Vi våknet til en fantastisk soloppgang (noe vi egentlig gjorde hver dag) på sandbanken. Her er Daniel og Jan Konrad i gang med fiskestengene allerede.






Etter frokost fikk vi beskjed om at de som ville kunne reise til et lite vann ved Arapiuns, bare 25-30 minutter å gå fra elvebredden, opp en skråning og litt bortover så skulle vi være fremme. Vi lærte oss etterhvert at brasilianske tider og avstander er noe helt annet enn våre norske begrep (sier de to timer betyr det gjerne fem) og det ble en intern spøk blant oss gringoer av dette ))


Jon og Anne ble igjen på båten for å holde overoppsyn med "redningsarbeidet"...


mens vi andre hoppet ombord i en lokal båt for å bli fraktet til land...


av den lokale kapteinen.


Denne karen spratt ombord i båten underveis.








På land lå denne Megalodoras uranoscopus'en til tørk.










Det var litt av en opplevelse å gå igjennom jungelen, mange flotte planter og insekter å se, og spennende lyder, men utrolig varmt (34-35 grader).






Etter å ha kommet opp på toppen og gått et stykke bortover kom vi til et lite lokalsamfunn...


der praiet Jorge en ungutt på motorsykkel for å frakte meg til bestemmelsesstedet.


Vi kjørte både vel og lenge på kronglete jungelstier før jeg ble satt av på en øde strand laaangt unna de andre. Jeg må nok innrømme at jeg var en smule betenkt der jeg stod ved Arapiuns bredd men det gikk heldigvis ikke mange minuttene før jeg hørte Atle plystre. Da hadde flere av de andre også fått motorisert skyss mens resten tok en snarvei gjennom jungelen


Endelig fremme ved Iguarapé.




Jan Konrad var førstemann i vannet og det tok ikke lang tid før han kom på land med en flott Crenicichla regani hunn. Det var mange andre arter i vannet men jeg var så opptatt med mitt at jeg helt glemte å ta bilder av dem.








En innfødt kom og gav beskjed om at de trodde det var en diger Anakonda i nærheten, det hadde visst forsvunnet mennesker i dette vannet tidligere men det satte ingen stor brems på utforskertrangen. Vi så ingen slanger så jeg regner med at den må ha blitt skremt bort av alt oppstyret vi gringoer laget


Til og med jeg var i vannet etter å ha hørt Anakondahistorien


Denne flotte planten (eller algen) fant jeg nedmudret på bunnen.


Det overrasket meg å finne lotus i vannet, denne planten så vi også flere andre steder på turen.




Det gikk en grunn bekk fra vannet og ned til elven...


og her foretok Gunnar noen skikkelige dypdykk ))


Etter flere timer i solen søkte vi skygge under noen trær mens vi ventet på tohjulingene som skulle frakte oss tilbake.




Et tomt eplesnegleskall som lå på stranden...


og noen detaljer fra trærne vi satt under.






Så var det tid for retur til båten (som vi håpet var løs fra sandbanken, men det var den ikke)...








Klar for siste etappe til fots ned til elvebredden.






Etter middag en gang kom en lekter med gravemaskinen fra gårdsdagen...


og den grov/dro oss løs...


så da var vi atter en gang klar for nye eventyr

Ps. Håper ikke innleggene blir for tunge å laste med så mange bilder.

Mange bilder??? For få bilder Rita, alltid for få bilder... :p

Jeg lurer på hva Brasilianerne tenker om gale gringos som kommer dit for å fange fisk, fotografere dem, og slippe dem ut igjen. Det må da virke fullstendig hull i hodet for dem?

Atle og Boonyarit er tidlig oppe denne morgenen mens vi andre fortsatt henger og dingler i køyene våre.






Båten hadde vært i farta stort sett hele natten og nå var vi fremme i den fargerike byen Obidos (som ligger på grensen mellom Para og Amasonas) og der skulle vi skaffe forsyninger.








De som var i land gikk både oppover...


bortover...


forbi noen lokale bussreperatører...


og nedover før de hadde fått tak i alt de skulle ha


Disse langnesede svømte rundt i det grumsete vannet ved siden av båten.


Så gikk turen videre mot Rio Trombetas, Oxeramina og Lago Salomen for å finne discus i sumpene der.


Lunsj, og elvebredder i massevis... vi fikk veldig god tid til å studere breddene rundt oss denne dagen










Glenn, Daniel og Jan Konrad laget fangstutstyr av sakene de handlet inn i Obidos






Skifer og mallehuler hører sammen i naturen også




Gunnar fisket denne mens vi ventet på den mindre båten som skulle frakte oss inn mot sumpene.




De hadde mange snedige tekniske gjenbruksløsninger i båtene sine


Vi ble satt av på en "strand" mens første pulje kjørte i lettbåt mot sumpen...


Gunnar studerer omgivelsene...




og i denne grumsete biotopen ble det fanget en god del forskjellige arter.










Nannostomus eques






Mesonauta festivus (Flaggciklide)




En liten øksefisk


Støveltømming etter endt fangst.


Salvinia minima vokste på stranden, kjent som flyteplante for mange av oss akvarister.


En fargerik og fantasifull tege på sanden.


Vi tre som havnet i siste pulje inn til sumpen stod over turen da det begynte å bli veldig sent på ettermiddagen, derfor har jeg tjuvlånt Lailas bilder for å vise hvordan det så ut der inne


Det var omtrent ikke en tørr flekk å stå på, bortsett fra røtter og trær.
















Leporinus fasciatus?

Det ble fanget mer fisk inne i sumpen men jeg vet ikke hvilke arter.

Neste morgen våknet vi i Nhamunda og da stod discus- og mallefangst for tur

Fantastiske bilder Rita! Vil så gjerne, men selv om det var grisebillig for en sånn opplevelse må jeg nok glede meg en god stund til før vi får til det. Sukk. Godt å ha noe å drømme om, og fotografer som deler så man kan visualisere drømmen :o)

Kjempestas å få se bilder, Rita

Denne morgenen våknet vi på vei inn til tettstedet Nhamundá der vi skulle møte Hugos lokale fisker. Vannet var klart og fint...


den rake motsetning til vannet som kom fra en sideelv.




Husbåt?




Slike steinansamlinger dukket opp både her og der underveis, perfekte malleboliger ved høyere vannstand






Fiskeren kom før avtalt tid og Eldorado I ble liggende ved bredden av Nhamundá mens vi hoppet ombord i fiskerens båt...


klare for fiskefangst.


Noen ble satt av på et lite skjær (steinhaug) midt i elven for å lete etter maller...


Dette er mallefangsten derfra, sannsynligvis en Pseudacanthicus av ett eller annet slag.






og små Peckoltia.






Resten av oss fortsatte i Flamengo IV til motsatt elvebredde.


Her var det stedvis steinete på land...




og i vann.


men også masse sand.






Noen badet i det varme vannet (godt over 30 grader hørte jeg noen si)...


Jon målte Microsiemens til 3 (målte du andre verdier også?)...


mens andre snorklet




Her er Daniel og Jan Konrad klar med de spesielle håvene fiskeren brukte for å fange discus, små håver med grov maskevidde. Fiskeren viste hvordan han fanget discus men ingen gringos lykkes med det denne dagen.


Etter en tid uten vellykket discusfangst fra vår side satte fiskeren ut ett nett...




Nettet ble sakte men sikkert halt inn mot land og da var det bare å finne frem fangstredskapene...




Yrkesdiscusfiskeren i midten, vi fikk se ham i aksjon dagen etter og han imponerte stort


Første discus er fanget og Jakob er storfornøyd


Alle mann i arbeid.








Discusen fikk litt salt i vannet for å dempe stress.




Trine og jeg måtte undersøke hva som var igjen i nettet når all discusen var fanget, resultatet av det kommer litt lengre ned i innlegget.


En sliten men fornøyd gjeng på vei tilbake til moderskipet med dagens fangst


Discus...


og annen fisk, her er en Satanoperca lilith


Lilith'n igjen.


En kjempeflott Geophagus proximus.


En ung Cichla, eller noe annet?


Mesonauta festivus, Flaggciklide.


Leporinus fasciatus?


Etter en god lunsj var det tid for discussortering, de som ikke var fine nok havnet i elven igjen.






Noen bilder fra nærområdet rundt båten...






Etter endt fiskesortering satte vi på Eldorado I kursen mot Low Nhamundá sammen med fiskerens båt og familie.








Så var det tid for avslapning...


skotørk...


og nok en vakker solnedgang...


før kvelden ble avrundet med grilling på dekk...

men aktivitetene var ikke over for alle, noen av oss skulle nemlig inn i sumpene i Low Nhamundá på nattefiske etter discus

Nydelige discuser!

Fantastiske bilder, Rita!

Janne

Er det på grunn av IBAMA-restriksjoner på enkelte arter, eller manglende interesse/kostnader?

Dette innlegget havnet nederst på en side mens Rita la ut en bildeserie, så eg bumper det

Dette er interessant å vite da eg har lyst på en lignende tur selv. Men dersom Brasil hindrer meg i å få selvfangede L-maller med hjem er det muligens bedre å kombinere Machu Picchu og Amazonastur?

Jeg er ikke helt inne i regelverket men man må ha en eller annen slags offentlig tillatelse før man får lov til å fange fisk i Brasil. Hugo ordnet disse sakene for oss før vi kom.

Han viste meg listen over arter som er tillatt eksportert fra Brasil og jeg forstod det slik at alle andre arter (uten unntak) som ikke er nevnt på denne listen er ulovlige å eksportere. IBAMA skal visst offentliggjøre en ny liste snarlig og ryktene sier at eksportforbudet vil opphøre for flere arter.

Listen over tillatt eksporterte arter ligger her.

Vi kunne ta med oss fisk vi fanget (så lenge den var lovlig å eksportere) til Hugos lager og få dem tilsendt i ettertid mot å betale frakten, men denne turen ble mer som et "ekspedisjonsprøverørsprosjekt" for vår del og ikke fant vi de artene vi hadde mest lyst på heller (bortsett fra at det kommer en sending med discus) Vi har veldig lyst på en ny tur neste år og da vet vi mer om hva vi går til, hva vi trenger av utstyr, har tid til å planlegge riktig område etter ønskede arter osv (f.eks Rio Xingu, Rio Tefé)

Så dere noe til Coryer?

Nei dessverre, ikke en eneste cory

Etter endt grilling på dekk dag 5 går noen av oss over i fiskerens båt for å bli med på nattefiske etter discus inne i sumpene i Low Nhamundá. Tidligere på ettermiddagen hadde alle fått en briefing i farene dette kunne innebære, sumpen er full av kaimaner og andre mindre trivelige skapninger så dette måtte alle og enhver gjøre på eget ansvar.


Turen med denne båten tok ca 1 1/2 time og vi ble underholdt underveis av TV'n som spilte 80-talls musikkvideoer på full guffe, og vi var nok ganske spente på hva som ville møte oss der ute i mørket


Båten la til ved en elvebredd og fiskeren hoppet uti for å sjekke forholdene...




Han kom tilbake igjen noen få minutter senere med 5-6 discus og fortalte at det var for sterk strøm for nordmennene her, vi ble derfor fraktet videre innover i sumpene i lettbåter. Vi stoppet enda en gang underveis og der fikk vi se fangstmannen i aksjon på nært hold. Han dykket ned og noen sekunder senere kom han opp igjen med discus i håven, gang på gang. Virkelig imponerende å se på, og spesielt for de norske som selv prøvde ut teknikken, det gikk ikke like glatt for dem kan man si


Ved neste stoppested fikk Atle, Boonyarit og Jakob klarsignal for å hoppe i vannet mens Laila, Trine og jeg ble sittende i lettbåten. Fiskeren viste dem hvordan de skulle fange fisk og så jobbet han videre med sitt.


Atle på vei inn under en rot.


Det var ganske så bekmørkt i sumpen og natten var full av ukjente lyder, skikkelig spennende. Vi hørte bl.a grov kvekking som vi der og da trodde måtte være digre padder/frosker... senere fikk vi vite at det var lyden av kaiman










Fiskeren kom stadig opp med ny discus og fiskekassene ble fylt en etter en.

<embed src="http://www.youtube.com/v/zRu0gm93RoM?version=3&hl=nb_NO" type="application/x-shockwave-flash" width="500" height="369" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed>
Etterhvert som tiden gikk avtok den litt skrekkblandede "sumpistummendemørkefølelsen" og humoren tok over da trioen innså at det var en nesten umulig oppgave å fange discus i mørket uten trening I starten var vi nemlig ganske så stille og grepet av stundens alvor men etter at Trine drepte en edderkopp med 10-12 slag av en sko mot bunnen i metallbåten ble stemningen heller lystig )) Fiskeren var rett ved siden av oss da det skjedde så han ble sikkert forholdsvis overrasket når metalldunkene gjallet gjennom vannet


Jan Konrad og Lars Erik kom i en annen båt en stund etter oss andre.








Jan Konrad fanget denne, han var også den eneste av nordmennene som klarte å fange discus med håv, men det skjedde langt senere på dagen






En sliten men fornøyd gjeng på vei tilbake til moderskipet... turen gikk bra og ingen kom i nærkontakt med kaiman.






Jorge viser frem litt av nattens bifangst...








Ny soloppgang og nye muligheter, etter frokost ble vi med fiskeren på middagsjakt. Mer om det i neste innlegg

Jeg vet jeg er litt bløt, men jeg tenker alltid på de lykkelige og glade fiskene som padler rundt i Amazonas, for så å bli fanget og stappet i en isoporkasse. Jada, jeg har massevis av VF fisk selv, men synes alltid litt synd på dem. Jeg er håpløs på det feltet der...

Fantastiske bilder! Veldig morsomt å se

* Abonnere på tråden*

Etter å ha vært våkne hele natten kastet vi i oss litt frokost før vi atter en gang gikk over i fiskerens båt, denne morgenen skulle en del av oss være med når han skulle harpunere Cichla pinima (Peacock) til kveldens middag.


Etter en stund gikk vi over i lettbåtene på grunn av lav vannstand, og turen gikk videre oppover elven...






i et landskap badet i flotte skarpe morgenlysfarger...






Vi hadde noen korte stopp underveis mens fiskeren dykket med harpunen, og på tegnspråk ga han oss beskjed om hvilke steder vi kunne hoppe i vannet om vi ville.











I denne biotopen lever Podocnemis erythrocephala (Red-headed Amazon River Turtle) som er rød-listet (på IUCN's liste over truede arter) så det holder, så stakkars Hugo (som kom senere enn oss) holdt på å ramle ut av båten da han så hva fiskeren hadde hentet til oss


De flotte skilpaddene ble fotografert etter alle kunstens regler før de ble sluppet løs igjen














Idet middagen var sikret dukket Hugo opp sammen med fiskerens familie.


Etter en kort dukkert for unge...


og eldre ...


startet vi på returen til moderskipet og ved ankomst var det rett i hengekøyene for noen timers søvn


Boulengerella cuvieri fisket på stang.


Når vi våkner tidlig på ettermiddagen er Boonyarit i full gang med sitt bidrag til kveldens grilling, stangfiske etter sort piraya...






Andre fanget fisk med nett...






før de fleste flyttet seg over til steinene på jakt etter maller og discus.




Middagsforberedelser.




Jon fikk et lynkurs i hvordan håndtere levende sort piraya uten å risikere fingrene...












og pirayaen var god den

Etter mat var det tid for discusjakt i steinene igjen, og Jan Konrad var første nordmann til å fange dem med håv, han klarte 10 (eller var det 12) stk

Natten som var og denne dagen ble brukt på returen til Santarem for deretter å reise videre til Alter do Chao, Rio Tapajós. Bildene viser ett par boliger langs bredden, en under oppføring og en godt innflyttet.






Underveis hadde vi en stopp i Oriximiná for å handle inn forsyninger.


Mens vi ventet på landgang oppdaget Gunnar denne gjengen i vannet, fiskesnøret ble sluppet ut...


og da dukket disse opp...




Colomesus asellus










En skikkelig lakserosa utepub med diger TV-skjerm på disken


Kyllingutsalg.


Mango (tror jeg det var).






Vandrejøde (norsk navn på potteplanter i slekten Tradescantia).


Ford'er var populært der nede




Etter å ha kikket oss litt rundt gikk noen av oss tilbake til den lakserosa pub'n i "julegaten" for å få litt skygge i den intense varmen.






Rett over hodene våre sov denne karen, han hadde tydeligvis valgt overnattingssted etter omgivelsene for da han våknet bar det rett bort til bardisken


Som i fiskerens båt var det kun musikkvideoer fra 70-80-tallet som ble spilt.




På vei tilbake til båten.




Det er mange meter forskjell på vannstanden under regntid og tørketid.






Dagens lunsj.


Kvegtransport.








Santarem


Hugo skulle frakte discusene til farmen og noen av nordmennene ble med ham. Resten av oss tok en tur for å kikke på Santarem "by night" (klokka 24 lokal tid stengte alt) og så gikk turen videre mot neste dags ekspedisjonsmål, Lago Verde (Green Lake), Alter do Chao, Rio Tapajós

Denne dagen var vi klar for å utforske litt av Lago Verde (Green Lake) som ligger ved Alter do Chão, Rio Tapajós Båten la til ved denne vakre stranden med det velklingende navnet Ilha do Amor (Island of Love).


Husene her var noe helt annet enn de vi har sett tidligere på turen


Mens vi gjør oss klar til å gå i land kaster Gunnar nok en gang snøret i vannet...


og dagens fangst ble denne.


Nordmenn på vei over Ilha do Amor, rett bak sandhaugen ligger Lago Verde.


Nettfangst ved Lago Verdes bredde.




Fangsten studeres...








Dagens desidert minste, det nærmeste artsbestemmelse jeg har kommet etter ett googlesøk er Amazonsprattus scintilla, men om det er riktig vet jeg ikke




Samme fisk som over.


Pseudoloricaria laeviuscula.


Achiridae sp. Flere bilder av fangsten kommer senere i innlegget.


Litt senere gikk vi i lettbåtene for å bli fraktet til munningen av elven Igarape do Macaco (Monkey Creek).












To Dicrossus i sin naturlige biotop. Det var forresten litt av en opplevelse å vasse med akvariefisk svømmende rundt beina, og satt man stille langs bredden av elven kom stimer med tetra og nannostomus svømmende bort til en








Her fantes det ikke tørt land å gå på så etter en stund valgte noen å reise på suvenirshopping i Alter do Chão...


mens resten av oss jobbet oss oppover mot strømmen.








Her har Gunnar fanget flere Apistogramma agassizii, ellers fant vi flere arter tetra og nannostomus, og ulike ciklider m.m. Lengre opp i elven skulle det være scalare men vi kom dessverre ikke så langt denne dagen. Målet er å fortsette ekspedisjonen i denne elven i 2012


På vei tilbake til moderskipet, først i lettbåt...


og så til fots med fiskekassene.


Her er Lars Erik på vei opp hønsestigen med en kasse.


Så var det tid for fiskefotografering, men jeg vet dessverre ikke navnet på alle artene.


Gymnorhamphichthys cf. petiti


Gymnorhamphichthys cf. petiti på nært hold.






Pseudoloricaria laeviuscula.


Pseudoloricaria laeviuscula.


Pseudoloricaria laeviuscula.


Achiridae sp.




Nannostomus?


En mindre tiltalende kloreke




Denne var skikkelig flott med perlemorskimmer over hele kroppen, men jeg husker selvfølgelig ikke navnet på den.


Samme som over.


Samme som over.


Apistogramma agassizii


Dicrossus




Til slutt en bladfisk, da var Jan Konrads fingre så oppbløtt at han fikk slippe mer vann for denne gang


Så gikk turen tilbake til Santarem der Hugo innlosjerte oss på hotell,


og kvelden ble avsluttet med et bad i hotellbassenget

Neste dag var vår siste i Amasonas for denne gang...

Tok du bilde av absolutt alle fiskene?
Det ble jo en del forskjellig..