Home
Du er her: Forside >
 
Tilfeldig bekjentskap
© Eivind Louis Helset © Linda Widente © Heidi Ingdal
Tilfeldig akvarium
Månedens akvarium
Akvaforum p� Facebook
Utskriftsvennlig versjon

Oppdrett av L260 Queen Arabesque Pleco

Jan Erik Telnes

Queen Arabesque Pleco L260

 


Foto: Jan Erik Telnes

Her er et avlspar med VF L-260. Disse overtok jeg av Frode Storheim, etter at de har produsert 100+ yngel siste år. De er ganske grove og mørke i fargene, og minst 12 cm lange. Det blir spennende å se hvordan det går. Disse to går alene i et kar på 128 liter
Vanligvis sier ekspertene at man skal ha en gruppe på 5 individer for å ha de beste mulighetene for reproduksjon. Henholdsvis 2 hanner og 3 hunner. Men dette paret har klart seg alene.

Kjønnsforskjeller

Hunnfisken er vanligvis uten flekker under buken, noe som karakteriserer hannfiskene. Hannene har lengre odonter (pigger) mellom gjellelokkene og på første finnestråle på brystfinnen.

Hodeformen til hunnen sett ovenifra  >
Hodeformen til hannen sett ovenfra   {
Hannen er mest kileformet og bredest rett bak øynene sett ovenifra. Hunnen er spoleformet og bredest bakom infestningen av brystfinnene.

Vannverdier

Disse liker litt surt og bløtt vann. Jeg har følgende vannverdier.

PH 6,5
Ca 27-28 grader celsius (29-30 i tørkeperioder)
GH 2-3
KH 0-1
O2 8-10 ppm, mg pr. liter (ca 5-6-7 ppm i tørkeperioder)
No2 mindre enn 0,3 (gul) (alltid også i tørkeperioder).
No3 12,5 (oransje) (mellom 12,5 og 25 i tørkeperioder)
Vannsirkulasjon på ca 10 ganger. volum (6-7 i tørkeperioder)

Om det er pH 6 eller 7 er de ikke så nøye på, det viktigste er at vannverdiene er jevne. De venner seg til det meste, men liker ikke bråe forandringer. Jeg bruker vanligvis utvendige filtre for å holde vannkvaliteten ved like og en innvendig for sirkulasjon og oksygen.

Fór

Jeg mater de voksne mallene kun en gang i døgnet, etter at lyset er slukket. Disse spiser det meste. Jeg bruker en del synketabletter, hjemmelaget rekemiks, svarte mygglarver, cyclops, artemia osv.

Innredning

Litt grov sand, engelsk elvegrus, steiner og røtter. Prøver å ikke gjøre for mye av det, slik at det går an å fjerne avfall uten å måtte romstere for mye. Alle hannene, om det er flere enn en, får sin egen hule. Størrelsene på hulene varierer fra Zebra størrelse til Ancistrus størrelse, dette fordi de gjerne blir kjønnsmodne på rundt 7 cm, mens de fortsetter å vokse til de er 10- 12 cm. Det skal ikke være flere huler enn hanner.

Jeg har gjerne noen planter i karet for syns skyld og for å fjerne litt avfallstoffer, men mange synes dette kan være en risiko, da matrester og lignende lett kan samle seg her og forgifte vannet. Et alternativ er flyteplanter.


Foto: Geir Kristiansen

Bildet til venstre viser en viltfanget L260 som har de kjennetegnende kroppstegningene som er vanlig på L260. Fargene på fisken kan variere mye i både tegninger og farge.

(Se de andre bildene)

 

Forberedelse til lek

Når man har innredet akvariet og fiskene er på plass, så bør man gi dem tid til å finne seg til rette. Mallene skal finne sin plass både i gruppen og karet. Det kan ta måneder før fisken er klar til å reprodusere seg, selv om de er kjønnsmodne i kjøpsøyeblikket. Derfor er det viktig å la karet få mest mulig fred og fore dem godt. Det blir ingen yngel før hunnen er rund og full av egg. Ja til vannbytter osv. Men ikke driv på med flytting av huler og innredning i tide og utide.

Vannsirkulasjon / regntidsimulering

Tidligere sa man gjerne at vannsirkulasjonen i mallekarene var det viktigste. Man har i den senere tid funnet ut at så lenge gH nivået er lavt og oksygennivået er høyt så kan man roe ned strømmen en del. Personlig har jeg fått yngel på L-260 med en vannsirkulasjon på alt fra 4-12 ganger volum pr. time. Men husk å ta hensyn til oksygennivået og vannets ledningsevne. Har man aldri fått yngel på avlsgruppen før og gH ligger på 3 eller lavere, så kan det holde å øke sirkulasjonen i karet for å få dem til å leke. Hvis ikke dette er nok så kan man prøve å simulere tørkeperiode og regntid.

Min utgave er som følger:

På slutten av tørkeperioden, så vil vannstanden i elven synke. Det minsker mattilførselen, samt strøm og oksygennivået i vannet.
Avfallsmengden i vannet øker. Dette fører igjen til høyere ledningsevne og noe lavere pH, og vannets temperatur stiger

Når så regntiden starter, så vil det omvente skje. Friskt og oksygenrikt vann kommer nedover elven og får vannstanden til å øke. Dette vannet har en lavere temperatur. Siden det er renere, så er vannets ledningsevne lavere og vil ha en noe høyere pH. Vannstrømmen fører også med seg ny næring som f.eks. larver og annet godt fór og fiskene skjønner at dette er en god tid å formere seg på.

For å få dem til å yngle første gangen, prøver vi å simulere denne fasen med en periode med litt lavere vannstand, og høyere temperatur. Vi bytter lite vann og minker fórmengden. Man kan også redusere sirkulasjonen i karet.

Etter noen uker så ber mallene om nåde. Vi tar frem slamsugeren og rengjør grusen. Etterfyller med mer og kjøligere vann, og øker sirkulasjon og oksygen. Til slutt belønner vi dem med svarte mygglarver, cyclops/annet godt for fór å få dem til å tro at regntiden er i gang. Hyppige og regelmessige vannbytter på opp til 50 % skal være bra.

Men hvis du styrer for mye, så skjer det gjerne ingenting. Viktig å la fiskene få litt pusterom. Når de først har ynglet er det lite som skal til for å trigge dem på nytt. Et 50 % vannskift eller kanskje bare mygglarver for første gang på en stund. (Latmanns versjonen av regntid er å øke temperaturen noen grader. Så en uke eller to senere, putte ned en ekstra sirkulasjonspumpe med diffusor på slutten av et vannskift, etterfulgt av noe godt fór). Når jeg skifter vann, så bruker jeg temperert vann rett fra kranen, men har et filter på dusjen som skal fjerne klor, tungmetaller osv.
http://www.vvspluss.no/?a_id=2100 .

En annen mulighet, om rommet ikke er for kaldt, er bare å dra ut varmekolben. Temperaturen synker gradvis ned til romtemperatur. Så en liten måned, senere skrur man varmen på igjen og når den passerer 26-27 grader, så vil fiskene begynne å leke.

Så blir du endelig belønnet. Hannen slipper hunnen inn i hulen og sperrer henne inne til hun har lagt eggene. Dette kan ta en natt eller det kan ta en uke. Frode som hadde dette paret tidligere sa at alt i fra 3-7 dager var normalt og at de ene gangen var der i 14 dager, før han hjalp henne ut igjen. 14 dager i en trang hule uten mat er lenge :-)


Foto: Geir Kristiansen


Foto: Jan Erik Telnes


Foto: Jan Erik Telnes

Når du endelig finner ut at hunnen har vært på besøk i hulen, og lagt fra seg egg, så kommer den store venteprøven. Det tar ca 5-7 dager før eggene klekkes og siden ca 10-14 dager før plommesekkene er oppbrukt. Fremdeles kan det ta dager før de kommer ut av hulen. Jo mindre du styrer, jo større er sjansene for at alt går bra. Far er flink til å stelle både egg og yngel. Man regner med at han spiser kun de egg/yngel som ikke er levedyktig. Men hvis han blir skremt, kan han spise eggene, forlate hulen, eller skubbe eggene ut. Da må du enten putte eggene tilbake på plass eller overta jobben med egg/yngelpleie.


Om du ikke er en erfaren yngelpleier så får du gjerne et dårligere resultat enn hva han ville hatt. Som andre har sagt det før - sitt på hendene dine i 4 uker.


Foto: Jan Erik Telnes

Oppfóring av yngel

Andre har bedre oppdrettsresultat ved å overføre yngel fra hule til en romslig fødestue med egen sirkulasjonspumpe oppe i hovedkaret. Da er det lettere å se at yngelen får i seg næring og holde rent for dem. Men ikke bland dette sammen med å flytte yngelen over i et annet kar med andre vannverdier. Dette bør man ikke gjøre de 3 første månedene.

Når plommesekken er oppbrukt og yngelen er sulten nok så kommer de ut av hulen, da må du begynne å mate dem. De spiser det meste, men mange advarer mot mygglarver og cyclops da dette kan gi dem mage/tarmproblemer. De er glad i synketabletter. Jeg bruker Tetra tabimin, Tetra tips og discus bits. Discus bits sveller opp når de kommer i vann, så knus og bløt dem opp i 5 minutter før de serveres. Har også brukt ferdigklekket artemia, men de proffe oppdretterne bruker helt sikkert nyklekket, men i latskapens navn så har jeg ikke gjort dette for mallene mine.


Foto: Frode Storheim

Noen har opplevd problemer med yngelen etter ca 1mnd. Dette oppdages ofte i forbindelse med vannskift. Yngelen virker hjelpeløs, klarer ikke svømme ordentlig og dør ofte i løpet av kommende døgn. Om dette skyldes mangel på mat eller at de ikke skjønner at synketablettene faktisk er mat, pH svingninger, trykkforandring, stress eller bare det at man studere karet mer inngående ved vannskiftet skal være usagt. Man vet foreløpig for lite om dette, men man anbefaler små hyppige vannskift med temperert vann i denne perioden. Og hva er vel mer forlokkende enn levende artemia:-)
Man har også diskutert om man må føre maten ned til yngelens gjemmested for å sørge for at de får mat. Det kan godt hende at dette hjelper, men jeg og flere med meg har "mistet" yngelen av syne i selskapskar og når de så dukker opp igjen, så er de minst like feite som resten av kullet.
De små hypancistrusene vokser ganske sakte i forhold til ancistruser og er ikke på langt nær like hardføre som foreldrene, så pass på vannkvalitetene.

L-260 bør ikke holdes sammen med andre hypancistrusarter i kjønnsmoden alder, da flere har opplevd krysning mellom artene. Husk også på å kjøpe inn fisker fra forskjellige kull så man hindrer innavl.

I de seneste to årene har det vært solgt Hypancistrus sp "Monte Dourado" i troen på at disse var L260.  Ingo Seidel døpte dem til Hypancistrus sp "Monte Dourado" og disse kommer fra Rio Jari som også er en biflod til Amazonas på høyde med Rio Xingu, men på den nordre siden.  Etterhver vil disse sikkert få eget L-nummer

Personlig har jeg ikke vært utsatt for de store sykdommene på fiskene mine, men etter å ha opplevd andres mareritt og massedød så har jeg kjøpt inn en del medisiner fra eSHa Water Treatments. Disse har jeg kjøpt via Internet og 4 arbeidsdager senere var de i posten,
http://www.aquatics-online.co.uk/Z104239.asp

Se eventuelt linker under som inngående tar for seg sykdommer.
Må benytte anledningen til å takke Tom Kvitnes og Frode Storheim for deres store tålmodighet og mange gode råd på veien. Det er dermed ikke sakt at eventuelle feil er deres skyld:-)
Hvis du nå har klart å lese alt dette uten å sovne så blir jeg glad for kritiske tilbakemeldinger. Har du andre erfaringer med Queen Arabesque Plecoer eller andre Hypancistruser, så fortell meg gjerne om det, slik at jeg og kanskje flere med meg kan lære mer om disse flotte skapningene.


Foto: Geir Kristiansen

Sider hvor jeg har funnet info:

http://www.planetcatfish.com/shanesworld/98.PHP

http://www.planetcatfish.com/catelog/loricari/hypancis/229_F.PHP

http://www.zebrapleco.com/breeding.php

http://www.plecofanatics.com/forum/index.php?page=spawning_zebra_plecos

http://www.scotcat.com/articles/article28.htm

http://www.scotcat.com/articles/article70.htm

http://www.aquaticcommunity.com/universal-viewid88.html

http://nettakvariet.no/forum/showthread.php?t=26633&highlight=artikkel+L046

http://www.goc.se/artiklar/L260.htm

 
Tilrettelagt for Akvaforum av Geir Kristiansen
(14.01.2006)