Home
Du er her: Forside >
 
Tilfeldig bekjentskap
© Edward O. Murdy © Lars Odland © Håvard Støre Andresen
Tilfeldig akvarium
Månedens akvarium
Akvaforum p� Facebook
Utskriftsvennlig versjon

Vanntest; hvorfor og hvordan?

Frank Angell

Jeg skal her ta for meg hvordan og hvorfor vi tester vannet, samt en del om referanseverdier der dette finnes. Jeg tar utganspunkt i Tetra sine tester, da dette er de jeg er mest fortrolig med, samt finnes i flest hjem. En lett bruksanvisning er også hamret sammen, siden svært mange handler på nett og testene som kommer ofte inneholder bruksanvisning på tysk, fransk osv, mens engelsk og norsk gjerne ikke er med.

Felles for alle dråpetestene:
Reagensglasset/røret som følger med må skylles godt før bruk, slik at alle virkestoffer i testen fra forrige gang er borte.

Fyll så 5 ml akvarievann i røret (om ikke annet er angitt under den spesifikke testen), gjerne med en sprøyte. Dette letter jobben, samt gjør det mer nøyaktig.

pH-test.
Den vannverdien som oftest blir testet, er pH. pH er surhetsgraden på vannet, og hvor denne bør ligge på skalaen kommer helt an på hvilke fisker som holdes. Det viktige er å holde en stabil verdi, fisk tåler dårlig større svingninger i pH-verdien.

Fremgangsmåte ved testing:
Drypp 7 dråper testveske i reagensrøret, og rist i noen sekunder. Les så av verdien opp mot fargeskalaen som fulgte med testen.

GH-test

Test av generell hardhet er også en av de mer viktige testene. Etter hvert som du får en nøyaktig dosering av GH-løftende stoffer (om du tilsetter slike), vil du slippe å teste verdiene så ofte. Selv tester jeg med 4-5 måneders mellomrom, bare for å konstatere at verdien er der den skal være.

Fremgangsmåte ved testing:
Ha i én og én dråpe i reagensrøret, rist mellom hver dråpe. Når testvannet farger fra rød til grønn, er testen fullført. Antall dråper = antall °GH.

Om en mer nøyaktig test ønskes, dobles vannmengden. Hver dråpe tilsvarer da 1/2° GH.

KH-test
KH, og pH, henger nøye sammen. Om man øker KH, vil også pH stige (hvis man ikke samtidig øker mengden oppløst Co2 i vannet).

Fremgangsmåte ved testing:
Ha i én og én dråpe i reagensrøret, rist mellom hver dråpe. Når testvannet farger fra blå til gul, er testen fullført. Antall dråper = antall °KH.

Om en mer nøyaktig test ønskes, dobles vannmengden. Hver dråpe tilsvarer da 1/2° KH.

Nh3/Nh4+ (ammonium/ammoniakk)
Det første leddet i nedbrytingen av biologisk avfall i akvariet. Avhengi av hvilken pH du har i vannet vil ammonium/ammoniakk oppstå. Ved pH på over 7 er det giftig ammoniakk som er resultatet av dette. Verdier over 0,2 mg/L regnes som giftig. La aldri vannet få høyere verdi enn dette, da vil fisk begynne å dø eller bli syke. Optimal verdi er uansett 0.

Fremgangsmåte ved testing:
Ha i 14 dråper testvæske 1, rist lett et par sekunder. Ha så i 7 dråper testvæske 2, rist i noen sekunder. Til slutt - ha i 7 dråper testvæske 3, rist godt. La testen stå å hvile i 20 min, les av fargen på den vedlagte "fargekartet".

N02 (Nitritt)
Det andre leddet i den biologiske nedbrytingen. Verdier over 0,5mg/L regnes som giftig, og om verdien overstiger dette vil fisk ta skade av dette. Imidlertid bør denne verdien være på 0 hele tiden.

Fremgangsmåte ved testing:
Ha i 7 dråper testvæske 1, rist i et par-tre sekunder. Ha så i 7 dråper testvæske 2, rist i ytterligere 5 sek. La testen stå å "hvile", slik at fargen får utvikle seg, i 2-3 minutter. Les av mot "fargekartet" som fulgte med testen.

No3 (Nitrat)
Siste leddet i nedbryting av biologisk materiale. Verdien bør ikke overstige 25mg/L, da dette langsiktig vil kunne gi fiskene varige skader. Om verdien blir for høy, skyldes dette at mengden nedbrytbart materiale overstiger det opptak plantene har av dette næringsstoffet. Økte vannbytter sammen med flere hurtigvoksende planter løser problemet.

Fremgangsmåte ved test:
Ha i 14 dråper testvæske 1, rist lett et par sekunder. Så skal du ha i en måleskje av zinkpulveret som fulgte med (måleskjea er den tynne, blanke pinnen som fulgte med. På den ene siden av enden er det en liten grop, denne skal være full av zinkpulver) Rist så reagensglasset i 20 sek. Ha så i 7 dråper testvæske 2, rist i noen sekunder. Til slutt; ha i 7 dråper testvæske 3, rist godt. La testen stå å hvile i 10min, les av fargen på det vedlagte "fargekartet".

Fe (Jern)
Innholdet av oppløst jern til plantene er i de fleste akvarier alt for lavt. For at plantene skal ha jern nok, bør verdien ligge mellom 0,25 og 0,5mg/L. Verdier under 0,1 mg/L vil på sikt skade plantene.

Fremgangsmåte ved testing:
Lokket/korken til reagensglasset fylles halvveis opp med testpulver, rett fra boksen. Hell pulveret over i reagensglasset med vann, og rist godt. Ha i 5 dråper testvæske, rist ytterligere. Testen trenger 10 min for at fargen skal utvikles. Rist reagensglasset av og til under denne ventetida. Når 10 min er gått - les av testen opp mot det vedlagte "fargekartet".

PO4 (Fosfat)
Fosfat er et reststoff etter blant annet fór, og om det blir for mye PO4 i vannet, vil dette resultere i alger. Plantene forbruker noe PO4, resten må fjernes ved intensiverte vannbytter samt redusering av tilførsel av PO4.
Bruk av pH/KH- (gjelder ikke produkter som eikebarkekstrakt og torv), kan gi økt innhold av PO4 i vannet, da mange slike er laget av fosforsyre. Verdien av PO4 bør ligge under 2 mg/L.

Fremgangsmåte ved test:
Ha i 5 dråper testvæske, rist lett et par sekunder. Så skal du ha i en måleskje av pulveret som fulgte med (måleskjea er den tynne, blanke pinnen som fulgte med. På den ene siden av enden er det en liten grop, denne skal være full av pulver) Rist så reagensglasset lett noen sekunder.
Det går ca 10 min før fargen på testen er fullt utviklet, rist av og til mens du venter. Les av mot det vedlagte "fargekartet".

O2 (oksygen)
Det er sjelden for lite O2 i akvarievannet, men om fiskene begynner å henge i overflata/puste raskere, kan det være et tegn på for lite O2 i vannet. Forgiftninger og en del sykdommer vil gi samme adferd. Om filterutblåset er rettet slik at det lages masse bevegelse i vannoverflata, vil vannet i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig mettet med O2. Mengden oppløst O2 i vannet bør ligge på om lag 8mg/L i selskapsakvarier.

Fremgangsmåte ved test:
Denne testen krever 15ml vann i reagensglasset.

Ha i 5 dråper testvæske 1, deretter 5 dråper testvæske 2. Sett lokket på reagensglasset umiddelbart, og hold glasset opp ned i 30 sek. Snu glasset igjen og ha i 5 dråper av testvæske 3. Sett på lokket umiddelbart, og snu glasset på hode igjen. Rist lett for å blande væskene. Les av mot det vedlagte "fargekartet"

CO2 (Karbondioksid)
Uten tilsetting av CO2 i vannet, er denne verdien gjerne alt for lav til at plantene skal trives. Plantene forbruker CO2 til sin fotosyntese, og om mengden oppløst CO2 er for lav, vil dette gå ut over plantene. Generelt sett bør CO2-verdien ligge på ca 25mg/L.

Fremgangsmåte ved test:
Denne testen krever 20ml testvann i begge reagensglassene.

Plasser reagensglassene på det hvite feltet på den vedlagte "fargeskalaen". Den ene reagensen er kun for sammenligning (A), mens det reagensglasset du skal teste i er B.

Rist flaska med testvæske 1, ha i 5 dråper i rør B.

Rist flaska med testvæske 2, ha i en og en dråpe, etterfulgt av lett risting slik at væskene får blande seg.

Tell hvor mange dråper som går med for at testen skal bli rosa (Og holde seg slik i 30 sek). Antall dråper som skulle til for å farge testvannet rosa i minst 30 sekunder, ganget med 2, er antall mg/L Co2 oppløst i vannet.

F.eks: 7 dråper x2 =14mg/L

Teststrips
Teststripsene er ganske unøyaktige, og bør kun brukes som en pekepinne på hvordan det står til med vannet.

Fremgangsmåte ved testing:
Dypp stripset i vannet et lite sekund. Legg det flatt, slik at ikke vann fra de ulike testputene kommer i kontakt med hverandre. Les av mot fargeskalaen på pakningen etter 1 min.

For større nøyaktighet på NO3, anbefaler jeg å lese av denne først etter 7-8minutter.

Bildene er hentet fra www.tetra.de

(31.12.2005)