Home
Du er her: Forside >
 
Tilfeldig bekjentskap
© Anita Winsnes © Morten Kirkevåg © Lars Jamne
Tilfeldig akvarium
Månedens akvarium
Akvaforum p� Facebook
Utskriftsvennlig versjon

Oppdrett av King Tiger Pleco Hypancistrus Sp L-066

Aleksander Danielsen og Erlend D Bertelsen



Foto: Andreas Bjørvik

Denne malla falt jeg for første gang jeg så den. Men det skulle imidlertid vise seg at det ikke var så enkelt å få satt sammen en riktig gruppe.  Spesielt ikke om du først kjøper én med tanke på å ha den til pryd, og først seinere bestemmer deg for å prøve oppdrett på disse.

Etter at jeg hadde kjøpt mitt første eksemplar av arten L-066, slet jeg lenge med å finne flere. Dette er en malle som er veldig forskjellig i farge og kan være lik flere andre arter. Den har for eksempel store likheter med Hypancistrus sp. L-333 og  Hypancistrus sp. L-401.  Det lureste er nok å kjøpe en gruppe samlet fra samme sending, da det på denne måten blir mye enklere å få riktige maller.

Dessverre finnes det mye feilmerking av L-066 i butikkene, noe som forøving også gjelder mange andre arter. Det er derfor viktig å være litt skeptisk når man går til innkjøp av en malle. Det finnes mange bøker og databaser, som gjør identifisering mulig og enklere.

Hypancistrus sp.L-066 kommer opprinnelig fra Brasil, nærmere bestemt nedre Rio Xingu og nedre Rio Tocantins. Begge disse elvene ligger i delstaten Parà. Herfra kommer det også en rekke av våre andre kjente maller. Vannet i disse elvene har normalt ganske høye temperaturer og et høyt oksygennivå. L-066 trives med en temperatur mellom 25 og 30oC og mye strøm i akvariet. Dette gjelder også flere av de andre Hypancistrusartene.

De første eksemplarene av Hypancistrus sp L-066 kom til Europa rundt 1990. I septemberutgaven av DATZ samme året presenterte Rainer Strawikowski denne mallen med L-nummeret 066. Siden den gang har den titt og ofte blitt eksportert fra Brasil, og den kan sees forholdsvis ofte i norske butikker. Den har forsatt til gode å bli artsbeskrevet, selv om den har vært kjent for oss akvarister en god stund nå.

En Hypancistrus sp. L-066 skal ha lysegrå grunnfarge med mørkegrå eller svarte striper. Alle finner har mørke og lyse tverrgående striper i fiskens farger. De forskjellige lokalisjonene kan ha forskjellige fargenyanser. Et ungt eksemplar har mye sterkere kontraster i fargene, og ettersom fisken eldres "glir" fargene mer ut i hverandre. Fisken blir godt 14 cm, og tilhører derfor de største Hypancistrusartene sammen med blant annet Hypancistrus sp: L-287, L-318 og L-333.



I matveien foretrekker denne det samme som de fleste andre Hypancistrusarter; litt kraftig kost kombinert med noe grønt. Det er foretatt studier av mageinnhold på andre Hypancistrus arter: Hypancistrus contradens (L-201), Hypancistrus furunculus (L-199)  Hypancistrus lunaorum (L-339) og Hypancistrus inspector (L-102). På disse har man funnet mikroorganismer sammen med alger. Man antar at disse er såkalte aufwuchsetende. Dette betyr at de leter blant alger etter små mikroorganismer og larver, og på denne måten får en kombinasjon av både grønt og kraftigere kost. De er ingen grunn til å anta at dette ikke skulle gjelde for de andre artene i slekten Hypancistrus, da de alle har samme typer tenner.

Jeg slet altså med å finne flere mallen til min ene prydmalle. Etter mye identifisering og bytting, satt jeg så igjen med fem stykk. Dette skulle vise seg være to hanner, to hunner og en av usikker kjønn.
Kjønnsbestemmelse av disse er, som med mange andre L-maller, VANSKELIG. Her er det bare å håpe på det beste, om man da ikke har et meget godt og "trent" øye.

Hannene er greie å kjønnsbestemme når de først har blitt kjønnsmodne og er klare for lek. Da får de kraftige odontoder på første brystfinnestrålen, og bakover mot haleroten. Selv mener jeg at det ikke går ann å kjønnsbestemme ut fra odontodene ved gjellene, etter at jeg nå vet hva som er hanner og hunner hos meg. De er så godt som like, i hvert fall på mine eksemplarer. Odontodene er muligens noe kraftigere hos hannene, men det er en ubetydelig forskjell.

Oppdrett:

Da jeg målrettet skulle prøve å få yngle av min gruppe, gikk de alene i en 250 liter med en sirkulasjon på 2500 liter i timen. De fikk mat to-tre ganger om dagen, med vannbytter et par ganger i uken.  I dette karet gikk de omtrent 3 mnd og ble feite og fine. De viste allikevel lite eller ingen tegn til lek.

Etter en stund flyttet jeg de over i en 520-liter. Jeg innredet karet med masse huler og røtter, laget en innvendig filterlomme med powerheads bak og et utvendig filter. Til sammen utgjør dette en sirkulasjon på 7500 liter i timen.

De begynte da med en gang å vise interesse for hverandre, og den ene som da har vist seg å være hanne tok alfarollen.Jeg fôret fortsatt godt, to-tre ganger om dagen, og kunne se at to av de begynte å bli skikkelig rognstinne. Det kunne tydelig sees, da de var ekstra store i magepartiet.




Etter ca 1 mnd satte jeg i gang med store vannbytter hver dag. Byttet sikkert 150 liter hver dag med automatisk vannbytter. Temperaturen i vannet lå på 28-29oC, og jeg lot den falle til 26 oC  ved hvert vannbytte.Etter en uke med dette slapp endelig hannen den ene hua inn. Hun var der inne i to dager, noe som er vanlig ved førstegangslek.

Hannen passer eggene. Normalt klekker de etter rundt 6 dager, og etter ytteligere 12 dager brukes plommesekken opp. Antall yngel ligger normalt mellom 20 og 28 individer. Det er ikke unormalt å høre om eggklaser på opp i mot 50 egg. Til sammenligning er eggene til for eksempel Hypancistrus zebra både færre og mindre i størrelse. Yngelen til Hypancistrus sp. L-066 er små med en enorm plommesekk når de klekkes. Etter at plommesekken er brukt opp, er yngelen rundt 1,5 cm. Etter 3 mnd er de 2,5 til 3 cm og etter rundt 6 mnd har de blitt 4 cm.

Det første kullet jeg fikk, tok jeg ut av hulen da de begynte å klekke. Hannen begynte på dette tidspunktet å kaste de ut, noe som er ganske vanlig for førstegangsforeldre. Yngelen tok jeg i en fødekasse i hovedkaret, og la en luftestein opp i. Alle disse klarte seg frem til de ble frittsvømmende. Men etter at de begynte å spise, falt de fra en etter en. Av dette kullet, som var på 27 individer, vokste kun to-tre opp.

De neste kullene har jeg bare latt være hos hannen. Dersom han har kastet ut noen yngel, har jeg fanget de opp og lagt dem i en fødekasse.


Jeg har også gjorde ett forsøk på å tømme hulen. Da tok jeg ut yngelen i det eggene skulle klekke. Disse eggene la jeg i fødekassen og dagen etter var det 17 sprellende yngel der. Hannen tok inn den andre hunnen og lekte med henne samme dag som jeg tømte hulen, for egg det skulle han ha!

Det er fortsatt noe frafall i hvert kull, men det ser ut til å bedre seg for hver gang.

Noe som også virket som en viktig faktor for lek var hulenes plassering.

Hos meg er det kun huler som står skråstilt mot strømmen som blir benyttet til lek. De andre hulene blir kun benyttet som oppholdssted.

Denne gruppen yngler nå fast hver måned, uten at jeg må jobbe noe ekstra for å få det til. Det eneste jeg må sørge for er ukentlige vannbytter og godt med fôr. Som de fleste andre Loricariidaearter, er de forholdsvis lettlekte, bare de først setter i gang.

Jeg hadde en del problemer med yngelen i begynnelsen. Når de hadde brukt opp plommesekken og begynte å spise, så døde de. Jeg prøvde med mange forkjellig fòrtyper men ingenting hjalp. Dette var ett problem jeg aldri har funnet svaret på, men overlevelses prosenten øker nå for hvert kull. Det er mulig dette bare var noe bakterielt, siden karet ikke hadde gått så lenge.

Litt om akvariet, hulene og fòr.

Akvariet de går i nå er 520 liter med finkornet sandsubstrat (sandblåser sand. ikke Biltema). Sirkulasjon er på 7500 liter i timen. Karet er hovedsakelig innredet med røtter og granitt.

Hulene har jeg laget selv av vanlige fliser, som jeg har sparklet med silikon og rullet i sand. Målet på hulene er litt forskjellig, men hulen som det blir ynglet mest i har innvendig mål: Lengde 17cm, høyde 3cm og bredde 4cm. Av vannverdier ligger pH på 7,5 Kh på 3, Gh på 3 og ikke målbar nitritt.

Av fôr bruker jeg litt forskjellig. Jeg bruker Tetra Tabimin som hovedfôr, men supplerer med frossen artemia og hjemmelaget rekemix (Malawifôr). Rå søtpotet bruker jeg også, men de voksne rører ikke dette. Kun yngel ser ut til å like dette. Jeg bruker også mye annet fôr, blant annet Tropical Welsi gran og JBL novo rift, for at de skal få i seg noe grøntfòr. L-066 er allikevel mest glad i fòr med litt høyt kjøttinnhold.


Jeg har i ettertid satt inn noen flere maller, da jeg syntes det var litt råflott å ha fem L-066 alene i en 520 liter. I dag deler derfor disse akvariet med noen Peckoltia sp. L134 og en Panaque sp L-027 Xingu. De nye gjestene ser ikke ut til å hatt innvirkning på ynglingen.

Fordelen med denne mallen er at den lar seg skaffe uten for store problemer. Siden den også har vært så lenge i handelen, finnes det en god del informasjon rundt om på nettet om denne arten. Det er også flere andre som har drettet denne flotte mallen. Om man ønsker oppdrett av denne, lar det seg gjøre. Og akkurat det er jo litt morsomt.

Dette er på ingen måte noen fasit på å drette denne flotte mallen, men det var sånn jeg gjorde. Og det var denne måten som funket for meg.


Foto: Andreas Bjørvik

Kilder:

akvaforum.no

www.goc.se

www.planetcatfish.com

Ingo Seidel "Maller i gruppen Ancistrine"

Wels atlas 2 Ingo Seidel og Hans-Georg Evers

Armbruster, J. W. 2002. Hypancistrus inspector , a new species
of suckermouth armored catfish (Loricariidae: Ancistrinae). Copeia 2002:86-92.

Armbruster, J.W., N.K. Lujan, and D.C. Taphorn. 2007. Four new species of
Hypancistrus from southern Venezuela (Siluriformes: Loricariidae). Copeia 2007:62-79.

Tilrettelagt for akvaforum.no: Geir Kristiansen

(27.04.2007)