Hehe:
Jeg har mine egne Golden SPA-fisk
Som gartner så blir det jo litt småsår på hendene, og det har yngelen oppdaget. Når jeg skifter vann i karet så stimer de sammen og pusser huden.

Hongi-far har bare få dager igjen desverre.
Han har vært den som har gitt meg flest spennende timer foran akvariet, og den som er fotografert mest, tror jeg.
Tillitsfull til meg, men styrer sine med-fisker med en streng hånd (finne). Setter de andre på plass når det er krangel ved bare å gå i mellom, men lar yngel som er over 2 cm få være med på måltidene.
For et par år siden var fiskene plaget av en tarmparasitt (nematoder e.l.) som gjorde at de ble tynne, fikk matt skinn og ble innhul i buken. Etter medisinering ble de friske, men jeg tror tarmsystemet til noen av dem ble skadet. Spesielt Hongi-far forble innhul i buken, og de siste månedene har han skrumpet sakte inn og blitt helt matt og grå. Han har fått noen hvite striper på magen der han er plaget.
Har prøvd å medisinere enda en gang uten at det hjalp. De andre fiskene er helt OK.
No har han sluttet å spise og ser ut som en tørrfisk; Bare skinn og bein.
Han er fremdeles med: Kommer og lukter på hånden min for å se om det er mat der, og har befruktet eggene til ei hue som går og tygger, men han henger mest i ro og puster litt fort.
Prøvde å fange han for avliving, men da stupte han under en stein. Han føler seg vel bra sårbar og skjønte at han var ille ute. Så han får gå litt til. Tror han er minst fem år gammel.

Litt trist å miste han. Jeg kjøpte akvariet av en person som ikke er blandt oss lenger, og lovte å ta godt vare på fiskene. Nå har jeg fire ciklider igjen av den opprinnelige besetningen.

Men men. Jeg strippet hua for 13 yngel, så får han bli far en siste gang.
Og hua fikk beholde noen yngel så hun får tygge litt til.

Nå ligger han død og begravet under en syrin i hagen. Kjente jeg fikk klump i halsen og fikk mest lysst til å gråte.
Underlig hvordan man kan få et nærere forhold til en bestemt fisk, mens en annen fisk er bare en i mengden.

Yngelen etter han går nå i en yngelpose med singel i bunnen. Fiskene utenfor vil gjerne ha maten deres, og prøver seg på yngelen også.
De går i 180-literen med halvvoksen fisk så jeg kan ikke slippe de løs der. Må få ordnet med en skillevegg i karet.

dakkar....jeg gråt så tårene sprutet verre enn et overrislingsanlegg da julie døde( sebra cikliden). Kjente klumpen i magen i mange dager etterpå. Det er rett og slett vondt....Men han har jo etterlatt seg noen fine barn da...det er jo en trøst.)

Noe merkelig har skjedd i Mbuna-karet gjenntatte ganger, og det har skjedd bare når jeg har vært på bytur (tar hele dagen).
Det har dødd ei Mel. interruptus-hue hver gang, og jeg har funnet dem neste dag, etter at ancistrusen har spist på dem. (Vanskelig å se dødsårsak).
To av disse har vært nesten kjønnsmoden mens den siste var bare 4 - 5 cm.
Alle disse var kjøpt i Gøteborg.
Nå er det bare ei diger, gammel hue igjen.

Jeg har ikke skjønnt hvorfor dette skjer bare når huset er tomt for folk, og ikke har jeg sett at hannen har stresset dem noe spesielt heller.
Regner allikevel med at det er hannen som har tatt livet av konene sine.
Akvariet står ved døra på kjøkkenet så til daglig er det mye bevegelse i rommet, og det fatter fiskenes interesse. Enten de sloss eller leker så blir de nyskjerrig på hva som skjer og må undersøke, før de fortsetter.
Så når ingen er hjemme så er det ingen som avbryter dem i det de holder på med.
Interruptus-hannen finner ei hue han vil ha og stresser henne til døde fordi hun ikke er klar for egglegging, og ingen er hjemme så han får noe annet å tenke på.
Dette har han altså gjort tre ganger nå, og tok ungjenta til slutt i ren frustrasjon.
Gamla er større enn han og hun klarer å ta igjen hvis han prøver seg.
Nå har jeg tatt han ut og satt han i karet uten annen interruptus, mens en roligere (?) hanne har fått hannes plass.
Uff, dumme meg som ikke skjønte det tidligere. Tok meg over et år å få tak i de fiskene.

Den skyldige:



Fargeforskjell på de to hannene:



"Gamla" ble sur og blåste seg opp da den andre hannen ble satt i akvariet:



EDIT (2 år senere): Bilde 2 er av hannen og en blåfarget hunne (den litt lysere). Bilde 3 er av den blå hua og ei hunne av Tropheops.

Jeg har laget ny rekemiks til ciklidene, men måtte improvisere litt pga mangel på ingredienser. Tror den ble ganske bra allikevel. Fin konsistens i hvertfall.

Utgangspunkt:
Ca 20 reker
En pose frossen, forvellet spinat
En neve frossne, grønne erter
Tørrfòr av forskjellig slag. Brukte mest av algetabletter for maller, og spirulina flakfòr. Brukte dette for å få fastere masse.
Heiv oppi innholdet i en tepose med ren nypete også. (For C-vitamin og farge).



Så ble alt knust i en hurtigmikser. Lot det stå litt så tørrfòret løste seg opp før jeg moste det ferdig.



Noen skjeer ble lagt i brødposer og kjevlet ut til ca 3 mm tykkelse.
Posene ble forseglet og lagt oppå hverandre på ei trefjøl, før det hele ble lagt i fryseren.
Smakspanelet ble veldig ivrige da de fikk prøvesmake

Kjempeflotte bilder du poster, Shiramor!

Prøvde meg på rekemix selv en gang, men vannet ble så gromsete når jeg foret med dette. Hadde sikkert for lite gelatin eller noe oppi..

Takk Akvafil.
Jo, rekemiks kan gromse til vannet en del, men jeg synes at tørrmat i stedet for gelatin fungerte greit. Spesielt malle-tablettene sugde til seg mye fukt.
Har erfaring med at gelatin tetter filteret også, så det slipper jeg nå. I tillegg så er gelatin laget av animalske proteiner og det skal jo ikke malawi-ciklider ha.
Ved å stikke ned en liten bit med frossen rekemiks og håndfòre dem så blir det ikke så mye søl. De smulene som kommer i vannet blir spist av de mindre fiskene.
Jeg gir dem rekemiks bare et par ganger i uken for å unngå for mye avfall i karet.

Det var tid for å fange salgsklare yngel/ungfisk av Golden og Aulonocara, men det var ikke så lett. Fikk tatt to med håven og dermed var all Golden borte i steinura.
Frem med flaskefellen og en malletablett som åte. Etter en halv time var nesten alle fanget. Måtte tømme fellen ofte fordi det kom inn delfiner også, men de fikk gå i en boks til jeg ble ferdig. Ellers går de bare i fella en gang til.



"Takk for nå og lykke til på reisen videre ut i den store verden".



Var i tvil om denne Aul. Maleri var han eller hun, men ved å ta et bilde med blitslys så kom det frem litt gule han-farger.

Nå har det blitt romantisk måneskinn i 375-literen
Jeg tok ut lysrøret i Arcadia-settet og satte i et Marine-glo T5 i stedet (54 W).
Marine-glo er beregnet på saltvannsakvarier, men egnet seg godt som monnlight synes jeg. Fikk helt hakeslepp da jeg skrudde på lyset for første gang :-O
I og med at lyset ligger delvis over filtermodulen så blir det et skyggeparti på venstre side, og da blir heller ikke lyset så intenst.
Det ble en helt ny opplevelse i stua å ha akvarie med blått lys i.
Og spesielt Blå ahli-hannen ble flott med sine blå metallic farger.

Jeg har kjøpt ny fisk til 375-literen, nemlig
Aulonocara Stuartgranti "Mdoka". 1 + 2 tror jeg det er, og de er ca 4 cm.
Ingen tvil om at det er i hvertfall en han. Etter å ha satt tre grå fisk i karet så fikk den ene en del farger etter noen få minutter. Det var kanskje de andre Aulonocaraene som satte det i gang? Den lille tassen kruser nå rundt i karet og ser ganske fornøyd ut.

Han:



Hun:

Jeg fikk lyst til å legge inn en bildeserie av en tam Maylandia callainos. (Skulle hatt filmkamera).
Fisken fulgte med akvariet for to år siden, og har vært blind på det ene øyet hele tiden (av ukjent grunn).
Fisken fungerer greit, men kan være en taper i matfatet av og til. Derfor har jeg lært den opp til å komme inn i hånden og få ekstra mat der.
Klemmer bare litt flakfòr mellom to fingre:



Stikker jeg fingrene ned i vannet så kommer han og vil opp i håndflaten, selv om jeg ikke har mat der. Han tar gjerne fart for å komme opp.
(Golden-hannen følger spent med):



Hvis han ikke finner mat så begynner han å bite rundt om kring som når han beiter alger på steinene:

Jeg kan løfte han helt opp av vannet og holde han, men allikevel vil han ha mat:



Når han skjønner at det er tomt så kan han bare ligge helt rolig lenge, før han sklir rolig ned i vannet igjen, men kommer straks tilbake.
Det er litt spesielt med sånn "nær fisken-opplevelse". Ei venninne som fikk prøve å gi han mat på denne måten sa bare "Åååh", og hun ble helt matt i knærne

Delfinyngelen er ikke særlige til å beite alger på steinene. De har kanskje ikke tenner for det?
Men alge-stripa som vokser under sanden (langs glasset) er de ville etter.
Når jeg ser det blir en passelig grønn stripe der så graver jeg vekk litt sand, og så stuper fiskene ned og begynner å nappe i seg algene.
Glasset blir rent på et blunk.

Så er det typisk da. En fisk skal ha hele stripen for seg selv.
Den fyker frem og tilbake og jager vekk de andre. Glefser, og en fisk får visst en skikkelig blåveis. Litt vanskelig å se siden de er så blå fra før
Ble ikke mye mat på den plageånden.

Dette karet nomineres umiddelbart til måndedens akvarium, kjempeflott!! Er litt lei av at plantekar går av med seiere stort sett hele tiden, og oppfordrer herved folk til å steme på dette flotte akvariet.

Oj, det var da en hyggelig melding du kommer med, Akvafil.
Takker og neier
Smak og behag er som kjent forskjellig. Noen vil ha plantekar og noen vil ikke. Skulle gjerne hatt et stort plantekar også jeg da, men et sted får grensen gå. Kanskje senere...

Angående malawi-kar: Jeg tror at mange ikke gidder å interessere seg for malawi. Ser av diverse innlegg i AF at mange får en dårlig start angående hold av dem, og mister kanskje interessen for dem av den grunn. Synd hvis det er sånn.
Et vanlig problem er mbunas i for små akvarier, noe som igjen fører til sykdom og/eller drap.
Håper med denne tråden at andre kan lære av min prøving, feiling og ikke minst: Gleden ved å ha dem.

Og med det samme jeg sitter og skriver her:
Denne orange hua har jeg i to år trodd (under tvil) var ei
Mel. interruptus-hue. Forrige eier sa det var det, og jeg har skaffet flere interruptus pga henne, men hun blir bare sur på dem.

Jeg ble aldri helt sikker, men fant ikke bilder på nettet av likedan fisk. Veldig lik Tropheops-artene, men jeg så ikke noen helt orange.
Så fikk jeg besøk av en malawi-kjenner og han bekreftet mistanken.
Denne er en Tropheops, og mest sansynlig Tropheops sp. "chilumba"-hun.
Så etter at tre interruptus-hunner er myrdet (av hanne eller "Gamla") så har jeg igjen to enslige interruptus-hanner (og en liten yngel), og en enslig Tropheops-hunne.
Ikke rart det har vært full forvirring i karet..

Fysj og fysj
Mens min vakre, gamle Hongifar var syk og døende så tok kona hans og "hadde seg" med Goldenfar, virker det som.
Hongi-hua gikk med yngel da han døde så jeg synes det var en god trøst at jeg fikk noen etterkommere etter han.
Så er det noe som ikke stemmer her...
Hongi-yngelen er alt for gul. Den svarte stripen på ryggfinnen viser vel at det er en Golden som er faren, og ikke Mel. interruptus som har orange yngel uten svart stripe.
Det var synd. De er noen livlige krabater.
Det å avlive frisk fisk gjør jeg med tungt hjerte, men jo før jo bedre.

Bilde 1 er av normal Hongi-yngel.
Bilde 2 og 3 er GoldenHongi.

Er det ikke muligheter for at yngelet er sterile da? da vil de ihvertfall ikke formere seg videre, og da er det ingen fare for å ødelegge golden og hongi?

Er ikke sikker jeg, men tror ikke de er sterile. De er for nært beslektet.
Men det kunne ha vært interessant å vite om de er sterile.

Dessuten er de 13 stk. og jeg trenger plassen til annen fisk, desverre.
Krysninger vil jeg ikke gi bort heller. Nok av udefinerbar fisk på markedet.

Huff da. Enig at det er synd å avlive frisk yngel, men du har rett i at man ikke bør sørge for krysninger som kanskje kan formere seg.