Kan jeg bruke f.eks. Instant Ocean til dette, eller får vannet for mye mineraler av alle mulige typer da? Hva slags dosering skal man bruke av enten vanlig bordsalt eller IO?

LJ

Dette er et spørsmål mange stiller seg, og som det er mange svar på. Personlig er jeg av den oppfatningen av at salt ikke har noe i et ferskvannsakvarie å gjøre. Dette finnes det mange tråder om her på AF, og omtrent like mange meninger om hva som er rett. Noen sier at de bruker salt og andre skyr det som pesten.

Salt er ikke en medisin. Det funker fint mot sopp, men har ingen effekt på bakterier, virus eller andre sykdomsbringende mikrober. Fisk er likevel sjelden plaget med soppinfeksjoner og hvis de får det, har de stort sett en annen sykdom som forårsaker soppangrepet.
Her er et utklipp av sykdomsartikkelen der salt som behandling blir forklart:
Behandle med salt.
Salt kan brukes til behandling\ tilleggsbehandling, i de fleste akvarier. Enkelte maller, da spesielt corydorasmaller, er ømfintlige for salt.
Men hvorfor bruker vi salt i vannet? Dreper det bakerier og parasitter?

Saltet vil ikke drepe noen bakterier eller parasitter, med de doser som anbefales (maks 0,4 %, helst ikke over 0,3 %).

Det som er, er at alle ferskvannsfisker har ett saltinnhold i alle kroppens celler på mellom 0,6 og 0,9 %. Fisken bruker derfor hele tiden energi på å opprettholde likevekt med vannet utenfor. Dette gjøres ved hele tiden å forsøke å sende salt ut av kroppen, mens vann trenger inn. Dette er enkel osmose. Ved økt saltkonsentrasjon i vannet blir det derfor brukt mindre energi på dette. Denne energien kan fisken bruke på styrking av immunforsvaret, og til å bli frisk.

Legg merke til at det er som tilleggsbehandling salt her blir nevnt, og ikke som sykdomsforebygger. Litt flåsete kan man jo eksemplifisere: Man tar jo ikke Paracet før man har vondt i hodet?

Om du vil bruke salt i vannet er selvsagt helt opp til deg. Og om Instant Ocean kan brukes slik du spør, vet jeg ikke. Bordsalt er ikke å foretrekke da bordsalt inneholder tilsetninger for økt holdbarhet og antiklumpemiddel. Ektozon er et vanlig akvariesalt som ofte brukes. Koster heller ikke all verden.

Jeg vil fraråde å bruke salt som sykdomsforebyggende. Som Viktor skriver, er det fisker som er følsomme mot salt. Corydoras (pansermaller) er en av typene, som nevnt. I tillegg kommer sugemaller og snegler, samt trolig en hel haug andre fisker også. De kan tåle salt i kortere perioder, som del av en kur mot sykdom. Men de kan dø av salt i vannet over lengre tid. Jeg vet ikke hvor mange ancistruser jeg tok livet av før jeg lærte dette for noen år siden. Etter min erfaring er den beste sykdomsforebyggingen gode vannbytterutiner.

Da jeg innførte 100 rødmunner i tanken, opplevde jeg en aggressiv finneråte som tok livet av fisken innen få dager.

Utbruddene skyltes nok nedsatt immunforsvar pga stress. For å lette på stresset tilsatte jeg noraq salt i tillegg til vannbytte. Jeg var ukjent med bruken, og denbe hadde en grei veiledning.

Da behandlingen fikk effekt, lot jeg vannet "av-saltes" ved de ukentlige vannbyttene.

Vanilla Ninja

Kan jeg bruke f.eks. Instant Ocean til dette, eller får vannet for mye mineraler av alle mulige typer da? Hva slags dosering skal man bruke av enten vanlig bordsalt eller IO? LJ

Salt trenger du ikke.
Det beste sykdomsforebegyggende tiltaket er å sørge for at fiskene lever i et godt miljø, uten stressfaktorer eller aggressive tanksamboere, trygghet og rent vann med riktige verdier.

Iet miljø fisken trives i og passer i, vil dette ha den beste sykdomsforebyggende effekten.

Bruken av salt er gammel myte og overtro, som ikke hører hjemme i et ferskvannsakvarium. Men akvariebutikkene tjener godt på å selge det til uvitende nybegynnere, så de maser mye om at "det MÅ du bruke".

jeg synes det finnes en middelvei mellom det å alltid ha et økt saltinnhold, og det å salte i gitte situasjoner.

Som de fleste skriver her så hører ikke salt hjemme i et ferskvannskarr, men man kan bruke det i gitte sitvasjoner til sykdomsbekjempelse, men ikke ha det konstant i vannet.

Min erfaring er i hvert fall at salt er meget effektivt på både sopp og finneråte. Og da mener jeg MEGET effektivt.

Hadde nylig et angrep av finneråte. Såpass alvorlig at jeg fra dag til dag kunne se finnene forsvinne. Også på Cory'ene. Jeg økte saltinnholdet opp til 0,4% og i løpet av to dager kunne jeg se at finnen begynte å heles. Også på Cory'ene. Cory'ene likte nok ikke det høye saltinnholdet, men jeg tror ikke de er overbegeistret for annen meidisnering heller.

Saltet tynnes ut med de vanlige vannbyttene. Tar man litt i ved første vannbytte har man halvert saltinnholdet i akvariet.

Jeg foretrekker salt i slike tilfeller. Innbiller meg at salt er et av de mer naturlige tilsetningsstoffer i forbindelse med medisinering.

Kunne vært artig å visst litt mer om effekten salt har på bakteriene. En ting er at det letter fiskens tilværelse dersom den er stresset slik at den kan bygge opp motstandskraft. Men hva med bakteriene? Tar de skade av saltet eller letter vi bare tilværelsen deres også? Noen biologer her inne som vet?

salt er effektivt mot sopp infeksjoner og enkelte parasitter, men det skal ikke brukes som forebyggende.
når det gjelder bakterier, dreper salt en del bakterier, feks filter bakteriene ol. de er nemlig ikke salt tolerante .
har man derimot sykdoms frekallende saltolerante bakterier kan man salte til man får klippfisk uten at det hjelper det dugg.
bortsett at man dreper fisken ganske effektivt.

skal man drepe feks parasitter med salt, trengs det ganske harde konsentrasjoner. nermest saltvann(havvann) og dyppe fiskene i det 15-30 minutter for så å ta fiskene ut.
dette er forferdelig stressende for fiskene og man får ofte andre plager med det i ettertid, så det beste er å unngå slike behandliger.

her er blandings forhold:

- behandling med Havsalt. (sterk saltblanding) (15-30 gr.pr liter vann 15-30 minutter)eller
6 gr.pr liter vann i lengre perioder i akvariet.

NB: lang tilbakevenning til ferskvann kreves.

anbefaler dermed heller behandling med andre medisiner en salt..

Var på seminar om hold av tropefugl for noen år tilbake, og da var det et ekstra innslag om funksjon av akvariesalt på fisken. Dette er veldig lenge siden, men noe at det som satt seg var at fisken tilstadighet tar opp Na+ ioner gjennom huden. Ved høy nitrit vil mye at dette opptaket bestå av nitrit. For å redusere opptaket av nitrit kan man øke saltkonsentrasjonen.
Om jeg husker riktig akumuleres nitrit i kroppen og forlater ikke systemet. Om en blir spist tas nitriten opp av andre organismer...

Rody

Kunne vært artig å visst litt mer om effekten salt har på bakteriene. En ting er at det letter fiskens tilværelse dersom den er stresset slik at den kan bygge opp motstandskraft. Men hva med bakteriene? Tar de skade av saltet eller letter vi bare tilværelsen deres også? Noen biologer her inne som vet?

Salt har ingen effekt på bakterier før saltet når slike konsentrasjoner at det tar livet av dem. Og da har fiskene dødd for lenge siden før man når slike konsentrasjoner i akvariet. Og selve saltet dreper ingenting. Det er den osmotiske ubalansen som tar livet av bakteriene ved at saltet trekker alt vann ut av de, enkelt fortalt. Det samme vil da skje hos mer kompliserte livsformer.

Siden bakterier er encellede organismer, har de ingen munn å spise med, så de er fullstendig avhengige av osmose og diffusjon som metoder for å ta til seg næring. Et visst saltinnhold vil som hos fisker lette bakterienes tilværelse ved at nevnte prosesser går lettere, men det er altså først ved meget høye konsentrasjoner at dette blir dødelig.

Saltinnholdet er ca. 35 mg/l i havvann, mens norske innsjøer og elver vanligvis har mindre enn 0,03 mg/l.

Saltvannsfisk har et saltinnhold på ca. 1.1%, mens saltvannet inneholder 3.5% salt.
Ferskvannfisk har et saltinnhold i blodplasma på ca. 0.9%, i kontakt med ferskvann.

Overflatevevet i gjellene (gjelleepitelet) tar opp NaCl ved ionebytting H+/Na+ og Cl-/HCO3 -. Ferskvannsfisk som lever i vann med lav saltkonsentrasjon der vann vil forsøke å bevege seg osmotisk inn i fisken selv om huden av fisken, unntatt gjellene er, lite gjennomtrengelige for vann.

For å kunne unngå de osmotiske problemene finnes det hyperosmotiske reguleringsmekanismer. Ferskvannsfisk skiller ut overskudd av vann i store mengder i form av en tynn urin ut gjennom nyrer. I tillegg finnes det saltabsorberende kjertler i overflatevev på gjellene, som erstatter salttap. I tillegg skjer det effektiv reabsorbsjon av natriumklorid i nyrene som har store glomerulus (kapillarslynge i nyrebarken hvor blodet filtreres).

Saltvannsfisk har det omvendte osmotiske problem ved å ha en saltkonsentrasjon i blodet som er lavere enn de omgivende vannmassene. Marine fisk er derfor utsatt for osmotisk uttørking. Marine fisk skiller ut lite og konsentrert urin. Saltvannsfisk drikker derfor saltvann for å erstatte vanntapet og overskuddet av salt, spesielt natriumklorid (NaCl) fraktes med blodet til gjellene hvor de skilles ut av saltkjertler. Divalente ioner skilles ut gjennom avføringen fra tarmen. Resten av ionene, bl.a. magnesiumsulfat, skilles ut gjennom nyrene, sammen med urea og litt vann.

Euryhaline organismer kan leve både i salt- og ferskvann. Dette gjelder anadrome fisk f.eks. laks og katadrome ål som lever en del av livssyklus i havet og den andre delen i elver og ferskvann. En annen gruppe er fisk som lever under brakkvannsbetingelser med varierende innhold av salt i vannet f.eks. noen flyndrer. Andre kjente organismer er f eks blåskjell.

Vannets saltholdighet er dermed en faktor som vil kunne påvirke artenes forekomst, trivsel og evne til reproduksjon. Man kan dele toleransen inn i arter som har forholdsvis stor og liten toleranse for variasjon i saltholdighet, henholdsvis euryhaline og stenohaline arter.

Så når vi da snakker om bruk av salt i ferskvannsakvarier er det to mekanismer vi kan benytte oss av:

1. Hjelpe fiskene til å holde et korrekt osmotisk trykk.
2. Benytte oss av at enkelte patogene organismer i ferskvann er stenohaline.

Dette betyr jo selvfølgelig at de ”nytteartene” vi ønsker å holde i akvariet må være euryhaline, og ikke som f eks cory arter som er stenohaline, som altså kanskje dør før de sykdoms fremkallene organismene.

Konklusjonen er at jo da, salt kan være ok, men da må / bør du vite hva du holder på med og hva er intensjonen med å tilføre salt direkte i akvarievannet, eller f eks bruke saltvannsdypp.

Hvis vi sammeligner innholdet av ulike dominerende kationer og anioner i hhv. havvann og ferskvann fra Mjøsa finner vi at:.

Havvann (35 o/oo),
Na+ 10800mg/l
Cl- 19300mg/l
Mg2+ 1300mg/l
SO42- 2700mg/l
Ca2+ 400mg/l
HCO3- 200mg/l

Ferskvann (Mjøsa, ca. 0,03 o/oo), mg/l
Ca2+ 5mg/l
HCO3- 13mg/l
Mg2+ 1mg/l
SO42- 6mg/l
Na+ 1mg/l
Cl- 1mg/l

Dette betyr at for å drive på med saltbehandling er det ikke nødvendig med Instant Ocean, det holder med vanlig natriumklorid, havsalt. Det er jo selvfølgelig helle ikke noen grunn til å ikke bruke Instant Ocean, hvis en ser bort fra prisen på dette produktet da.

Så dersom jeg tolker Viktor og Vollestad sine forklaringer riktig så er konklusjonen at salt dreper enkelte bakterier ved å de bidrar til å forrykke den osmotiske balansen tilstrekkelig til at de dør. Men, forsiktig med saltet. Rett, eller?

[QUOTE=Rody]Så dersom jeg tolker Viktor og Vollestad sine forklaringer riktig så er konklusjonen at salt dreper enkelte bakterier ved å de bidrar til å forrykke den osmotiske balansen tilstrekkelig til at de dør. Men, forsiktig med saltet. Rett, eller?[/QUOTE

Nja, på sett og vis er det vel omtrent riktig.