Apistogramma-slekten har litt av hvert å by på.

I det siste har jo den fakultativ larvofile munnrugende Apistogramma fått noe oppmerksomhet. Mange ble tydeligvis ikke klar over dennes eksistens før den nylig ble vitenskaplig beskrevet og fikk sitt endelige navn; Apistogramma barlowi.
Fakultativ (= valgfri) munnruger betyr at den velger om den vil munnruge, og den gjør bare dette når visse forhold i akvariet er tilstedet. Dette kan det leses mer om i førstegangsbeskrivelsen som det er linket til i denne tråden.
Larvofil betyr at den oppbevarer yngelen i munnen etter klekking, den ruger altså ikke eggene i munnen som visse andre cichlider.

Men slekten kan by på mer:

Jeg har nylig vært så heldig å endelig få tak i noen ungfisk av den, i hobbyen, meget sjeldent forekommende Apistogramma sp. ”Putzer” ( A. sp. ”Cleaner” på engelsk).

[External Image]

(Apistogramma sp. ”Putzer”, ung hann)

Taxonomisk plasseres arten i Apistogramma-velifera-complexet i Apistogramma-pertensis-gruppen.

Det første, kjente funnet av denne arten gjorde Bohnet m.fl., da de i 1997 fant et eksemplar i Igarapé Buiaquare, en høyresidig tilførselsbekk til midtre del av Rio Negro nær byen São Gabriel i Brasil. De fant den i en jungelbekk med stillestående, sølete og surt vann, med en temperatur på hele 32ºC, og en konduktivitet på kun 6 microSiemens/cm. Fisken ble funnet i en samling vissent løv på bunnen.

Første gang importert til Europa / Tyskland i år 2000 av Mimbon Aquarium, da som enkeltfisk som bifangst til Apistogramma sp. “Miuá”.

[External Image]

Apistogramma sp. “Miuá”. Hann

(Og naturlig nok fikk jeg nå tak i denne samtidig med A. sp. ”Putzer/Cleaner”)

Før det hadde Apistogramma sp. ”Putzer” bare vært kjent fra et bilde i en japansk publikasjon (Yamazaki et al. 1997). I Asia, ble den kalt A. sp. “San Gabriel” (en feilstavelse av São Gabriel).
Siden navnet A. sp. ” São Gabriel” allerede var tildelt en annen Apistogramma, gav Koslowski, i år 2000, den nye fisken navnet Apistogramma sp. ”Putzer”.

Dette navnet var basert på observasjoner han gjorde av en meget spesiell atferd, godt kjent blant marine pussefisker, men som aldri tidligere var observert hos dvergcichlider: Hunner og mindre hanner av denne arten ”danset” rundt hodet på større fisk (av samme art), så svømte de langsmed den større fisken mens de tydeligvis plukket på huden dens. Plukke-atferden ble rettet mot gjellelokkene så vel som flankene.
Hvis det hadde vært skjell-biting som ble utført (som jo noen fisker bedriver), ville ikke verts-fisken blitt værende rolig og tillatt denne atferden, noe den her gjorde. Det var tydelig at det var døde hudpartikler og parasitter som ble fjernet/spist fra huden på den større fisken!

Atferden bør sees i sammenheng med de meget næringsfattige forholdene fisken lever i, i Rio Negro-vassdraget, der en mikroskopisk matbit fra eller til kan innebære forskjellen på å overleve eller å dø.
Dette er således en spesiell overlevelses- og næringsmessig fordel for denne arten, sammenlignet med arter som ikke har denne atferden på sitt repertoar.

Jeg har ungfiskene i en 160-liter sammen med et nesten voksent par av A. sp. “Miuá”, og har allerede vært så heldig å se antydninger til denne spennende atferden.


Inaktiv bruker
jep det kan jeg vere enig om =
Som alltid interessant lesning, Tom. Takk for dine mange lærerike tråder om Apistogramma spesielt.

Denne "Putzer" var en spesiell sak ja; utrolig hvilken variasjon i adferd det finnes i denne slekten... Men jeg tenker på dette med "Atferden bør sees i sammenheng med de meget næringsfattige forholdene fisken lever i, i Rio Negro-vassdraget, der en mikroskopisk matbit fra eller til kan innebære forskjellen på å overleve eller å dø.". Kan man risikere å miste denne adferden om fisken holdes i et akvarium med god tilgang på mat? Da vil den vel ikke ha behov for denne adferden lengre?

Vet man noe om de også kan spise parasitter av andre fisk, utover sin egen art?
Er dette en fisk som er vanskelig å holde med tanke på om den krever veldig spesielt vann, mat eller temperament?
Først: De som har, og leser, aktuell litteratur, vil legge merke til at jeg her har holdt meg til Koslowskis fakta og beskrivelser, og ikke nevnt Römer med et ord. Jeg begynte å skrive om forskjellene i deres beskrivelse av hvem som fant fisken først, hvor den først ble funnet, hvor den taxonomisk skal plasseres i gruppe og complex m.m., men innlegget ble alt for langt, og mer egnet til å forvirre enn å opplyse. Siden Koslowski flere ganger har vist seg som den beste på identifikasjon m.m. av disse to, har jeg derfor valgt å holde meg til en kilde.

Joakim
... Men jeg tenker på dette med [I]"Atferden bør sees i sammenheng med de meget næringsfattige forholdene fisken lever i, i Rio Negro-vassdraget, der en mikroskopisk matbit fra eller til kan innebære forskjellen på å overleve eller å dø."[/I]. Kan man risikere å miste denne adferden om fisken holdes i et akvarium med god tilgang på mat? Da vil den vel ikke ha behov for denne adferden lengre?

Et klokt spørsmål, Joakim.
Ja, jeg antar man riskerer å ikke se mye til denne atferden om mattilgangen er for god. Om potensialet for atferden også vil forsvinne, det tør jeg ikke spå om.

Generelt gjelder dette egentlig alle Apistogramma, og aller mest de fra næringsfattig sortevann:
Disse fiskene er ikke tilpasset næringsrik mat i store mengder slik vi gjerne vil gi dem, ikke tilpasset store matbiter, ikke vant til gjevn tilgang på mye mat, ikke vant til ikke å måtte lete etter mat hele tiden osv.
Får de forhold som er motsatt til hva de er vant til over tid, er min erfaring at de blir fortere feite, mer dorske og mindre aktive i voksen alder, og dør fortere, enn om de holdes noe knapt med mat i forhold til hva jeg har lyst til å gi dem, og ikke minst: små matbiter.
Flere av artene jeg har, lever, selv voksen fisk, mest av nyklekket artemia og organismer de finner i akvariet. Og ikke får de mat av meg alle dager heller. Nå er det ikke bare latskap som gjør at jeg nesten aldri slamsuger karene: fiskene går og roter i bunnslammet dagen lang på jakt etter mikroskopiske smådyr og spiselige partikler.
Men av og til gir jeg dem jo et herremåltid med frosne, voksne artemia og feite fine sorte mygglarver, og da leker de gjerne like etterpå. Og discusbits setter de fleste stor pris på.
Slike herremåltider gir jeg ofte til ungfisk i vekst.

Undersøkelser av mageinnholdet hos Apistogramma i Rio Negro (Goulding et al.) viser at de for det meste lever av detritus, akvatiske midd og encellede alger. Andre har også funnet noe insektslarver og yngel fra annen fisk (også fra egen art).


Joakim
Vet man noe om de også kan spise parasitter av andre fisk, utover sin egen art?

Ingen har så vidt jeg vet prøvd å plassere de sammen med velvoksen Oscar for å studere om denne atferden forekommer .
Koslowski observerte naturlig nok dette bare innenfor egen art, siden ingen annen fisk var til stede.
Mine har jeg sett nærme seg den nesten voksne A. sp. "Miua"-hannen ved å danse rundt hodet og plukke den raskt på flanken et par ganger.

Man skal jo heller ikke utelukke at andre arter fra like næringsfattig vann kan ha potensiale for slik atferd, atferd vi ikke får se siden vi er så veldig flinke til å gi dem ekstrem næringsrik mat hver eneste dag og ofte til samme tid.


Joakim
Er dette en fisk som er vanskelig å holde med tanke på om den krever veldig spesielt vann, mat eller temperament?

Den krever nok først og fremst bløtt og surt vann. Skal man ha de til å formere seg, har det vist seg at den krever uvanlig høy temperatur, og meget surt vann for å lykkes.
Som mange andre sortevanns-Apistogramma spiser de hva det måtte være, til og med flakfor. Men nyklekket artemia ser ut til å være populært, og også dafnier, cyklops og andre små vanninnsekter. Siden dette er ungfisk, får de, og spiser med stor appetitt, også knuste dicusbits.
Inaktiv bruker
i dise trådene lerer man mye om apistogramma =
Inaktiv bruker
hei Tom jeg har et lite apistogrammaspørsmål til deg jeg har 2 vf regnbueciklider i slekten apistogramma med spørsmålet er om det er lenge ten til di legger egg hoa har en sitronfarget mage og har den sorte fleken og magen byjyner å svulme opp med egg så jeg lurer pom det dreier seg om di neste dagene før eggene kommer ?

med vannlig hilsen david gabrielsen =
david g
...hoa har en sitronfarget mage og har den sorte fleken og magen byjyner å svulme opp med egg så jeg lurer pom det dreier seg om di neste dagene før eggene kommer ?

Når vi merker at hoa er sitrongul og viser en sort flekk på siden, har hun ofte allerede lagt egg, hvis ikke så er de nok "rett rundt hjørnet".
Lykke til, David !
Tom C
[QUOTE=david g]...hoa har en sitronfarget mage og har den sorte fleken og magen byjyner å svulme opp med egg så jeg lurer pom det dreier seg om di neste dagene før eggene kommer ?

Når vi merker at hoa er sitrongul og viser en sort flekk på siden, har hun ofte allerede lagt egg, hvis ikke så er de nok "rett rundt hjørnet".
Lykke til, David !

Gjelder dette alle apistogramma arter?
Betta Splendens
[QUOTE=Tom C]Når vi merker at hoa er sitrongul og viser en sort flekk på siden, har hun ofte allerede lagt egg, hvis ikke så er de nok "rett rundt hjørnet".

Gjelder dette alle apistogramma arter?
Alle Apistogramma-hunner får en egen drakt når de skal leke, legge egg og passe yngel, ja.

Men alle leksdrakter er ikke like, det varierer fra art til art hva de viser av sort mønster og om de blir rødgule, lysegule, mørkegule etc.

Her ser du noen av variasjonene:

Apistogramma cruzi:
[External Image]

Apistogramma velifera:
[External Image]

Apistogramma atahualpa:
[External Image]

Apistogramma nijsseni:
[External Image]

Apistogramma panduro:
[External Image]

Apistogramma elizabethae:
[External Image]

Apistogramma eremnopyge:
[External Image]

Apistogramma cf. agassizii (Ampiyacu):
[External Image]
Inaktiv bruker
jeg gleder meg til mine legger egg =
I min 200l med sør amerikanske arter som, c. habrosus og amanda/ildtetra, hvilken apisto ville du anbefalt meg da? Helst en av dvergartene (stort er flott, smått er godt).
Jeg er dessverre ikke sikker på hva du mener. Alle Apistogramma er jo dvergcichlider, med vanligvis en maksimum størrelse på fullt utvokste hanner av de aller "største" artene på 8-10cm.
Når du spør etter dvergarter, mener du da dvergartene blant dvergcichlidene igjen?
Det finnes et lite utvalg Apistogramma som skiller seg ut med helt spesiell liten størrelse, som f.eks. Apistogramma sp. “Courting-spot/Balzfleck” (A 140), Apistogramma sp. “Guariquito” (A 143), Apistogramma inornata (=A. sp. “Maniapure”) (A 142), Apistogramma angayuara (= A. sp. "Trombetas 1")(A 145), og Apistogramma sp. “White-seam/Weißsaum” (A 141).
Førstnevnte blir maks 3,5 cm TL (TL= totallengde inkludert halefinnen) med hunnen som den største!
Men jeg kan ikke tro at det er noen av disse du tenker på; de er ikke spesielt fargerike, og omtrent umulig å få tak i. I tillegg krever flere av dem ekstreme sortevannsverdier, som f.eks. pH under 5 for å yngle, og de er generelt meget vanskelig å holde.

Her ser du en av disse dvergene blant dverger, en av mine nylig ervervede Apistogramma sp. “White-seam/Weißsaum” (A 141)

[External Image]

Anbefalinger av Apistogramma vil ofte avhenge av hvilke vannverdier du har tenkt å ha i karet, eller om du har tenkt å tilpasse verdiene til den fisken du bestemmer deg for. Uten å vite dette er det ikke mulig å anbefale noen, utenom at det selvsagt er lurt å begynne med noen relativt enkle hvis du ikke har erfaring med dvergcichlider fra før.
I tillegg er det jo ikke mulig å vite hva du liker eller synes virker interessant.
Du kan jo kikke på Apistogramma i fiskebasen, det er bilder av en god del der etter hvert. Så kan du heller spørre mer konkret om noen av de du kunne tenke deg.

Hei Tom C

Takk for interessant lesing. Har selv begynt å kikke nærmere på apistogramma-arter. Vil gjerne begynne med disse, men akkurat nå har jeg plassproblemer i mine eksisterende kar som kun er på ca 60 l hver.
Kommer til å få tak i meg større akvarium senere(har sagt det i ett år nå), og da har jeg tenkt sør-amerikansk med hovedfokus på apistogramma. Men først må karet på plass og jeg må lese meg opp på apisto. Slike innlegg kommer godt med
Det er gledelig lesning, når både "Galemor" og "Gorbjo" har tenkt å ha Apistogramma i STORE kar.

Det stemmer jo godt med budskapet i signaturen min, og det stemmer bra med Apistogramma-slektens krav for å kunne utfolde og vise mye av sitt meget interessante atferdsrepertoar.

"Galemor" har til og med en av mine yndlingstetra i sitt store kar. (Selv om jeg har sett dem stjele en Apistogramma-yngel eller to til tross for sin meget beskjedne størrelse)

Hyphessobrycon amandae:

[External Image]


Takk for hyggelige tilbakemeldinger fra flere av dere

Inaktiv bruker
Hei Tom C jeg synes det bilde av den tetraen var kjempefint =
Jo det jeg tenkte på er fisker som da går med de jeg har fra før og i dvergartene. Har jo hørt at mange av dem er ganske slemme mot coryer under egglegging og yngelpleie feks kakadueciklidene.
Har hatt sommerfuglciklider, de tok desverre kvelden mens jeg var på ferie i sommer.

Men kan da tenke meg noen som tåler litt, er vakre og gjerne små, som selvfølgelig går med de fiskene jeg har fra før.
Siden du tilsynelatende vil ha et akvarium med pH på tilnærmet 7, vil jeg nok anbefale relativt hardføre arter som Apistogramma cacatuoides, A. borelli, A. cf. eunotus eller eventuelt A. agassizii eller A. trifasciata. Sistnevnte kan imidlertid være litt mer fintfølende.

Det er riktig at dvergcichlider kan skade corydoras når førstnevnte har egg/yngel. Dette gjelder vanligvis Corydoras av normal størrelse, med dvergartene av Corydoras stiller det seg ofte annerledes.

Noe som skiller dvergcorydorasene fra de større artene, er at disse stikker av straks dvergcichlidene markerer at de vil angripe/jage dem. Andre Corydoras lar seg ofte ikke affisere av milde trusler/angrep, og det er derfor dvergcichlidene må ty til hardere metoder for å få dem til å fjerne seg.
I tillegg beveger dvercorydoras seg ofte mer i de høyere vannlag, og ikke bare på bunnen, om man har godt med strukturer som planter og røtter i karet.

Jeg har ikke erfaring med Corydoras habrosus, men jeg har Corydoras pygmaeus i to 160-litere sammen med Apistogramma. Dette forløper helt uten problemer, også når dvergcichlidene har egg/yngel.

Jeg ville ikke hatt betenkeligheter med å prøve en av de nevnte Apistogramma sammen med C. habrosus og Hyphessobrycon amandae.

P.S. Siden du er i Vestfold: Skulle du ha lyst til å prøve med f.eks. Apistogramma cf. eunotus, F1 etter fisk jeg selv fanget i Peru i fjor, har jeg en del av dem til overs (både en variant fra Nauta, og en annen fra Pacaya Samiria).

Lykke til!
Kommer du på neste møte i V.A.K. ?
Gi meg litt info ang utseende, hva de trenger/ trives med osv, så kanskje vi kan gjøre en avtale og handel på møtet evnt
Nei, jeg skal ikke på møte i V.A.K.

Det var ikke ment som invitasjon til noen handel, det var et tilbud om at du kunne fisk (som ingen andre har)

Apistogramma cf. eunotus (Yarina Cocha, Pacaya Samiria, Peru 2006), F1:

[External Image]

Har også noen F1 av denne VF Apistogramma cacatuoides fra samme sted:

[External Image]

Ingen av disse er spesielt kravstore, og trives i standard Apistogramma oppsett.

Du er snill du
Blir de hele 10 cm, eller er dem noe mindre? Stort er flott, men smått er godt
Derfor jeg har C. habrosus og Hyphessobrycon amandae, liker små fisk i store kar, slik at det blir mer et lite samfunn enn et akvarie med fisk i.

Flotte fisk da
Tilfeldig bekjentskap
© Harald Ebeltoft
Reklame for plussmedlemskap