteder nok - og litt iver fra begge sider...