Home
Du er her: Forside >
 
Tilfeldig bekjentskap
© Johnny Jensen © Rita Aspevik © Kai A. Quante
Tilfeldig akvarium
Månedens akvarium
Akvaforum p� Facebook
Utskriftsvennlig versjon

L046 - Hypancistrus Zebra

Erlend D. Bertelsen


 

Hypancistrus Zebra er en magisk fisk og i denne artikkelen har jeg tenkt å skrive litt om hvordan jeg holder og dretter min gruppe med Hypancistrus zebra.
 
Det har ikke blitt skrevet så rent få sider om denne arten, og det er selvfølgelig ikke uten grunn. Hypancistrus zebra er en fantastisk fisk, som står øverst på mange akvaristers ønskeliste. Den har et mønster og utstråling som gjør de fleste "mo i knærne". Det er rett og slett en utrolig pen fisk å se på. Den har en interessant atferd og historie. Det at den er litt uoppnåelig og sjelden, gjør den også til en liten juvel blant oss akvarister.

Om man holder denne arten riktig, er det en ganske enkel og takknemmelig fisk å holde. De fleste akvarister som er så heldig og holder denne arten, bør også føle et visst ansvar for å drette denne dyrbare og utryddningstruede arten



Historie

I underfamilien Hypancistrus er det, pr i dag, 6 beskrevende arter som er vitenskapelig beskrevet; Hypancistrus contradens L201 Armbruster, Lujan & Taphorn, 2007, Hypancistrus debilittera L-129 Armbruster, Lujan & Taphorn 2007, Hypancistrus furunculus L-199 Armbruster, Lujan & Taphorn 2007, Hypancistrus inspector L-102 Armbruster 2002, Hypancistrus lunaorum Armbruster, Lujan & Taphorn 2007 og Hypancistrus zebra, L-046 Isbrüker og Nijissen 1991.

I tillegg til dette finnes det et 30talls andre arter, som sannsynligvis kommer til å havne i denne underfamilien. De fleste av disse har såkalte L-nummer, men det finnes også noen arter som hverken er beskrevet eller har L-nummer. Eksempler på dette er Hypancistrus sp. "Monte Dourado" og Hypancistrus sp. "new Alenquer" (denne går pr i dag under L-333).

Hypancistrus zebra ble beskrevet av de kjente ichthyologene Isbrüker og Nijissen i 1991. Underfamilienavnet Hypancistrus ble også opprettet for denne arten samtidig. Fisken har vært i handelen siden slutten 1980tallet, og ble selvfølgelig en umiddelbar hit blant akvarister med sitt attraktive utseende. Den ble nok allerede fra dag én priset ganske høyt, da det var stor etterspørsel etter dem. Prisene har siden fortsatt å stige, og er i dag meget høye. Mye av skylden for de høye prisene er totalt fangst- og eksportforbud fra de brasilianske myndighetene. I 2004 bestemte IBAMA (Instituto Brasileiro de Meio Ambiente e Recursos Naturais Renováveis) dette, og Hypancistrus zebra ble såkalt "rødlistet" på lik linje med andre truede dyrearter. Denne listen gjelder da kun i Brasil.

Den Internasjonale organisasjonen CITES (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) som Norge og ca 170 andre land er bundet opp til, har ikke satt Hypancistrus zebra på sine lister over truede dyrearter. Denne organisasjonen har som mål å hindre handel med truede dyrearter internasjonalt. Hva fremtiden bringer er vanskelig å si.

Å se yngel av Hypancistrus Zebra gjør enhver akvarist glad 

Det har også vært snakket ganske lenge om at Brasilianske myndigheter skal bygge opp 5 dammer, for å bøte på de store kraftproblemene landet har. Det er planer om at en av disse dammene skal bygges i området rundt Rio Xingu, Hypancistrus zebras naturlige habitat. Disse planene har møtt mye motstand, og har vært på planleggingsstadiet ganske lenge. Om de skulle komme, vil det definitivt true mye av dyrelivet. Vi får virkelig håpe at myndighetene finner en annen måte å bøte på sitt kraftproblem. Det er kanskje lite vi akvarister kan gjøre med dette, men vi kan hjelpe til ved å drette denne arten. Det er også både akvarister, importører og eksportører sitt ansvar å respektere IBAMAs eksportforbud. Å kjøpe eller selge fisk som er viltfanget, etter eksportforbudet i 2004, burde vi holde oss for gode til.

Naturlig habitat

Kartet er hentet fra www.zebrapleco.com
Kartet er fra www.zebrapleco.com

Som jeg allerede har nevnt ovenfor, finnes denne arten i Rio Xingu i Brasil.
 
Dette er en bielv til Rio Amazonas, som kommer helt fra Peru i vest. Selv om dette kun er en bielv, er den enorm - hele 2100 km lang. Artsmangfoldet i denne elven er også stor, og flere av våre populære Loricariidae-arter kommer herfra.

Hypancistrus zebra blir funnet ganske langt nord i denne elven, ved Altamira. Vannet her er klart, vanntemperaturen er høy (ofte rundt 30 grader). Vannets kH og gH er normalt sett meget lave - pH ligger rundt 6,5. Strømmen i elven er kraftig. Som bunnlag finner man avrundede steiner og fin sand. Fisken blir også ofte funnet meget dypt. Dette er noe som kan problematisere fangst, da fisken må dekkomprimeres på vei opp.

I akvarier

Hypancistrus zebra har vist seg å være ganske tilpasningsdyktig. Det har skjedd at den har lekt i vannparametere som er langt over fiskens normale krav, selv om dette nok ikke er å anbefale. Om man ønsker å få en fisk til å trives, bør man oppfylle fiskens krav. Ønsker man i tillegg å drette fisken, er det mye vanskeligere å inngå kompromisser til fiskens krav. Det å daglig kunne ta en titt i akvariet for å kontrollere om alt er bra, er meget viktig. Etter en stund kjenner du fisken din så bra, at du vet hvem som ligger hvor og hvordan dagsformen deres er.




Vannparametere

Vanntemperaturen hos meg ligger mellom 29 og 30 grader, kH er lav og overstiger aldri 4. pH ligger normalt mellom 6,7 og 7,1. Jeg bruker vanlig springvann og tilsetter ingen ting.

Innredning

Av bunnsubstrat er akvariet innredet med engelsk elvegrus av minste type. Dette er en rund og fin type grus. Jeg har også blandet inn noen større runde steiner, som jeg har funnet på en steinstrand. I karet er det 3 store røtter, som er med på å synke pH`en. Har også noen skiferplater og kullsteiner som dekorasjon. Av planter er det kun en Anubias-art, som har overlevd i lengden. Karet er forøvrig også innredet med en innvendig bakgrunn.

Huler
 
Jeg har totalt syv huler i karet. Fem av disse er skiferhuler og de to andre er keramikkhuler. Hos meg foretrekker fiskenskiferhulene. De innvendige dimensjonene på disse er: 3 cm lange 2 cm høye og 14 cm dype.

Alfahannen i min gruppe har okkupert en hule og er sjeldent lenge borte fra denne. Denne hulen står på skrå med åpning mot strømmen. Betahannen min har okkupert ikke mindre en to huler. Disse står med åpningen mot hverandre med ca 30 cm mellomrom. Den ene har åpning skrå mot strømmen, mens den andre har åpningen vekk fra strømmen. Hannen svømmer fra den ene til den andre hulen med jevne mellomrom. De gangene betahannen får egg, er det i den hulen som står skråstilt mot strømmen.

Annen fisk

Jeg holder 6 voksne individer Hypancistrus zebra i et 152 liters akvarium, hvor de går sammen med 2 stk Rineloricaria parva. Jeg vil helt klart anbefale å holde fisken i et rent artskar. Dette for å hindre konkurranse i matfatet. Her er nemlig fisken veldig forsiktig.

Filtrering og sirkulasjon

Av strøm i karet har jeg ca 4400 liter i timen. Jeg har to rene sirkulasjonspumper (Maxijet) som kun skaper strøm. En Powerhead med filter, for hovedsakelig å fjerne partikler, og et utvendig Eheim 2229 intervalfilter for biologisk filtrering.

Alt dette kan være litt i overkant av hva man trenger, men det har fungert bra for meg. Mye strøm er utvilsomt viktig, blant annet fordi det bidrar til å øke vannets oksygennivå. Dette er noe som definitvit er bra for denne arten. Alt av utblås er satt på samme kortside, slik at jeg får en sirkulasjon i karet som vist på bilde over. Denne type oppsett er bra for Loricariidae-arter, da strømmen ikke vil jobbe mot hverandre. Dette simulerer ganske godt fiskens opplevelse av strømmen i en elv.

Lys

Dette er noe som ikke er så viktig. Jeg har et vanlig 30 W T8 lysrør med reflektor. Lyset står på ca 10 timer i døgnet. Fiskene er nattaktive, så dempet belysning kan gjøre fiskene mer trygge.

Fôr

Her har jeg valgt å gjøre det enkelt. Tetra Tabimin er hovedfôret, og stort sett det eneste jeg bruker. Fisken spiser heller ikke spesielt mye. Min leksgruppe får 2 til 3 tabletter når lyset går av på kvelden.
 
I tillegg har jeg en fôrautomat som gir fisken litt fôr klokken 04:00 på natten. I den er det Tetra Tabimin og Tetra Discus. En sjelden gang fôrer jeg med Shrimp Pellets, røde mygglarver og artemia.

Vannbytte

Jeg foretrekker å bytte vann ofte. Så langt det lar seg gjøre, bytter jeg 30 liter vann i karet hver dag. Vannet jeg fyller på med, er rent kaldt vann - rett fra springen. En gang i uken har jeg et større vannbytte.

Oppdrett

I utgangspunktet vil jeg ikke påstå at dette er en spesielt vanskelig art å drette. Inngangsbilletten er kanskje dyr, men etter at dette er i orden, er det bare din tålmodighet det står på. De faktorene jeg har nevnt ovenfor, mener jeg er essensielle å oppfylle, om man ønsker å drette Hypancistrus Zebra. De viktigste er kanskje temperatur, strøm og huler. Og selvfølgelig et mer eller mindre rent artskar, noe som gjelder de fleste oppdrett. En god porsjon tålmodighet er også viktig.

Det er ingen selvfølge at de formerer seg, selv om du mener du gjør alt riktig. Det er ikke slik at fiskene leser det samme som deg. Fiskene må danne et hierarki, hvor det er alfahannen som er sjefen, etterfulgt av betahannen. Det er som regel kun alfahannen som får lov til å formere seg. Han velger den beste hulen og erklære dette for sitt territorium.

Jeg pleier å se etter en liten grop rett utenfor hulen, noe som ofte betyr at en hanne har okkupert hulen. Hannen forlater sjeldent hulen. Om alle forutsetninger er til stede, vil en lek kunne finne sted i denne hulen. En rognstinn hoe vil som regel befinne seg i nærheten av alfahannens hule i dagene før leken. Hun vil etter hvert prøve å komme inn i hulen, og litt småknuffing vil forekomme. Spesielt de første gangene.

Etter at hoa har kommet inn, er det opp til hannen å bevise at han kan forsvare hula. Hannen sperrer hoa inne. Etter at hannen har bevist at ingen kommer verken ut eller inn av hula så lenge han ligger der, er hoa fornøyd og kan trygt legge fra seg sin eggklase.

Det kan variere fra en til flere dager før hoa velger å legge fra seg eggklasen. Hannen vil ligge litt oppå hoa og småvibrere. Man mener at dette er for å tilfredsstille henne, slik at hun skal legge fra seg eggene. Når eggene er lagt, er det opp til hannen å gjøre resten av arbeidet. Han skal nå på egenhånd sørge for at eggene blir klekket, noe han gjør ved at han hele tiden ligger og fører friskt og oksygenrikt vann over eggene. Han bruker finnene sine til dette arbeidet, og hulas plassering i forhold til strømmen avgjør hvor langt ut av hulen han ligger. Han vil også bruke munnen for å snu og rense eggene. Hoa kan ofte ha noen småsår etter leken, men dette er normalt ikke noe å bry seg om.

Eggene, som er lysegule, legges i en klase og er forholdsvis få - jeg får sjeldent mer en 20 egg. Dette vil nok også variere i forhold til alderen på hoa. Etter mellom 5 og 7 dager vil eggene klekke, avhengig av temperatur. Den første tiden vil yngelen overleve på plommesekken. Man skal ikke fòre så lenge yngelen har denne. Normalt er denne brukt opp etter 17-20 dager.

Jeg bruker lommelykt nesten daglig for å kontrollere at alt er i orden. Det er mange som ikke anbefaler dette, da det kan stresse hannen til å spise opp egg/yngel. Jeg tror at mine fisker er så vant til at jeg sjekker, at de ikke bryr seg særlig om dette. Det betyr ikke at jeg anbefaler å bruke lommelykt.

Etter at plommesekken er brukt opp, pleier jeg å tømme hulen for yngel. Disse har jeg da over i et fødekar som henger i hovedkaret, festet med en algemagnet. Antall yngel på dette stadiet har variert fra 1 til 13. I dette fødekaret har jeg en liten rotbit de kan gjemme seg under, og en brusestein for å lage sirkulasjon. I den første perioden pleier yngelen alltid å ligge i nærheten av denne brusesteinen. Dette simulerer nok farens konstante vifting med finnene for friskt vann.

Jeg har valgt å gjøre det enkelt, og fòrer stort sett bare med Tetra Tabimin fra første dag (etter at plommesekken er borte). Fôringen skjer på kvelden, like før lyset blir skrudd av. Det blir en del matrester, som det er viktig å fjerne dagen etter.

Yngelen vokser rimelig periodevis. Etter en måned er de små kopier av sine foreldre. Å gi en mal på veksthastigheten er vanskelig, men etter 3 mnd er de mellom 2,5 og 3 cm, og etter 6 mnd rundt 4 cm. Yngelen er i salgbar størrelse rundt 6 mnd gamle, selv om det Men det er nok ikke å anbefale å kjøpe fisk før de er min 6 mnd gamle. Personlig har jeg sendt 3 mnd gammel fisk hele veien til Peru, og de klarte det utmerket, så min erfaring og personlige mening er at yngelen er hardfør. De yngel jeg har flyttet til andre akvarier, har overlevd her hos meg selv i meget ung alder. Jeg har også generelt sett hatt lite frafall på yngel her hos meg. Av 97 yngel som ble født hos meg i 2006, har jeg kun mistet to stk i mine akvarier.

Fisken leker med skremmende nøyaktighet, og jeg kan nesten stille klokka mi etter de. Alfa-paret leker med nøyaktig 30 dagers mellomrom. Bildene viser ikke samme fisk, men samme kull.

 Egg Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Dag 11 Dag 12 Dag 13 Dag 14 Dag 15 Dag 16 Dag 17 Dag 18 Dag 40 Dag 180

Kjønnsforskjell

Dette er ikke enkelt, men det finnes mange "eksperter" der ute som mener de enkelt kan kjønnsbestemme fisk. Slik jeg ser det, er det meget vanskelig og det kreves et trent øye. Det to sikreste måtene å kjønnsbestemme Hypancistrusarter på er:

Hodeform, sett ovenfra. Hunnen har spissere hode, er litt mindre og mer kompakt enn hannen. Hannen har bredere hode.

Odontodal vekst er også en måte å skille kjønnene på. Hannen har mye mer og kraftigere odontodal vekst ved gjellene og på brystfinnen.
Man kan ikke kjønnsbestemme fisken før den er kjønnsmoden. Jeg liker ikke å kjønnsbestemme fisk, og man må vite at man ikke kan si dette med 100% sikkerhet før fisken eventuelt har lekt. Selv vet jeg faktisk ikke kjønnsfordelingen i min egen gruppe.

Han

Han

Hun

Hun

Pris

Pris er ofte et tema som blir diskutert når man snakker om Hypanzistrus zebra. Dette er utvilsomt en dyr fisk, som man bør tenke seg godt om før man kjøper. Ingen impulskjøp her. Det er ikke så ofte man finner disse i butikker, og prisene her varierer mellom alt fra 1000 til 3000 kroner, avhengig av størrelse. I Norge, i dag, finnes det forholdsvis mange som dretter disse, og prisene ligger mellom 700 og 1000 kroner for 6 mnd gammel fisk. Mange mener at dette er latterlige høye, nesten astronimiske summer, men vi må huske at det er markedet og etterspørselen som styrer prisen. Jeg prøver ikke her å forsvare prisene, men det er viktig å tilføye at det finnes flere fiskearter som ofte ligger på et høyere prisnivå (feks rokker og diskus). Om man går på det internasjonale markedet er prisen og etterspørselen på Hypancistrus zebra betydelig større, enn hva det er i Norge.

Mops

Det har vist seg at noen individer ikke får et fullt utviklet neseparti. Disse variantene har fått navnet mops. Dette er ikke unikt for Hypancistrus Zebra, men forekommer blant flere arter i familien Loricariidae (feks ancistrus og Baryancistrus). Jeg skal ikke forsøke å gi noen som helst forklaring på dette. Det hersker også stor tvil blant de lærde, og det finnes mange teorier.
Årsaken til at noen individer blir mops, er trolig mangel av oksygen i vannet, slik at cellene i fiskekroppen ikke får utviklet seg sikkerlig. Man kan også få tilsvarende syndrom ved vitaminmangel. Det skyldes ikke nødvendigvis mangel på oksygen i vannet, men det kan også komme av for høyt nitrogennivå i blodet - som igjen forhindrer oksygen å komme til cellene. Deffekten kan sees fra et tidlig stadie (rundt 3 mnd) og følger fisken hele livet. Om dette er arvelig vet vi heller ikke.
Av de drøye 200 ynglene som kom til verden her hos meg , har ca 20 individer blitt mops. I de kullene jeg har fått mops har jeg da fått flere av gangen. Mopsnesen finnes i flere grader. Dette er fisk jeg personlig mener at ikke bør bli omsatt, ihvertfall ikke til full pris. Jeg har plukket mine til side og lar de gå i et eget kar.

Territoriell atferd

Jeg skal også ta med litt om fiskens territorielle atferd.
Som nevnt tidligere, danner disse fiskene et hierarki, hvor det er alfahannen som er sjefen. Deretter følger betahanen. Normalt sett er det bare alfahannen som får leke og yngle. Det vil derfor alltid være en viss kamp blant hannene om å bli alfahanne. Hos meg har det vært slik at betahannen har fått leke, når alfahannen har vært opptatt med sin lek. Den har også etter hvert lært seg når den skal lokke en hoe til seg, uten at alfahannen kommer og ødelegger. Timingen til betaparet er avgjørende for en velykket lek. Jeg har da to eggleggende par; alfaparet som leker regelmessig og betaparet som leker forholdsvis uregelmessig.
Fra tid til annen vil det bli en slåsskamp om hvem som skal være den dominante hannen. Normalt sett vil kampen være over, når den underlegne har gitt seg. En gang utfordret en av mine underlegne hanner betahannen min.
 
Da gikk det så hardt for seg, at denne stakkars hannen døde noen dager etter kampen av sår han hadde fått. Store deler av huden var blitt gnagd av, og den fikk en soppinfeksjon som jeg ikke klarte å helbrede.

Jeg vil avslutte denne artikkelen med et sitat; hentet fra bladet Tropical Fish Hobbyist april 2006.

"This Holy Grail of catfishdom confes instant fame and wealth upon the aquarist for whom it spawns"


Kilder:
www.akvaforum.no
www.planetcatfish.com
www.goc.se

Knut Kjesbu - Nyttig informasjon om Hypancistrus zebra
Kartet over Rio Xingu er tatt fra www.zebrapleco.com
Armbruster, J. W. 2002. Hypancistrus inspector , a new species of suckermouth armored catfish (Loricariidae: Ancistrinae). Copeia 2002:86-92.
Armbruster, J.W., N.K. Lujan, and D.C. Taphorn. 2007. Four new species of Hypancistrus from southern Venezuela (Siluriformes: Loricariidae). Copeia 2007:62-79.
Isbrücker, I.J.H. and H. Nijssen. 1991. Hypancistrus zebra, a new genus and species of uniquely pigmented ancistrine loricariid fish from the Rio Xingu, Brazil (Pisces: Siluriformes: Loricariidae). Ichthyol. Explor. Freshwaters 1:345-350.

Tilrettelagt for Akvaforum.no: Geir Kristiansen

(01.03.2007)