I går måtte jeg ta noen bilder i et kar der det går Nannostomus mortenthaleri og Apistogramma elizabethae-yngel ( En eksotisk sortevanns-Apistogramma fra Río Negro / Río Uaupés).

Det er fullt av flyteplanter ( Ceratopteris cornuta), tefarget, torvfiltrert vann med pH på litt under 5, masse slam og eikeblader på sandbunnen .



En Nannostomus mortenthaleri-hann viste seg plutselig i sin fineste leksdrakt:




Disse tetraene holder seg stort seg blant flyteplantene, og der går det nå flere yngel av denne ( og fler blir det nok nå ):




Apistogramma elizabethae-yngelen er i ferd med å vokse ut, foreløpig ser de fleste slik ut (hann og hunn):




Apistos er jo kjent for å kunne forandre farge/framtoning etter humør og omgivelser.
I går hadde et par av de største unge hannene farget ut, og trente på framtidige revirhevdelser ved å spille seg ut for hverandre:



Skal si det var forskjell i framtoning !

Utrolig flott var den, fisk i leksmodus har det med å underholde.

Apistogrammaslekten varter opp med mye flott og bildene dine burde gi de med 100 liters kar inspirasjon på hva de skal putte i det .

Lekkert Tom... som vanlig

utrolige flotte fisker, denne har stått på ønskelista mi lenge er den fryktelig vanskelig og holde og drette? de få gangene jeg har hatt mulighet å få tak i slike har prisen vært helt sinnsyk!

For noen nydelige fisker. Håper virkelig jeg får midler og plass til oppsett for apistoer snart. Stilig med litt naturaktige kar.

eddiedahl

... er den fryktelig vanskelig og holde og drette? de få gangene jeg har hatt mulighet å få tak i slike har prisen vært helt sinnsyk!

Den er ikke vanskelig å drette om man vet hva som skal til, er min erfaring. Vanskelighetene for de fleste består i å holde ny fisk i live så lenge at de rekker å formere seg.

Denne arten er kjent for å tåle svært lite og blir veldig fort syk. Typisk for utpregede sortevannsfisker som er skapt for å leve i vann med ekstremt lite bakterier, som det jo er når pH er lavt på 4 tallet og mineraler er nesten ikke-eksisterende. Fiskene kan se helt fine ut en dag, for neste dag å ha tatt kvelden, uten synlige spor av hverken sykdom eller parasitter.

Andre forteller at de har mistet all yngel etter en liten forskjell i pH når de byttet vann. Slike problemer har ikke jeg sett noe til.
Og de koster "litt" de sjeldne gangene de er til salgs, ja !

biXen

..Håper virkelig jeg får midler og plass til oppsett for apistoer snart.

Ja, nå håper vi alle på litt apistofile aktiviteter fra deg snart, BiXen.


Her er den foreløpige største hannen, ikke mye fine farger i halen og framvisning av ryggfinnen når han ikke har noen å "spille opp" for:




Det skjer forøvrig det samme i karet med Apistogramma atahualpa-ungdommen; de begynner å farge ut skikkelig:





I tillegg ser det slik ut i karet med Apistogramma baenschi-"yngel" nå, de vokser til de også (det må være "noe som går"?) :


(Flere av bildene kan det sees en litt større versjon av ved å klikke på bildet)

he he, ser ut som det er livlig hos deg for tiden Tom ?

jeg har en del 100 litere med blåsvamp i ett hjørne og en power head, hvis jeg legger en del torv i "stømpebukser" bak i dette blåfiltret, bruker sort finkornet sand, eikeblader, røtter, flyteplanter vil dette være ett ok karr for disse så langt ph er under 5? eller blir karret for lite?
jeg har drettet noen fisker som krever disse verdiene, da har jeg også kokt torv å strødd over bunn for å lage ett "slamlag" som de graver i.
med ph under 5 eksisterer det lite bakterier, også filterbakterier tar kvelden under disse forhold. hvordan gjør du dette med vannbytter for å holde vannet stabilt? jeg har noe som kalles ph konstant, dette er ett middel som gjør ph stabil under lave forhold uten og øke kh, sammens med eikebarkekstrakt vil dette fungere for disse?

hvis jeg spanderer to karr til dette, ett uten fisk , bare med samme verdier og temp, kan jeg da ta vann fra dette fisketomme karret å bruke til vannbytter?

gi oss noen tips hvordan vi skal holde og drette disse flotte fiskene

eddiedahl

med ph under 5 eksisterer det lite bakterier, også filterbakterier tar kvelden under disse forhold. hvordan gjør du dette med vannbytter for å holde vannet stabilt?

Er du sikker på det da? Om du sakte tilvenner filterbakteriene stadig lavere ph, så er jeg rimelig sikker på at de eksisterer under slike ph-verdier også Ellers ville verdens Apistofile akvarister slitt noe voldsomt! Har lest en del rundt på nettet i utenlandske fora, og dessuten vet vi jo at Tom C har filtrering i slike kar, og med den fiskebelastningen bildene viser ser det jo ut til å gå aldeles strålende. Har aldri sett et ord nevnt noe sted om at biologisk filtrering ikke er mulig i slike kar pga veldig sur ph.

Det jeg derimot kan forestille meg kan være en logisk teori, er at filterbakterier er som andre levende organismer, brå endringer blir for mye og de kan utryddes. Så om man sakte trapper ph nedover og nedover over tid til det nivået man vil ha, så skulle jeg virkelig tro det gikk fint.

Jeg har hatt akvarier, fullt befisket, med Corydoras der ph umerkelig har sneket seg ned til 5 pga dårlig overvåkning fra min side, og filterne har ikke tatt noen skade av dette hos meg. Lek og egglegging og alle fisk friske og normale som før.
Nå har det ikke gått under 5 hos meg da, men likevel.

Dette er bare en tanke fra min side, men jeg synes det høres ulogisk ut at filterbakteriene ikke skulle kunne leve i slike miljøer. Man kan venne filterbakteriene sakte til å fungere i brakkvann, så hvorfor ikke surt vann også?

ja det er ph NED som er skummel, ph opp går som regel greit, selv om man er litt for vill med natron under vannbytter.
jeg spurte meg rundt om oppdrett på heckel discus, disse "må" ha ph under 5 for å komme i lek (eller for at eggene skal klekke).
vanskeligheten med dette var at det ikke fantes bakterier(også filterbakterier) under disse forhold og derfor var heckel vanskeliger enn annen discus.(dette var når jeg var optimist ang oppdrett av altum, jeg har ett parr som "tørrleker", og det ble sagt at ph burde være under 5)
jeg vil tro du har rett ang sakte senking av ph, dette går som regel greit med fisk, men vil ikke filterbakteriene også dø som andre bakterier?

og når jeg førts spørr under regntiden i amazonas.. går ph opp eller ned?

eddiedahl

Under regntiden i amazonas.. går ph opp eller ned?

Regnvann har i utgangspunktet en pH på 5,6.
Forurensninger gjør vannet enda surere; i ekstreme tilfeller under 4.

Men om pH går opp eller ned i Amazonas under regntiden kommer vel litt ann på hvor i Amazonas det er.
Det finnes vel skikkelig surt vann noen steder i utganspunktet.

Økt vannstrøm drar med seg mye jord/torv; dette vil kanskje gjøre vannet enda surere?

P.S. Vet egentlig ikke hvorfor jeg svarte; har jo ikke litt peiling engang
Men satser på at Tom (eller andre) retter på meg.

eddiedahl

og når jeg førts spørr:) under regntiden i amazonas.. går ph opp eller ned?

Derom strides de lærde!
Noen hevder at den går opp... andre sier ned.

Jeg har dessverre ikke vært der, kun lest meg til det jeg sier nå Og siden jeg har lest begge deler, så må man liksom velge det man selv tror høres mest logisk ut Og jeg tipper at den stiger..

Dessuten har jeg lest hvilke ph-verdier Tom C har målt når han har vært i Amazonas og samlet fisk. Og han har vært der i tørketidene, før den skikkelige regnsesongen begynner. Hans målinger viser vann med ph under 4 enkelte steder! Og så mye lavere enn det kan den vel ikke bli av regnvann?

Så igjen, litt logisk tenking fra min side:
Under tørkeperioder blir alle vannansamlinger, elver og dammer, mer og mer konsentrerte. Løv og annet som nedbrytes senker ph i stadig mindre vann, og ph synker til et veldig surt nivå. Alt pga den mye mindre vannmengden.

Når regntiden kommer, fosser det ned masse friskt vann, som er bare kort tid påvirket av løv, biologisk materiale og torv, ting som senker ph.
Så, rennende regnvann som renner gjennom skogsbunnen vil jo påvirkes , men i hvor stor grad? Tar de med seg masse stoffer og mineraler ned i halvt uttørkede bekker og dammer? Vannmengdene som slippes løs i Amazonas er enorme under regntiden. Det skikkelig sure, konsentrerte vannet i små bekkefar og vanndammer som fiskene til nå har levd i, blir plutselig utvannet med masse nytt, friskt vann.

Det springende punkt her er: hvilken ph har regnvann??? Aner ikke!

Men jeg, ville gjettet at ph stiger under regntiden! Men jeg aner ikke om det stemmer. For som Tom har nevnt, han har i tørketiden fanget fisk som lever i ph på tre-tallet. Det kan da umulig bli surere enn det når regntiden setter inn??

Denne artikkelen beskriver hvordan man skal simulere tørketid og regntid i et akvarium for å trigge vanskelige arter til lek. Blant annet står det i artikkelen at torv og løv og annet ph-senkende materiale skal fjernes etter endt tørkeperiode, og nytt ubehandlet vann skal fylles på (men med lavt mineralinnhold!). Mange bruker enten regnvann (gratis) eller Ro-vann til dette (dyrt!).

Men så har vi denne artikkelen da... samme tema som ovenfor. Der det står under punkt 6:

"Dilution of dissolved substances in the water
The longer the dry season lasts, the more salts, humic substances and organic material are concentrated in the water that remains. When the rain starts the concentration of these substances decreases due to dilution. The river, the stream etc. is diluted with rainwater that has zero hardness, which lowers the hardness and often even the pH. "

Jeg får ikke dette til å rime. Det står "dilutions"... betyr ikke det "utvanning" eller "uttynning" da? Det skulle jo bety at vannet blir utvannet og de sure verdiene blir uttynnet og høynet...? (eller betyr det "utblandet"?)

Det er også forskjell på de tre ulike vanntypene man har i Amazonas, to av dem er kalt "white water" og "black water". "White water" forårsakes av leire i elvebreddene såvidt jeg forstår, og når dette skylles ut i elvene av regnet, så øker jo mineralinnholdet dramatisk skulle man tro?

Nei, jeg har ikke noe sikkert og godt svar. Kan hende jeg er helt på jordet
Det har forresten vært diskutert før, det temaet; stiger eller synker ph under regntiden?
Kanskje Tom C kan hjelpe oss med det spørsmålet? Jeg lurer veldig selv, og skulle likt å vite noe mer sikkert.

Du verden, her holder damene det gående til langt ut i de lyse morgentimer !

Stina Engerud

he he, ser ut som det er livlig hos deg for tiden Tom ?

Ja, særlig siden det i tillegg er yngel hos diverse andre viltfangede arter:

Apistogramma cf. agassizi ”Ampiyacu” (Rio Ampiyacu)
Apistogramma cf. agassizi ”Flamenco” (Rio Tigre)
Apistogramma cf. eunotus (Pacaya Samira)
Apistogramma cf. cacatuoides (Pacaya Samira)
Apistogramma cacatuoides “Orange” (Rio Nanay)
Apistogramma cacatuoides “Red spot” (Rio Nanay)
Apistogramma nijsseni (Jenaro Herrera)
Apistogramma cf. panduro (Rio Tamshiyacu)
Apistogramma panduro (Rio Tahuayo)
Apistogramma sp. ”Mouthbrooder” Hvit form (Rio Ampiyacu)
Apistogramma sp. ”Mouthbrooder” Rød form (Rio Ampiyacu)
Apistogramma cf. bitaeniata “Shishita” (Rio Ampiyacu)
Apistogramma cf. bitaeniata “Shushupe” (Rio Ampiyacu)
Apistogramma sp. ”Papagei” (Rio Ampiyacu)
Apistogramma sp. ”Pebas” (Rio Ampiyacu)
Apistogramma cf. huascar
Apistogramma sp. ”Schwarzbrust” (Rio Itaya/Nanay)
Apistogramma norberti (Rio Tamshiyacu)
Apistogrammoides pucallpansis (Pacaya Samira)

for å nevne noen. Har ingen ambisjoner om å ha plass til / ta vare på yngel av alt dette. Jeg skal snart skal til Amazonas igjen, og da pleier det jo å bli med ”noe” selvfanget fisk med hjem.

eddiedahl

jeg har en del 100 litere med blåsvamp i ett hjørne og en power head, hvis jeg legger en del torv i "stømpebukser" bak i dette blåfiltret, bruker sort finkornet sand, eikeblader, røtter, flyteplanter vil dette være ett ok karr for disse så langt ph er under 5? eller blir karret for lite? ...... hvis jeg spanderer to karr til dette, ett uten fisk , bare med samme verdier og temp, kan jeg da ta vann fra dette fisketomme karret å bruke til vannbytter?

Jeg har disse i et litt uvanlig kar på ca 135 liter; bunnareal på 75 x 50 cm og 35 cm høyt. Om 100-literen din er stor nok, avhenger av hvor stort bunnarealet er, dette er nok overordnet antall liter. Men vet om folk som har drettet denne i mindre kar enn ditt.

Din første foreslåtte løsning medfører vel ganske store svingninger i Ph når du bytter vann og /eller torven blir utbrukt. Det er i alle fall grunnen til at jeg torvfiltrerer vannet før jeg har det i karet.

Ditt andre alternativ ligner mer hvordan jeg gjør det mht preparering av vannet, som jeg har beskrevet her

eddiedahl

med ph under 5 eksisterer det lite bakterier, også filterbakterier tar kvelden under disse forhold. ?

Jeg gjorde før jul et forsøk. I et 160-liters kar har jeg filtrering med blåfiltermatte (10x10x25cm) påsatt et rør og en powerhead.
I karet gikk det 3 par VF Apistogramma sp. ”Mouthbrooder”,Rød form, fra Rio Ampiyacu-vassdraget, og 8 smykketetra og en otocinclus.
Ph svingte litt rundt 5,0. (4,8-5,2). Disse fiskene hadde jeg fanget i pH på 4,81 tidligere på høsten.

Jeg stanset med vannbytter, bare etterfylte det lille som fordampet etter hvert.
Fulgte daglig med på fiskenes form (og jeg pleier å se ganske fort om det er noe ved forholdene de reagerer på). Etter 3 uker testet jeg nitritt: ingen utslag. Fiskene var fortsatt tilsynelatende i toppform, og etter 4 uker uten vannbytte lekte Apistogramma’ene !

Her brisker hannen seg ved å gumle sand på grensen til hunnens revir:



Her går mor med barna i munnen:



Da hun etter hvert begynte å slippe yngelen korte turer ut av munnen, ble det tilført nyklekket artemia 2 ganger daglig i karet.
Testet for nitritt etter totalt 6 uker: ingen utslag. (Jeg har dessverre ikke tester for nitrat.) Konduktiviteten hadde steget fra ca. 70 microSiemens/cm til 128, og pH var på sitt laveste; 4,66.
Men jeg våget ikke dette lenger da, så det ble vannbytter som normalt igjen.

At vanlige filterbakterier ikke lever i så sure omgivelser, er meget sannsynlig, men en eller annen form for nedbrytningssyklus må vel nesten foregå, eller ?
I den forbindelse er det jo interessant at lik, trestokker og annet organisk materiale kan ligge i sure myrer i flere hundre år, uten å gå i oppløsning.

Jeg har lest at det muligens er andre typer bakterier enn de vanlige som tar over under slike forhold, men husker dessverre ikke hvor jeg leste dette.

Det interessante er at flere, bl.a. Römer (1998) antyder at i ekstremt sure omgivelser, der nesten ingen bakterier lever, er det spesielle former for sopp som overtar nedbrytningen av avfallsstoffene. Kanskje er ikke nitritt engang eksisterende som mellomprodukt i denne alternative syklusen, og da er det naturlig at tilstedeværelsen av nitritt ikke kan måles.
Og en spennende mulighet er jo at de mellom- eller endelige nedbrytningsproduktene som dannes i slike omgivelser, ikke er (så) giftige for fiskene ?

mona o

[QUOTE=eddiedahl]og når jeg førts spørr:) under regntiden i amazonas.. går ph opp eller ned?

Derom strides de lærde!
Noen hevder at den går opp... andre sier ned.

Fire små barn diskuterte hvordan nye barn kom til.
Den første sa: ”Jeg tror det er storken som kommer med dem”
Den andre sa: ” Jeg tror pappa har noe med det å gjøre”
Den tredje sa: ”Jeg tror det er julenissen som har de med seg”
Den fjerde sa, litt oppgitt over ikke å helt vite svaret: ”Jeg tror det er litt forskjellig fra kommune til kommune, jeg !”

Og jeg tror nr. 4 er inne på noe vesentlig i forhold til det aktuelle tema her:

Der vannet stiger pga snøsmelting og avrenning direkte fra Andesfjellene, der de store elvene fullt av slikt vann stiger og oversvømmer regnskogen, vil nok tilførsel av vann med høy pH og hardhet føre til slike endringer i bekker og elver også.
I noe høyereliggende områder, der stigende vann kommer av økt mengde regnvann som fører til at myrvann, for eksempel i de enorme myrområdene i Pantanal i Brasil, oversvømmer nye områder som vanligvis ikke er influert av myrvann (naturlig torvpåvirket vann), eller det nye regnvannet blir filtrert gjennom sur grunn, kan nok pH synke litt i noen småbekker.

Biotop-rapporter jeg har lest, ser ut til å indikere at pH øker litt, når regntiden kommer. Men flere indikerer også det motsatte.

Det er også interessant at pH i mellomperiodene mellom lav- og høyvann ( når vannet har steget eller sunket litt) noen steder ikke ligger mellom verdiene i de to ytterpunktene. Eksempelvis:

Rio Negro, strand ved Anavilhanas, Novo Airao, ved Rio Cuéiras, Brasil:
Høyvann (sept-1992) : pH 4,5
Lavvann: (Mars 1994): pH 4,1

Igarapé Prósperitate, Rio Préto, Rio Negro Basin, Brasil:
Høyvann (sept-1992) : pH 4,2
Lavvann: (Mars -1994) : pH 4,1
Mellomperiode: (Oktober 1991): pH 5,0 (!)

En tilførselselv til Rio Salgado/Rio Negro ved Barcelos de Rio negro, Brasil:
Høyvann (sept-1992) : pH 4,2
Lavvann: (Oktober 1991) : pH 5,5
Mellomperiode: (August 1992): pH 4,7

Rio Uneiuxi, Rio Negro Basin, Brasil:
Høyvann (sept-1992) : pH 4,5
Lavvann: (Mars -1994) : pH 4,2

Rio Urabaxi, Rio Negro Basin, Brasil:
Høyvann (august-1992) : pH 4,5
Lavvann: (Oktober -1991) : pH 5,0

Et interessant fenomen er det også at for eksempel i sortevannsbekken der jeg fanget Apistogramma atahualpa, var pH 3,46 og hardheten bare 32 microSiemens/cm ( = ca. 16 ppm). Dette er jo ekstremt bløtt/mineralfattig vann.
Hvorfor stiger ikke det relative mineralinnhold i vann på slutten av tørketiden, når en veldig mye mindre vannmengde skal oppløse de samme mengder mineraler ?
Dette illustrerer det samme fenomenet jeg opplever ved torvfiltreringen min: Konduktiviteten halveres i mitt torvfiltrerte vann i forhold til kranvannet.

Synes dette er spennende

Kan du beskrive litt hvordan du gjør dette med torvfiltrering av nytt vann før du bruker det, Tom? Jeg har lyst å satse på noen litt mer spennende Apistogramma etterhvert, og må lære meg dette.
Det er "litt nifse greier" med så lav pH, for alt man lærer generelt i akvariehobbyen går jo ut på å forhindre pH fra å komme så lavt, om du skjønner hva jeg mener

Bruker du blandebasseng i form av et eget, tomt akvarie e.l. til dette? Og putter du torven i blandebassenget, eller putter du det i filteret? Og hva slags filter er det i så fall?

De pH-målingene er vel godt nok bevis for at man ikke kan si om pH går opp eller ned under regntiden?
Det er avhengig av hvor i Amazonas det er.

P.S. Kan du legge ut et bilde eller to av A. nijsseniene du nevner i ditt forrige innlegg, Tom?

Mona, klikk i Tom sitt forrige innlegg. Der står det godt beskrevet.

mona o

..Kan du beskrive litt hvordan du gjør dette med torvfiltrering av nytt vann før du bruker det, Tom?

Trøtt i dag, Mona ?
Hvis du klikker ordet "her" i sitatet under, fra innlegget over, kan du lese om hvordan jeg gjør det.

Tom C

Ditt andre alternativ ligner mer hvordan jeg gjør det mht preparering av vannet, som jeg har beskrevet [URLBLOCK1]

Edit: og Donald svarte visst mens jeg skrev......

Donald

....P.S. Kan du legge ut et bilde eller to av A. nijsseniene du nevner i ditt forrige innlegg, Tom?

Har bare noen få, litt kornete bilder av dem, foreløpig. Var det noen spesiell grunn til at du spesielt ville se mine bilder av dem ?





P.S. Klikk på bildene for å se dem i større format.
P.S.(2). I fiskebasen er det dessverre et bilde under A. nijsseni som vår kjære webmaster har glemt å slette etter at han flyttet det over til A. baenschi. Bildet der fisken har forlengede finnestråler i ryggfinnen er ingen A. nijsseni !

Tusen takk! De var virkelig nydelige

Om det var noen spesiell grunn?
Det kan man vel trygt si

Dette er drømmeapistoen min. Grunnen er at det er en parfisk; begge kjønn er utrolig pene. Jeg synes apistoer uten langstrakte finner/finnespisser er spesielt tiltalende.

Det finnes nok flere arter som har alt dette, men det er denne jeg har fått med meg.

Jeg hadde blitt utrolig glad dersom jeg kunne fått handlet med deg til høsten en gang

Tom C

Du verden, her holder damene det gående til langt ut i de lyse morgentimer !

ja såklart, noen må jo holde livet på forum oppe på natten og

Tom C

Apistogramma cf. agassizi ”Ampiyacu” (Rio Ampiyacu) Apistogramma cf. agassizi ”Flamenco” (Rio Tigre) Apistogramma cf. eunotus (Pacaya Samira) Apistogramma cf. cacatuoides (Pacaya Samira) Apistogramma cacatuoides “Orange” (Rio Nanay) Apistogramma cacatuoides “Red spot” (Rio Nanay) Apistogramma nijsseni (Jenaro Herrera) Apistogramma cf. panduro (Rio Tamshiyacu) Apistogramma panduro (Rio Tahuayo) Apistogramma sp. ”Mouthbrooder” Hvit form (Rio Ampiyacu) Apistogramma sp. ”Mouthbrooder” Rød form (Rio Ampiyacu) Apistogramma cf. bitaeniata “Shishita” (Rio Ampiyacu) Apistogramma cf. bitaeniata “Shushupe” (Rio Ampiyacu) Apistogramma sp. ”Papagei” (Rio Ampiyacu) Apistogramma sp. ”Pebas” (Rio Ampiyacu) Apistogramma cf. huascar Apistogramma sp. ”Schwarzbrust” (Rio Itaya/Nanay) Apistogramma norberti (Rio Tamshiyacu) Apistogrammoides pucallpansis (Pacaya Samira)

som sagt, livlig

har planer om å sette opp en 128 liter i løpet av sommeren men jeg vet ikke helt hva den skal inneholde... tips mottas med takk