Inger Annes akvarieprosjekt (side 62)

Kjempespennede saltvannsoppdrettsprosjekt Inger Anne, gratulerer så mye og lykke til videre med de små
Kjempebra Inger Anne ,håper de klarer seg . Men du må jo ikke reise vekk når du først har fått saltvannsbabyer
Enten tror klovnefiskene mine at de fortsatt har egg å passe på, ellers så har de gytt igjen. Jeg tror mest på det siste, for i kveld rikker de seg knapt fra plassen sin under steinen (det er et overheng der). Lillemann har til og med forsøkt å jage vekk en algebit som seilet rundt i vannet. Himmel og hav for noen gale saltvannsfisker jeg har! Hvis det stemmer at det er egg, vil de klekke ca. en uke før jeg reiser på ferie. Ut fra det jeg har lest, har de en klekketid på 9 dager.

Jeg har i kveld funnet flere døde klovneyngel. Så langt går det ikke den rette veien. Men akkurat det kan kanskje lønne seg med påskeferien som er på vei? Akkurat nå har jeg en mistanke om hvorfor det går dårlig. Da jeg skulle sjekke tiden det tar før egg klekker, fant jeg ut noe jeg overså her før om dagen: yngelen tar ikke til seg mat før etter 3 dager. Det betyr at jeg unødig har belastet vannet deres nå - de spiser ikke ennå. Vel, man lærer etterhvert når man gjør noe nytt. En ting er i hvert fall sikkert: det er litt mer komplisert med oppdrett på saltvannsfisk enn på ferskvannsfisk.
Jeg finner bare 3 klovnefiskyngel i dag, men de ser i hvert fall ut som om de har begynt å spise. Jeg kan ikke se noe på magene, slik jeg kan med coryer, men det ser ut som om de jakter på mat. Jeg ser dem ikke spise, men svømmingen deres ser mer målrettet ut enn tidligere.
Nå kan jeg se dem spise også. De svømmer rundt og snapper i vannet. Jeg ser ikke hva de snapper - maten er for liten til det - men de snapper helt klart noe. Artig å se på! Det er forresten 4 små.
Jeg kjøpte meg to kampfiskdamer i dag. De har helt ordinært utseende, men er sikkert to hyggelige fisker. Det jeg virkelig likte da jeg skulle kjøpe dem, er at hun i butikken, selv om hun kjenner meg, spurte om jeg hadde tenkt å ha dem i en gullfiskbolle. Det virket på henne som om hun hadde tenkt å nekte meg å kjøpe dem, dersom det var tilfelle. Sånt liker jeg.

De fire små klovnebarna farter fortsatt rundt og gumler mat. De er så søte, så. Hvis jeg ser nærmere på dem, kan jeg skimte de knøttsmå brystfinnene. Jeg er alltid så fascinert over at så knøttsmå ting kan være så perfekte! Og de er små personligheter, hver eneste en!

Himmel! Klementine er megafeit i dag! Det er ingen tvil om at det blir egg av sånt! For en eggproduksjon den fisken har, til tross for størrelsen og alderen (hun er nettopp fylt ett år). Jeg lurer på hvor mange egg som har vært produsert i den kroppen siden hun ble kjønnsmoden.
Da er mitt første forsøk på saltvannsoppdrett over. Som ventet døde alle klovnebarna. Hvorfor aner jeg ikke. Jeg håper jeg kan finne ut av det, da jeg bør vite det til neste gang det blir barn. Men det er kanskje like greit at de døde, med påska foran oss. Jeg satt og grublet litt på klovnene i dag, og begynner å tro at de har hatt egg flere ganger. For de har passet på plassen sin ganske lenge nå, og eggene skal visstnok bruke 9 dager på å klekkes. De har passet på plassen sin lengre enn det, og det kan jo bety at de har hatt flere kull. Jeg har ingen mulighet til å se det, da jeg hverken kan se eggene, eller ville ha sett yngelen, med mindre jeg hadde stoppet overrenning og returpumpe akkurat den kvelden eggene klekkes. Det var det som skjedde denne gangen, da jeg lette etter mandarinegg.

Coryeggene jeg plukket forrige uke klekket for to dager siden. Det ble faktisk ganske mange, så jeg har søte, små tasser igjen. Men det var først etter at de klekket at jeg kom på at jeg nok burde ha latt eggene være. Det er kort tid til ferien, og jeg blir nødt til å slippe småtassene ut til foreldrene igjen.

Da jeg begynte å forberede meg på phytoplankton og annet saltvannsfôr, bestilte jeg opp 8 av de artemiaklekkegreiene, som man setter på toppen av flaska. Nå er 7 av dem i bruk! Nå har jeg sannelig mange flasker som putrer! Det er 3 med blandingen rotifiers/copepods, 2 med det gulorange phytoplanktonet, og 2 med det grønne phytoplanktonet. Jeg vil gjerne øke til en flaske til av det grønne, men atter en gang: det var de lufttilgangene da. Siden jeg bruker 1 1/2-litersflasker til dette, tetter ikke de artemiaklekkekorkene (de passer kun til 0,33-litersflaskene i glass), og dermed kan jeg ikke seriekoble. Det er litt av et opplegg der etterhvert. Jeg to luftpumper med to utganger hver. Den ene har ingen fordelere, mens den andre har én på 4 utganger og én på tre. Så har jeg to luftpumper med én utgang hver. Det blir 11 mulige lufttilganger. 7 brukes på flaskene som står og putrer, 2 brukes til luftdrevne filtre, én til coryyngelen, og én til karet der jeg hadde klovneyngel. Der det en eller annen gang skal bli mandarinyngel er det ingen, da jeg har en annen løsning som gir sirkulasjon og luft i vannet. Jeg har en fordeler jeg kunne ha brukt, men den fungerer ikke som den skal. Jeg prøvde å få den til å fungere da jeg satte igang flaskene for første gang, men den ville bare ikke fordele jevnt. Det ble luft kun i den ene flaska, og det var det. Vel da vet jeg at jeg ikke skal kjøpe den igjen!

Produksjonen min av phytoplankton har en bieffekt: jeg stinker klor. Jeg må desinifisere flaskene før jeg bruker dem, og til det bruker jeg JBL Desinfekt. Den er det mye klor i. Jeg får det på hendene, og det er en lukt som bare er umulig å bli kvitt igjen. Jeg stinker basseng i dager etterpå. Det er en ganske kvalmende lukt, synes jeg.

Hr. Bartnæs slapp sine søte små ut av hula for to kvelder siden, så nå kryr det av små, søte, gule knøtt. Flinke mallefar! Han har ikke så mange kull i året, men han er utrolig flink til å passe på de han har. Jeg tror jeg knapt har sett han jukse (dvs. at han forlater hula for å spise). Hos mine vanlige ancistruser har det nemlig vært ganske vanlig å stikke ut en spisetur.
Jeg må bare vise dere en liten filmsnutt av denne lille bulldoseren. Den hadde vært morsom å ha.
Uff da ,leit med oppdrettet ditt,men du får ha bedre lykke neste gang og på et bedre passende tidspunkt.
Jeg sturer ikke så veldig. Jeg regnet med at det kom til å gå sånn da jeg så hvor mange jeg mistet den første natta. Men jeg skal forsøke å finne ut hva som skjedde, selv om jeg tror det kan bli vanskelig.

Jeg har tittet litt inn på MOFIB, og da kom jeg over denne tråden. Hvis dere blar dere litt nedover i tråden, får dere virkelig se egg med øyne på - mange egg med øyne. Jeg måtte virkelig le da jeg så bildene. Så utrolig vittig!

Det lønner seg å skrive og klage over ting. Etter jeg hadde klaget over den luftfordeleren, fant jeg ut at jeg fikk gi den en sjanse til, og jammen fikk jeg den til å virke, i hvert fall på to av utgangene. Å få til den tredje, tror jeg blir for mye å håpe på.
Jeg var flink pike i går, og greide å la være å sanke mandarinegg! Det er en bragd av meg. For når det gjelder egg av hvilke som helst fisker, så bruker fingrene mine å plukke/sanke egg, sånn helt av seg selv. Plutselig står jeg bare med en haug med egg, selv om det er dager før en ferie. Men nå har jeg altså vært flink pike, og skal forsøke å være flink pike fram til etter ferien. Det blir nok mandarinlek i kveld igjen, men nå skal de altså få leke i fred. Søte fiskene mine!

I dag kom endelig det etterlengtede bladet Coral Magazine, utgaven som handlet om mandariner - eller egentlig dragonets, som jo er flere fiskearter. Det var det siste nummeret i fjor, og skulle være gratisutgaven da jeg begynte å abonnere. Men bladet kom aldri, og til sist sendte jeg dem en e-post. Det nummeret var nemlig hovedgrunnen til at jeg startet abonnementet. Jeg fikk svar på e-posten at de skulle fikse det, men så varte det og rakk, uten at noe blad dukket opp. Til sist ga jeg opp. Men i dag kom det dumpende ned i postkassa, faktisk samtidig med neste nummer av bladet. Nå har jeg mye kjekt lesestoff i påska.
Skikkelig flink pike! Det må være veldig vanskelig å la være å plukke mandarinegg
Jeg kan forsikre deg om at det er meget vanskelig å la være å plukke noe som helst slags fiskeegg.

Før i tiden var gibbien min et ordentlig troll. Den terroriserte de andre sugemallene i 325-literen. Men ting har endret seg. Nå har han blitt ei pyse, og blir hver kveld banket opp av en illsint L-177. Det er den største av mine L-177 (som jo har kallenavnet Sinnataggen eller Sinnasmurfen). Han har vokst mye! Han har ikke nådd igjen gibbien ennå, men han er definitivt stor nok til å grisebanke den stakkars gibbien. L-177 er virkelig en hissig sugemalle. Men så innmari stilig! Og det er utrolig flott å se den når den er sinna (noe den jo ofte er). Da er mallekropper helt utrolig flotte. Spenstige og alt mulig (når jeg ser hva jeg skriver her, skjønner jeg enda mer at jeg snart trenger et mannfolk... ). Det er utrolig synd at den malla også er såpass sky, for jeg kan bare glemme å få tatt bilder. Jeg kan ikke gå nære akvariet engang. Men jeg skulle så gjerne vist fram den flotte malla til hele verden! Og jeg har skrekkelig lyst til å en dag greie å avle på en. Men jeg aner ikke kjønnet på de to jeg har, så de kan jo like gjerne være av samme kjønn. Ingen av dem setter noe pris på den eneste hula i akvariet. Faktisk så setter ingen av mallene i hele akvariet pris på den hula. Jeg skjønner at jeg blir nødt til å anskaffe flere. Men dette er store maller, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal få fatt i en som er stor nok, og som ikke koster altfor mye.

Ah! Her jeg sitter og drømmer. Nå tror jeg jeg vet hva jeg skal bruke 325-literen min til! Mange sugemaller! Jeg har for øyeblikket kun 4 maller, og det er jo ikke stort i et så stort akvarium. Men problemet der i karet er at det er en ukjent sykdom der. Det har det vært lenge, og det er derfor jeg ikke tør gi bort gibbien, slik som jeg helst vil. Det kommer noen store, merkelige flekker på sjokolademallene - eller sjokolademallen, bør jeg vet egentlig si, da jeg kun har én etter at flyvefisken tok kvelden. Flekkene kommer og går, og jeg ser ingen årsak bak dem. Jeg har forsøkt litt forskjellig medisinering, men ingenting har noe som helst effekt. Fiskene ser igrunnen ikke syke ut, annet enn disse flekkene. Og, nei, det er ikke kamuflasjeflekker. Flekkene er helt spesielle, og jeg har ikke funnet noe som ligner, uansett hvilket sykdomsforum jeg har tittet på. Det ligner ikke på noe annet. Hvorfor ender jeg alltid opp med de virkelig mystiske sykdommene, mens jeg aldri har noe sånt som hvitprikk (noe jeg forsåvidt er meget glad for å slippe)?
Du er nå virkelig samvittighetsfull. Jeg vet ikke om jeg hadde kunnet ha ett så stort kar til 4 fisk Hadde muligens blitt human avlivning, tømming og steriliserting av kar og prøv på nytt... men nå har jeg ikke din kjærlighet til sugemaller da ;-D
Det handler ikke bare om kjærlighet til sugemaller generelt, men kjærlighet til de spesifikke fiskene der. Gibbien har jeg ikke noe særlig godt forhold til. Gibbier er griseflotte fisker, men akkurat dette eksemplaret har vært et troll...fram til for noen måneder siden. Jeg vet ikke helt når det startet, men Sinnataggen (L-177) fant vel ut at han var stor nok til å herse med gibbien, og siden har gibbien altså gått fra å være et troll, til å bli en hundset fisk. Jeg synes riktig synd på han nå. Men å avlive en så stor og staselig fisk er ikke aktuelt. Enda mindre aktuelt er det å avlive de tre andre fiskene. Mine to L-177 er utrolig flotte, og flottest av de to er Sinnataggen. Jeg kan ikke få beskrevet hvor flott det er å se en ganske stor golden nugget (iriri golden nugget). Og når han er sinna! Ååååh, så flott han er da! Og han er jammen sinna ofte! Golden nugget-artene er territorielle fisker, med mye temperament. Når han setter igang, så fyker han etter gibbien langs hele akvariet, og gjerne tilbake igjen også. Den andre L-177-en er tydeligvis klar over at det er den andre fisken som er sjefen, for den har aldri vist noe temperament. Men den er også noe mindre enn Sinnataggen. Å kvitte meg med sjokolademalla er heller ikke noe alternativ. Sjokolademaller er utrolig artige. For noen bollefisker! En skikkelig hengemage. Men for en matlyst! De greier å stappe de utroligste ting inn i den lille kjeften! Når jeg fôrer med malletabletter, kommer den fram og bare suger inn tablettene. Og de tygges ikke engang. De bare blir borte. Det er faktisk et problem, for jeg må overfôre ganske mye for at det skal bli mat til de andre fiskene. For, sjokolademalla kommer fram med en gang maten har landet på bunnen, og den suger i seg nesten alt. De andre fiskene er langt mer sjenerte overfor meg (men definitivt ikke overfor hverandre).

Her jeg ligger og skriver, dukker det opp en annen gammel drøm jeg har hatt, som jeg kan bruke 325-literen til: å lage biotopskar fra Rio Iriri. Bakgrunnen for dette har vært at L-177 kommer nettopp fra denne elven, og jeg har lyst til å bygge opp noe rundt dem. Men å lage biotop fra Rio Iriri er ikke lett. Det er ikke altfor mye som er registrert på den elva. Eller, det var i hvert fall ikke det den gangen som jeg reelt tenkte på å gjøre det. Det kan ha skjedd mye i fiskebasen siden den gangen. Jeg tror nesten jeg må ta en tur innom fiskebasen og titte på nytt.
I kveld har jeg endelig kommet hjem fra påskeferie. Det er deilig å komme hjem til sin egen seng og til mine befinnede venner. Vel i hus oppdaget jeg at påskens lille mordforsøk på pc-en min ser ut til å ha lyktes. Det betyr at jeg blir uten pc fram til jeg har fått en ny en i hus. Alt jeg har er min lille iPhone, og det er begrenset hva man orker av nettaktivitet på den. Hjelp! Jeg kommer til å få alvorlige abstinenser.

Jeg har ikke fått den store oversikten over akvariene ennå, men alle bebyggerne er på plass i saltvannsakvariet i hvert fall. Faktisk er de i så godt humør at mandarinene så ut til å planlegge lek i kveld. DET er imponerende etter å ha hatt begrenset tilgang til mat i to uker. De er noen galninger når det kommer til lek, de to der. Men jeg klager ikke akkurat over det! Og Lille Mandarin har faktisk vokst på de to ukene jeg har vært borte!

Kulefiskene mine følger tradisjonen, og ser på meg med et beskyldende blikk her hjemme. De synes at to uker uten mat er dårlig gjort. En reke og litt blåskjell står nå til tining, så humøret deres stiger vel litt snart, tenker jeg.

Jeg merket at det ikke er spesielt festlig å skrive mye på en liten iPhone, så jeg blir nok mye fraværende fram til jeg har en ny pc i hus. Måtte jeg bare greie å holde Colaen unna en ny pc!
Du får ha sånn glass med tut, så det ikke blir gris hvis den velter.

Gleder meg til du kommer tilbake for fullt, dette er en av trådene jeg finner masse interessant i, i hvert innlegg.
Tilfeldig bekjentskap
© June Årøe
Reklame for plussmedlemskap