Uaru

Her kommer en liten tråd om Uaruer. Alle som holder eller er intressert i disse flotte fiskene må gjerne bidra.

Jeg kjøpte i sommer en gruppe på 5 voksne individer.
Min tidligere erfaring med dem var begrenset til at jeg hadde en gruppe som døde alle unntatt en i forbindelse med flytting mellom kar. Så jeg visste de var sarte.
Den meget dyktige og dedikerte akvaristen jeg fikk de fra hadde også svært dårlig erfaring med transport av denne arten.
Jeg måtte holde de i et par dager på et badegulv før hjemreise og brukte en batteridrevet luftpumpe i en 16 liters bøtte. Fisken var gått noen dager uten mat før jeg hentet de.
Selv med flere vannbytter daglig ble vannet ganske illeluktende og det lå noen slimlignende flak i det. Jeg gjetter på at det ytterste laget hos denne fisken er svært løst (grunnet yngelpleien)og at det fort avgir bakterier etter at det er skrapet av flankene.

Tidligere eier sa at de to største var et par og dette viste seg å stemme da de la befruktede egg og fikk fram wigglere like etter at de kom i hus før det store karet var klart til de.
Jeg solgte da de resterende individene og ødela med det egglegging nummer to uforvarende.
De har holdt på å grave noe infernalsk i hele dag og driver å renser en stor murstein som ligger i karet så jeg håper det blir egg igjen hvert øyeblikk.

Det særeste med denne cikliden utenom at yngelen beiter på foreldrene som discusyngel er kosten. De er avhengig av vegetabilsk mat, dette er fisken som spiser grønnsakene sine (eller dine).
Jeg har hatt litt problemer med å få de til å spise grønnsaker i det omfanget jeg tror de trenger. Derimot går havregryn ned på høykant, og dermed tar resten av ciklidene i karet etter og havregryn er den nye hit`en i 720 literen. Det er endel planter blant annet sverdplante og pistia som de kan spise fritt av.
Alle gode tips til foring av disse flotte ciklidene mottas med takk.

Ellers graver mine ganske voldsomt og det blir gnagemerker på røttene når de har spist mose der. De liker også å ha styrkeløft konkurranser der de tar med seg pinner rundt i karet og slenger de rundt: "pinnen min er større enn pinnen din"! Jeg går glipp av mye av denne atferden nå som jeg har et etablert par.
Uaruene er også den ensete fisken jeg har sett som bevisst løfter på blader på bunnen for å se hva som gjemmer seg under.

Jeg holder mine i en 720 liter med et par sjokoladeciklider og noen Heros severus ungfisk og en gruppe jordspisere.
Sjokoladeciklidene har antakelig også lagt egg inni en svær rot. Uaruene og sjokoladene har hvertfall noen klare territoriegrenser rundt en stor plante midt i karet.
Ved en tabbe satte jeg inn sand med masse leire for planter. Derfor er det fortsatt helt støvete på grunn av stadig graving og bare noen centimeters sikt inn dessverre så bildene blir deretter også.

Håper å komme med oppdateringer og diverse senere, hilsen Ola
Uaru
Interresant med egen tråd om Uaru.
Har selv Uaru Fernandesyepezi VF, i utgangspunktet 4 stk, nå redusert til 3 da det etablerte seg et par og mobbet ihel en av de, fikk den levende ut i et annet kar men var såpass skadet i skjellene at den døde til slutt, tredjemann fikk jeg berget over i eget kar med diskus. Paret går i eget kar i relativt belastet diskus system (ca 1400l) med tilstrekkelige vannbytter daglig.
De har nå lekt flere ganger uten at det er tilrettelagt for lek, eget leksakvarie vil bli satt opp i nærmeste fremtid og det blir spennende å se om det blir noe kull på de.
Legger ved et bilde fra det karet leksparet går i nå.

Mvh.
Johnny
Det der er så flott fisk det Johnny, absolutt den som står øverst på ønskelista mi.
Du må bare gi beskjed om det blir noe yngel.
Fernandesyepezi har rykte på seg for å være sartere på vannkvalitet og hissigere enn den vanlige Uaruen (med det umulige artsnavnet) . Høres ut som det kan stemme da?
Hva forer du de med?

Og tidenes glipp, om en ser godt på bildene fra i går i første innlegg så er det egg på steinen. Må visst gå til innkjøp av Donald-briller jeg også. Her er noen nye bilder som viser betydelig fler døde egg.
Hannen drar avgårde for å spise når jeg forer mens hunnen passer eggene. Hun får bare ta seg noen korte turer og får i seg lite mat.
På det siste bildet ser en den flotte strukturen i skinnet på disse fiskene.
Uaru
Fernandesyepezi liker samme forhold som diskus, dvs samme temp, litt surt og mykt vann. I et normalt belastet system bør det være etter min mening være min. 20% daglig vannbytte, økende med økende belastning.
Dette er min erfaringn for trivsel på fisken, kanskje andre har andre erfaringer?
Er ikke så mange av disse i omløp da de kommer fra en plass hvor det ikke er infrastruktur, noen få klarer å overleve til nærmeste infrastruktur med fangst stasjon da mest sannsynlig båret på ryggen av lokale fiskere.
Skal si fra om jeg får til kull på de

Mvh.
Johnny
I går klekte eggene, eller de få som var igjen.
Foreldrene hadde ikke fjernet mugne egg og det hadde spredd seg ganske grundig rundt på steinen.
Wigglerene ble flyttet under en stein 10 cm bak den de la egg på.
Begge foreldre står vakt i klassisk 90 graders posisjon i front av steinen.
Det jeg tror er hannen spiser (det korte glimtet jeg fikk av genitaliene lignet på ett eggleggingsrør) mens hunnen holder fortet.
Tipper det er mellom 10 og 20 wigglere om de ikke har flyttet noen før jeg kom fra jobb i går.
Da er det frittsvømmende yngel, anslagsvis mellom 50 og 100 stk. Så de må ha gjort en god jobb likevel
Har ikke observert at de spiser av foreldrene enda, men det er ikke umulig. Jeg synes ikke magene så spesielt velfyllte ut så jeg hadde oppi litt mikroorm for sikkerhets skyld.

Intressant nok kom sjokoladeciklidene i samme kar fram med en diger sverm yngel også i dag. Jeg har visst om de i flere dager, men de har aldri kommet fram fra busken de er gjemt i. Jeg utelukker ikke at slik atferd blir koordinert sånn at yngel blir "sårbar" på samme tid?
Her er de første bildene av yngel, tatt på tredje dag som frisvømmende.

Hannen er aggressiv når jeg er nedi karet med hånda og forer sjokolade ciklideyngelen i samme karet. Med tanke på at han knasker mangroverøtter og kan knekke nøtter med tennene tenker jeg å være litt forsiktig.

Ellers er det lett å få foreldrene til å spise så lenge maten blir presentert nedi gropa deres. En akvarieutfordring er at når de får mye mat så kommer det mye ut igjen. I naturen blir nok denne skyllt bort (vannklosett?) mens den i akvariet kan bli utfordrende å bli kvitt uten å stresse paret.
Yngelen har vokst mye mens jeg har vært borte i helga, magene er helt sorte av sekretet de har spist. Det ble litt kaos i karet når jeg byttet vann etter hjemkomsten, håper det gikk bra.
De har såvidt begynt å bevege seg litt rundt i karet.
Tipper yngelen har doblet seg i størrelse siden de ble frittsvømmende, bildene er fra i dag. De skal visstnok kunne nå en størrelse opp mot 5 cm på bare ett par måneder i følge flere kilder, tilveksten er hvertfall svært god på foreldrenes sekret. Magene blir helt sorte noe som ser litt sykt ut når en er vant til den "freshe" orange farven fra artemia på ynglenes mager.
Fortsatt i overkant av 50 yngel i kullet.
Foreldrene er så aggressive at jeg neppe får levert tilleggsfor av artemia særlig presist uten fare for finger amputasjon. Noen som har blitt bitt eller sett skader etter Uaru bitt?
De har hvertfall svært gode foreldreegenskaper og beskytter yngelen på en fremragende måte. Yngelføringen og ulike forsvarsformasjoner har de også fått til på en fremragende måte, jeg synes alltid det er like artig når et ciklidepar knekker koden og får til foreldreskapet sitt.
Yngelen vokser, men det har blitt færre av de. Det er nå bare ca 20 stykker igjen.
De har blitt skikkelig høye og tilveksten er mye raskere enn hos sjokoladeciklidene i samme kar.
Foreldrene har ingen skader så det er litt fristende å forsøke å fjerne ungene for å få de i lek igjen og håpe på ett større kull.
Pinlig lenge siden jeg har oppdatert med bilder her.
Yngelen vokser med en vanvittig fart. Det er 10 stykker av de og de er skikkelig flotte blitt.
Lurer veldig på når foreldrene har tenkt å avslutte yngelpleien foreløpig bare fortsetter de, ser ingen tegn til skader på de. Noe som sikker kommer av at kullet er så lite.
Hovedproblemet nå er at jeg ikke har noe ledig oppvekstkar til yngelen, så det er usikkert når jeg kan prøve å få opp et stort kull igjen.
Sliter med å få tatt gode bilder av yngelen. De har en morsom kroppsform med rustrød hanekam på toppen som ser litt malplassert ut og en spiss snute. De er ganske så forskjellig fra foreldrene både i farver og fasong.
I dag så jeg yngelen beite "aufwoschs" på røttene i karet. Det skulle vel antyde at de begynner å utvikle et mer planteorientert tarmsystem? Ikke at de sa nei takk når det var servering av mygglarver da
I dag har jeg noen bilder jeg er ganske fornøyd med selv. Foret med kokt ris i dag og det likte de godt.
Nå er tiden kommet for å skille Uaruyngelen fra foreldrene da de er minst 3 måneder gamle. Har fått tak i 7 av 10, de siste kan bli en utfordring da de nå har skjønt hva håven betyr. Foreldrene viser ingen tegn til å avslutte yngelpleien fordi om det bare er 3 unger igjen, det kaller man lojalitet. Ungene er forlengst over stadiet at de kan spises at andre fisk i karet.
Ungenes avføring er nå ofte grønn noe som mer enn antyder at de spiser på plantene.
Karet de går i nå har mye kirsebærreker så jeg er spent på om de får være i fred eller blir spist, det er også rikelig med vegetasjon/røtter å beite på.

Jeg har ikke funnet noe litteratur på hvor lenge disse går med foreldrene i naturen, scalarer går ca 6 uker (de er relativt nært i slekt og lever i samme områder). Magefølelsen min sier at Uaru går lenger om det har noe med sekretspisingen å gjøre aner jeg ikke.
Hos andre ciklider (Apistogramma) avhenger lengden av yngelpleie på om det er andre fisk mora anser som en trussel mot yngelen i karet. I mitt tilfelle har sjokoladeciklidene avsluttet yngelpleien i samme kar langt tidligere og med langt flere yngel enn Uaruene.
Hei Ola
Har lest din tråd om oppdrett av Uaru og det var meget fasinerende. Om Uaru er oppdrettet i Norge tidligere vet jeg ikke, men så for mange år siden en rapport fra Sverige om dette. Uansett er dette en så stor bragd som jeg håper at TAK vet å verdsette. Meget fasinerende og artig og se bildene av ungene. At ungene beiter så lenge på foreldrene er ikke unaturlig. Hos discus trenger ungene de først to til tre ukene sekretet for via stamceller å utvikle sitt fordøyelsessytem. At de beiter lengere betyr at imunitetsforsvaret hos ungene styrkes. Vi vet lite om hvor lenge det er naturlig for fisk unger å beite på sine foreldre, naturen vet selv denne begerensning. La de få sysle med sitt, når foreldrene mener det er slutt vil de støte bort ungene. Uansett hvor lenge ungen beiter har du fått en unik naturopplevelse.
Takk for svar Bjornik, lurte på å sende deg en pm om dette. Tror ikke det er mange som er mer belest omkring sekretspisende yngel i Norge enn deg.
Utrolig spennende å følge med på denne formen for yngelpleie, og absolutt en unik naturopplevelse.
Tilveksten er også utrolig på dette "foret". Så jeg lurer på hvorfor, er det på grunn av innhold eller at det er tilgjengelig 24 timer i døgnet? antakelig begge? Jeg har aldri sett ungene uten at magen har vært relativt full. Nå er den vel full av planter/detrius i tillegg til pellets og sekret. Dette i motsetning til andre fisk jeg har drettet med artemia foring to ganger for dagen hvor de er merkbart henholdsvis tomme og overfyllte før og etter foring.

Jeg har fjernet 8 av 10 yngel fra foreldrene og håper å få fjernet de to siste snart. Jeg vil gjerne ha foreldrene i en ny lek igjen så fort som mulig. Det er umulig å se på de at de har vært beitet på og de er i god lekskondisjon begge to.

Uaru er drettet flere ganger i Norge, så det er definitivt ikke et førstegangsoppdrett. Jeg må vel også si at jeg har vært så heldig å få kjøpt fisk som har fått vokse seg skikkelig store og kraftige før de har begynt med egglegging. Tidligere eier har også vært nøye med kosten de har fått så de er sunne og friske.
ohr
Takk for svar Bjornik, lurte på å sende deg en pm om dette. Tror ikke det er mange som er mer belest omkring sekretspisende yngel i Norge enn deg. Utrolig spennende å følge med på denne formen for yngelpleie, og absolutt en unik naturopplevelse. Tilveksten er også utrolig på dette "foret". Så jeg lurer på hvorfor, er det på grunn av innhold eller at det er tilgjengelig 24 timer i døgnet? antakelig begge? Jeg har aldri sett ungene uten at magen har vært relativt full. Nå er den vel full av planter/detrius i tillegg til pellets og sekret. Dette i motsetning til andre fisk jeg har drettet med artemia foring to ganger for dagen hvor de er merkbart henholdsvis tomme og overfyllte før og etter foring. Jeg har fjernet 8 av 10 yngel fra foreldrene og håper å få fjernet de to siste snart. Jeg vil gjerne ha foreldrene i en ny lek igjen så fort som mulig. Det er umulig å se på de at de har vært beitet på og de er i god lekskondisjon begge to. Uaru er drettet flere ganger i Norge, så det er definitivt ikke et førstegangsoppdrett. Jeg må vel også si at jeg har vært så heldig å få kjøpt fisk som har fått vokse seg skikkelig store og kraftige før de har begynt med egglegging. Tidligere eier har også vært nøye med kosten de har fått så de er sunne og friske.

Du bør huske at i naturen leker og oppdrar fisk som Discus og mest sansynlig Uaru som oftest bare et kull pr sesong. Dette er meget krevende for fisk som har sultet nesten 2 måneder før regtiden setter inn og de får bare noen uker på å spise seg opp til lektid. 10 unger som mest sansynlig overlever er bedre enn null så jeg synes du skal være meget stolt av det du har fått til. Har du fått 100 unger har du mest sansynlig ikke fått solgt 90 av de, Slik er realiteten i det å være hobby akvarist. Alle vil gjene få av ditt avkom, men når du håper på å få solgt noe av det blir det vanskelig. Jeg har måttet slakte ned 700 nydelige scalarer fordi ingen ville ha de og jeg hadde ikke rå til å fore dem lengere, det er noe av det verste jeg har opplevd som akvarist. Det er ikke kvantum som teller, det er kvalitet og dine Uaru unger så nydelig ut. Ta vare på dem, ikke selg dem. Jeg har solgt kull av Discus uten å ta vare på noen av ungene og mistet foreldre. Det er en forferdelig følelse å sitte igjen med intet etter så mye arbeid og følelser du la ned i oppdrettet. Ønsker deg lykke til å ta bilder av den videre utviklingen av ungene det er artig å se for oss andre.
Gratulerer så mye med et spennende oppdrett, Ola

Fine bilder av nydelige fisker!
Tilfeldig bekjentskap
© Ariel Bornstein
Reklame for plussmedlemskap