Lindas (& Oves) planter og fisk og sånt (side 116)

Takk Rita! Mine ligger også på Picasa, men har i det siste overlatt til AF å forminske til 500 pixler, mulig problemet ligger der. Forsøker igjen når gutta har spilt seg svimle
Klok av skade kopierte jeg innlegget før jeg postet, her følger resten i stumper og stykker for sikkerhets skyld:

Nevnte omplasseringkatt fant min vakre A rositaehunne under reolen, så var det mysteriet løst. Hun jaget hannen inn i filteret før hun hoppet ut, med alt som foregår utenfor akvariene tok det antagelig for lang tid før jeg løste forsvinningsmysteriet, nå svømmer bonuslillen rundt og er helt konge i akvariet. Leif har fått yngel på sine alt, krysser fingrene for at min småtterist får en partner en dag. Karet må jo være forbannet - dekkglass med GladPack for å være på den sikre siden! Hvordan kom hun seg ut? Og hvordan kom han seg inn i filteret? Ufattelig flotte, så jeg lever fortsatt i håpet.

Veldig morsom nyhet i H eigenmannii-karet - småtterister! Som ikke på noen måte kommer til å klare seg før jeg får ryddet, de fortjener et kar alene har jeg bestemt. Siden. Nå vet jeg de kan i alle fall

Hemiloricaria eigenmannii F1
[External Image]

Helt fersk F2, har ikke sett dem etter at plommesekken ble borte, men jeg ser ikke de voksne heller så det betyr ikke at de ikke er der!
[External Image]

[External Image]

[External Image]

Apistogramma agassizi Nets Alencuer i ny Savu Pod fra Pollywog, sopper og farger noe helt forferdelig, men falt tydelig i smak.
[External Image]

Sjenert frøken på sjeldent besøk ved frontglasset. Fryktelig fin fisk! Den største hannen har ryddet unna konkurransen, en dag solen står inn gjennom vinduet på kjøkkenet skal han fanges på film. Og i dag spiste han fra hånden
[External Image]
Flotte bilder som vanlig Linda!

AF lever sitt eget liv for tiden, og jeg kommer skjelden inn...
Enig med Sissimor, flotte bilder, også så fin den apistohulen er Jeg har ikke problemer med innlegg og bilder her på forumet men jeg skal ta det opp med de som driver med den tekniske biten
Det vokser stadig opp nye i karet med A. rositae, så det blir hel sikkert en råd med et nytt par og småttinger.

Hvis du kan ta det på et par dagers varsel, så kan jeg forsøke å fiske ut noen uten å ødelegge hele interiøret i karet. De kan gå i en tank med hyppige vannbytter til du kan hente. Jeg kommer tilbake!
Takk Sigmund! Ble helt fortvilet over tapet, lillen er jo helt til å spise opp, han suser rundt og kommer til glasset og forteller når han er sulten, fargerik og fin sin unge alder til tross. Men noen hast har det ikke, for det første må jeg jo en eller annen gang lære at akkurat den filtersvampen ikke er bra for Apistogramma, de har funnet et smutthull jeg ikke finner så jeg må kjøre inn en ny.

For det andre klarte min far omsider å trasse seg ut av tiden mandag, nesten på dagen syv måneder etter at han ble enkemann, en rolle han var helt usedvanlig dårlig utrustet til å fylle. Litt travelt blir det jo når sånt kommer litt bardus på, er veldig glad for at fisk fint tåler en uke eller to uten mat og vannskift. Det verste er allerede over for min del heldigvis, nå er jeg eldst på min lille kvist av slektstreet og det har jeg tenkt å benytte meg av ved å overlate resten til de som er yngre. De gamle bestemte alt om sin egen gravferd for lenge siden, jeg fikk absolutt ikke på noen måte lov til å ha et gravsted å ha dårlig samvittighet for ikke å ha stelt, og ettersom alle som ville kommet i en begravelse ikke akkurat er tenåringer lenger ville de ikke ha en sånn heller. Basta.

Et eksempel til etterfølgelse det, snakk om sånt lenge før det blir aktuelt, det var veldig deilig å kunne bare være lydig selv om det var for siste gang
Kondolerer så mye.
Vet hvordan det føles.

Det er leit å miste de gamle, selv når man er godt forberedt på at det kommer til å skje. Også en smule vemodig å ikke ha dem mellom seg og egen siste reis, altså selv å ha rykket opp til å ble eldst. Det synes jo som om dere har hatt et misunnelsesverdig åpent og pragmatisk forhold til dette, og gjør nok det hele noe lettere.

Håper det går bra med deg, også med knærne.
Plussmedlem
Kondolerer, Linda... føler med deg. Ventet eller uventet, det blir alltid rart og tomt når man har mistet noen av sine nære og kjære.
Takk igjen Min tante beskrev familien som følsom, usentimental og praktisk, veldig lett for omverdenen å glemme "følsom" da hun tok med bøkene hun har lånt til sykehjemmet for å holde sin storebror i hånda da han dro, jeg satt utrolig pris på omtanken i en sådan stund

Knærne er i de beste hender Sigmund, skrekkvisjonene i radiologens tolking av bildene ble alminneliggjort hos ortopeden som hørte på det andre kneet og sa at det var like slitt, bare å spise omega 3 og trene og en ødelagt menisk er bedre enn ingenting. Alt som skal sitte fast sitter fast, nå venter jeg på time hos erfarne fysioterapeuter som kan lære meg hvordan og hvor hardt jeg kan trene uten å skade, og så blir de om ikke som nye i alle fall til å leve med om en stund. No quick fix, har noen tålmodighetspiller liggende er det bare å ringe...

I dag har jeg hatt helt fri og fikk satt igang nytt surtvann, gleder meg til å skifte vann i alle kar i morgen. Kickstarter ny svamp til A rositaekaret i samme slengen så sant Lillen kan styre sin nysgjerrighet. Kanskje han vil være med på bilde? Gladeste lille fisk jeg har møtt
Sender deg en stor klem jeg Linda, og håper på bilder av en glad, liten fisk
Den lykkelige lille rositaen vil bare ikke være med på bilde Sissimor, men jeg gir meg ikke, en dag fanger jeg ham! Det samme gjelder dragefinnene, snublet innom Dyrego Oslo City og unngikk alle andre fristelser, men tre små Iriatherina werneri må man jo kunne unne seg. To er definitivt herrer, den minste flyr unna sammen med damen jeg har fra før, men at det nå er to hunner i flokken er vel for godt til å være sant. Nå blir det ikke noe oppdrett i et kar med 30 C panda i bunnen, men det er nå moro lell, de ble ikke mindre aktive av å bli mange

Litt skjer i karene, A agazissiiene har ryddet i rekkene så nå er de to. Om dette paret blir et par en dag vet jeg ikke, der daskes med haler innimellom, men herren er kjempestor og hunnen bitteliten og kjempesky, ikke helt klar for voldsom flørt tror jeg. A barlowimadammen er på tur med nytt kull, 450-literen er pjuskete etter en helt nødvendig plantemassakre, og stengelplanter i 30 cm høye kar er litt stress, de må knipes før de blir omsettelige...

Litt action ble det også, vi har fortsatt denne håpløse innekatten som ikke forstår at her i huset går kattedøra begge veier, og som med fare for liv og lemmer leker som en kattunge når matmor farer rundt og driver med annet enn å lukke opp ytterdører. Men plutselig var lekelyden så - feil, det der var da ingen ball? Ganske riktig, Kongen av Siam lå på dørmatta, 15 cm pjusk og ullen fisk etter å ha krysset stuegulvet med god hjelp av bløte kattepoter. Ved døra sto en bøtte kaldt akvarievann på vei ut, kastet fisken oppi der, fysjet fornærmet katt ut og fikk laget istand et eSHa 2000-bad til den skjelløse stakkaren. At sånt går bra er jo et under, men den lever fortsatt...

Nå blir det stille her igjen, reiser til Italia om fryktelig kort tid helt plutselig, først en helg på seminar i Padova og så fire dager i Firenze helt mutters alene, skal bare surre rundt med kamera og skisseblokk i byen jeg alltid har drømt om å besøke av en eller annen grunn. Eneste plan er å rekke flyene, og gjør jeg ikke det har det skjedd verre ting egentlig. Gleder meg! Tror gutta også gjør det, bortsett fra dette voldsomme akvarieansvaret. "De klarer seg helt aldeles utmerket uten annet stell enn å fylle på vann til jeg kommer hjem, og egentlig er ikke det nødvendig heller hvis dere orker sildrelyden!" holdt ikke på noen som helst måte, karene er dermed nedklistret med gule foringsinstruksjonslapper og forbokser sortert etter innhold. Husets sønn får ansvaret for plantematingen, de får skylde seg selv, skal fisken ha mat må plantene mates, sånn er det med den saken. Det går helt sikkert bra. Ting gjør jo gjerne det

God tur Linda.

Var et par dager (jobbreise) i Firenze tidlig på 1980-tallet. Fikk selvsagt med meg kun en del av en promille, men selv det gjorde et mektig inntrykk. Byen er et kunstverk i seg selv. Fantastisk bare å gå rundt noen timer og ta imot det som kom.
God tur Linda. Håper du får et fantastisk opphold
Det var litt av en jobbreise, Linda! Kos deg masse, så skal eg prøve å bekjempe den dårlige egenskapen som heter misunnelse
En riktig god og opplevelsesrik reise Linda! Var på en "litterær tur" til Firenze med Dan Brown i Dantes inferno. Ligg unna Robert Langdon hvis du ser ham... mye thriller&drama rundt den fyren 8)
Takk! Ikke jobbreise dette da, måtte bare kaste meg på inspirasjons-seminar for akupunktører når skolen i Padova inviterte, regner med at noen i alle fall oversetter til spansk ellers bør det være veldig billedlig....

Og er man først der er veien kort til Firenze, selv om det sikkert ikke hadde vært noen straff å bli i Padova uka ut. Bag'en er pakket, skremmende, jeg har enten omsider lært å reise lett eller glemt en hel masse. Nå gjenstår Apistovannskiftene så er jeg klar.

Skal vimse til jeg finner Grotticina di Madame i Boboli-hagen Simen, Langdon med følge er vel ferdig med den grå døra nå, alle droner tomme for batteri og grotten hørtes veldig malerisk ut
Ønsker deg god tur Linda ,håper du får godt utbytte av turen og kommer hjem igjen med stort overskudd
Tilfeldig bekjentskap
© Tom Christoffersen
Reklame for plussmedlemskap