Home
Du er her: Forside >
 
Tilfeldig bekjentskap
© Ariel Bornstein © Bjarne Sætrang © Bjarne Sætrang
Tilfeldig akvarium
Månedens akvarium
Akvaforum p� Facebook
Utskriftsvennlig versjon

Akvariets største sjarmør; Corydoras

Mona Opland


Corydoras adolfoi                                                                     Foto: Mona Opland ©
 
Jeg vil uten å nøle døpe Corydoras til akvariefiskenes største sjarmør! :-)
De har fenget meg så veldig at det til slutt har endt opp med stort sett bare denne typen fisk i alle mine akvarier.
Med sine barteprydede munner og artige væremåte der de roter rundt på bunnen etter mat, har disse fiskene fascinert meg fra første stund.
De finnes i mange farger og størrelser, og mangfoldet er stort. Fascinerende!

Stort sett alle akvarister har en eller annen gang holdt Corydoras, det vi på norsk kaller pansermaller.
Tidligere levde pansermaller ofte en anonym og kummerlig tilværelse, i skyggen av det mange mente var "ordentlige fisker", det vil si de som svømmer i høyere vannlag.
Pansermallene ble bare kjøpt inn som "reste-spisere" og "oppryddere av smuler fra de rikes bord". Det var få som tenkte på at disse kunne eller burde fått egen mat, det var
allmenn oppfatning at de fikk leve av rester og intet annet. Var det ingen rester, ja da fikk de klare seg uten mat.

Flere og flere akvarister har i de senere år endelig fått øynene opp for denne artsfamilien. En velfortjent plass i rampelyset har endelig blitt tildelt Corydoras, og har trukket disse
flotte fiskene frem fra skyggenes dal. Corydoras lever ikke lenger en tilværelse basert kun på å gjøre nytte for seg som restespisere, men blir nå holdt av mange for sin egen skjønnhets skyld.
Populariteten har økt jevnt og trutt, og det er laget både nettsider, dannet klubber og interesseforeninger for akvarister og entusiaster, med Corydoras som hovedfokus.

Alt som skal til, er jo bare at du må SE dem, slik denne ser på deg på bildet nedenfor, så forstår du ;-)
 

Corydoras caudimaculatus kikker ut på verden                            Foto: Mona Opland ©

Corydoras har en helt egen skjønnhet og sjarm. De er alltid fredelige, de jager aldri hverken hverandre eller andre fisk. Noen ganger forundres jeg over at det er mange som enda ikke har sett den helt spesielle sjarmen disse fiskene har. Hvordan kan man unngå å bli sjarmert av en fisk som titter tilbake på deg, og plutselig blunker med øynene? :-) Corydoras har bevegelige øyne, og selv om de ikke har øyelokk, ser det tydelig ut som de blunker når de plutselig gjør denne bevegelsen med øynene et brøkdels sekund.
Som en svoren Corydoras-entusiast kan jeg ikke annet enn å snakke varmt og begeistret for Corydoras overalt, vise bilder og trekke frem alle deres positive sider. Virkelig VISE andre at de finnes! Og rett som det er, når jeg har fått noen til å virkelig se disse fiskene, virkelig studere dem nærmere, observere adferden, de pussige tingene de gjør, hvordan de oppfører seg, hvor fredelige og harmløse de er. Da skjer det i blant at en ny Corydoras-entusiast er født! :-) Og det er noe som virkelig gjør meg glad! :-)
Jo flere, jo bedre, for dette spres videre til andre akvarister, og en vakker dag vil det kanskje ikke være noen som anser Corydoras for "restespiser" lenger. Det hadde vært noe det!

Corydoras fascinerte meg stort allerede fra starten. Bartene deres er virkelig noe for seg selv, og jeg kan sitte lenge og studere måten de søker seg frem til mat på.
Selv om maten lander rett foran nesen deres, må de ofte likevel nærme seg maten på typisk Corydoras-vis; de kjenner lukten, og begynner å føle fremfor seg og rundt seg med bartene.
Og selv om den ligger en cm fra nesen deres så MÅ de bare ta en runde, kretse litt frem og tilbake, gjerne i en sirkel tilbake til utgangspunktet, og der finner de maten som lå der hele tiden. Først da begynner de å spise, etter å ha lokalisert den på denne måten og sjekket området rundt.

Det store utvalget av arter som finnes i dag er en glede for oss Corydoras-entusiaster! Og antallet øker. Nye arter og varianter oppdages i Sør-Amerika hver måned, og kommer etterhvert ut på markedet.
I 2007 er det rundt 150 vitenskaplig beskrevne arter Corydoras, altså arter som har fått et vitenskaplig navn (det mange kaller "latinsk navn").
I tillegg kommer en lang rekke av omtrent like mange "arter" som venter på vitenskaplig førstegangsbeskrivelse, og disse har i mellomtiden fått tildelt et såkalt C-nummer for å skille dem fra hverandre.

Britiske Ian Fuller, som har drevet med Corydoras i mange ti-år, har også en liste over såkalte CW-nummer. Dette er en liste over arter/varianter som enda ikke har fått sitt C-nummer eller en førstegangs-beskrivelse med navn. Denne listen er foreløbig ikke så lang, i skrivende stund under 40, men den øker.
CW er forkortelse for Corydorasworld, nettstedet til Ian Fuller, der medlemmer og medsammensvorne Corydoras-entusiaster kan møtes. Der finnes foruten et forum, også en suveren fiskebase kun med arter fra familien Callichthyidae, som alle Corydoras hører inn under. Det finnes også flere artsfamilier der, som Aspidoras, Brochis og Scleromystax. Det finnes ytterligere noen få til, men de skal jeg ikke ta for meg her. Corydoras og Brochis er de vanligste artsfamiliene i akvarium, men også Scleromystax barbatus med sitt tøffe utseende er godt kjent og kjær blant mange.
Corydoras er en familie arter som spenner fra de minste dvergene, Corydoras pygmaeus på bare 3 cm i voksen alder, til de store S. barbatus på 10 cm. Mange arter ligger imidlertid på rundt 5-6 cm.

Arten på bildet nedenfor er en av de større typene Corydoras, og er enda ikke vitenskaplig beskrevet. Den har derfor ikke noe offisielt navn. Men ettersom den ligner på sin mindre "fetter"; Corydoras arcuatus (som blir ca 5.5 cm) , kalles de for Super-Arcuatus pga sin store størrelse. Fiskene på bildet er alle minst 7 cm, noen 7½ cm.
De er nylig tildelt CW nummer; CW036


Super-Arcutaus på rad og rekke                                                 Foto: Mona Opland ©

Kjønnsforskjell, størrelser og antall
Corydoras holdes i grupper på minst fem eller seks, gjerne flere om plassen tillater det. Jo flere, jo bedre. De stortrives i større grupper, og har man plass kan man gjerne ha tyve og tredve pansermaller. De trives ikke med et liv alene eller å være for få i flokken, det blir det ingen glad Corydoras av. I mine egne akvarier pleier jeg stort sett å kjøpe grupper på mellom 8 og 15 fisk av hver art. Jeg har i skrivende stund rundt 15 arter og kun en art pr akvarium.
Man ser tydelig at de trives aller best i selskap med andre av sin egen art. Det blir ikke det samme å skaffe flere Corydoras av en annen art, hvis man har en eller to av en ulik art som er litt ensomme. Corydorasene kan godt finne på å henge litt rundt sammen med andre Corydoras-arter, men de vet helt klart forskjellen selv og hva de er ;-) Og får de velge, så velger de sin egen art. Det kan kanskje vært lurt å tenke slik at dersom man kun skal ha ti pansermaller for eksempel, så er det best å kjøpe ti av samme art, enn å kjøpe fem av to arter.

Risikoen for kryssninger er liten, men den er der. Unngå derfor å holde f.eks. enslige individer av èn art sammen med en helt annen art, eller f.eks. to enslige av hver sin art. Hybrider ønsker ingen seriøs akvarist å være med på å skape...

Generelt er hunnene ca en halv cm større enn hannene, og kjennetegnes på dette, samt at de gjerne er rundere om buken. Noen ganger må man ta et overblikk over gruppen ovenifra, fra den vinkelen er det er lettere å se hvilke fisk som er hunner og hanner. Med en gang man har kjøpt en gruppe fra butikk, er det ikke alltid så lett å se kjønnsforskjeller ettersom butikkfisk ofte er ganske tynne uansett kjønn. Men etter noen uker i et hjemme-akvarium, vil godt fòrede og kondisjonerte Corydoras-hunner ofte være tydelig rundere om buken sett på vanlig vis gjennom frontglasset, pga eggene de utvikler. Det er også nødvendig at fiskene er kommet i kjønnsmoden alder før man ser forskjellen tydelig. Unge fisk som enda ikke er blitt gamle nok, vil ikke ha denne forskjellen like tydelig.

Denne fete hunnen på bildet er et godt eksempel, full av egg som hun er, finnes det ikke tvil om kjønn:-)


Corydoras cf. burgessi (C121)                               Foto: Mona Opland ©




Spesielt om bunnlaget til Corydoras i akvarium og deres helse

Jeg pleier alltid å tale varmt for sandbunn i akvarier. Alle fisker trives med sand, men det er ikke alle som trives med grus. Corydoras er et godt eksempel på dette.

Bildet nedenfor illustrerer godt hvorfor man bør holde Corydoras på sandbunn. Det viser en 100% naturlig adferd, en adferd de ikke kan utøve i et akvarie med grus.
Corydoras elsker sand, de er genetisk og evolusjonsmessig gjennom tusener av år tilpasset et liv med sand under magen og få rote i den med bartene.
Vi kan aldri måle oss med naturen når vi innreder et akvarium, men vi kan vel gjøre så godt vi kan likevel? Det er jo det vi ofte ønsker når vi først starter med akvarium;
å få et glimt av livet under vann, mens vi sitter hjemme i vår egen stue. Da mener jeg første bud må være å møte de mest grunnleggende behovene fiskene har.
Og for Corydoras, samt veldig mange andre arter, er en av måtene å gjøre det på å gi dem sand og leve på. Da fremmes deres naturlige adferd så mye som mulig i mange av
deres "daglige gjøremål" :-).


En Corydoras weitzmani på matleting, med bartene dypt begravd for å finne skjulte godbiter :)
Foto: Mona Opland ©


En annen og veldig viktig grunn til å bruke sand i et Corydoras-akvarium, er bartene de har rundt munnen. Bartene er deres føleorgan, og hele deres liv dreier seg om å bruke disse.
Med bartene smaker, lukter og kjenner de alt rundt seg. De er helt avhengige av dem for å finne føde, og for å pare seg.
Disse bartene er ømtålige, og tåler ikke skarpe kanter, f.eks. skarp, knust grus. Da slites de i stykker, eller kan bli helt borte. Da har man en virkelig ulykkelig Corydoras....

Bakterier vil det alltid være i bunnlaget i et akvarium, og det skal det være. Den riktige typen bakterier er bra og en del av livet i et akvarium. Men...plutselig og uten grunn kan det brått oppstå
en annen og skadelig, usunn type bakterieoppblomstring. Disse bakteriene affekteres ikke de øvrige fiskene i akvariet av, men Corydoras gjør det fordi de konstant roter nedi bunnlaget med bartene sine.
Da etses rett og slett bartene bort av bakteriene! I de rapportene og tilfellene jeg har lest at dette har skjedd i innredede akvarier, har det alltid vært i akvarier med grus på bunnen. Ikke sand. Sannsynligvis fordi grus lar veldig mye avfall slippe gjennom, som faller ned og blir liggende
dypt nede i bunnlaget og bakterier oppstår. På sand skjer ikke dette, det samler seg ikke avfall der. Avfall suges lettere opp av filteret, eller ved vannbytter.
Det anbefales derfor absolutt å holde Corydoras på sand. Selv om det finnes et fåtall arter som svømmer en del i høyere vannlag også (C. pygmaeus f.eks.), er de stort sett bunnlevende fisk.

Dersom man opplever dette, at bartene plutselig blir etset bort, er eneste råd å flytte Corydorasene ut av dette karet og over i et annet, med sand. Tilstanden ser ikke ut til å trenge medisinering,
og bartene vil gro ut av seg selv igjen når Corydorasene er fjernet fra det usunne bakterielaget. Noen ganger tar det bare noen uker, andre ganger kan det ta flere måneder før bartene er vokst ut.

Ved en anledning kjøpte jeg en gruppe Corydoras der bartene var borte. Forklaringen til butikken var at grossisten/leverandøren holdt dem i nakne glassakvarier uten bunnlag. Dersom dette gjøres uten at man
fra tid til annen rengjør og vasker bunnglasset grundig, vil det oppstå et bakteriebelegg på det. Dette bakteriebelegget kan være dødelig for yngel. De voksne kan miste bartene sine.
I det tilfellet tok det mange måneder for bartene å vokse ut igjen hjemme hos meg, men de gjorde det. Etter fem-seks mnd kunne jeg ikke lenger se forskjell på de nye og de gamle Corydorasenes barter.

Ved et annet tilfelle hadde jeg en leksgruppe med en annen Corydoras-art i et akvarium med rund, finkornet grus. Det gikk bra lenge, og Corydorasene formerte seg og ble flere og flere i dette karet. Men plutselig en dag
oppdaget jeg at på de små, unge Corydorasene, var bartene blitt etset vekk. Tiltak ble gjort umiddelbart. Alle sammen ble tatt ut og fjernet fra akvariet, og flyttet over i et nyoppsatt kar med sandbunn. Etter bare to uker hadde bartene på de unge Coryene nesten helt vokst ut igjen, og etter en måned var de som før. Akvariet de hadde vært i, ble tømt og grundig rengjort med varmt vann. Grusen ble kastet, og ny sandbunn ble lagt i. En annen gruppe Corydoras flyttet inn, og det har gått bra siden.


Munnpartiet og bartene på en Corydoras

Corydoras er egentlig ikke tilbøyelige til å få sykdommer særlig ofte, de er sunne fisk. Men bakterielle sykdommer er deres svakhet, og dette kommer nok av livet de lever på bunnen i et akvarium. Det er derfor viktig å holde vannkvaliteten oppe og sørge for å holde akvariet sunt og rent. En sykdom som er svært vanlig i akvarium blant andre arter fisk, er hvitprikk. Men akvarister oppdager gjerne at Corydoras ikke blir rammet av dette, eller at de er de siste fiskene i akvariet som får det. Grunnen til dette er deres helt spesielle kropp, som ikke har fiskeskjell, men benplater i to rader som beskyttelse. Et panser, kan man si, derav navnet pansermaller. Ettersom hvitprikk-parasitten trenger fiskehud å bore seg ned i for å angripe sin vert, er Corydoras motstandsdyktig mot denne. Hvis de rammes, er det som oftest noen få prikker på enten finnene eller hodet. Men selv har jeg aldri opplevd hvitprikk på Corydoras, selv om akvariets øvrige fisk har fått det. Men husk at selv om de selv ikke har synlige angrep, kan de være smittebærere av sykdommen.
Pga deres fredelige natur, har andre fisk lett for å angripe dem og skade dem. Corydoras ser ikke helt ut til å forstå at de må skygge unna, og blir gjerne angrepet gang på gang. Pga sine stive finnepigger og benplater på kroppen, er de relativt beskyttet, men finnene kan bli fillete og nappet i stykker. Her kan det oppstå soppangrep som på andre fisk, i skadet vev. Skulle dette skje, bør man revurdere fiskene man holder sammen og evt skille dem. Sørg for gode og hyppige vannbytter om Corydorasene får skadede finner, dette vil ofte forebygge soppangrepene og man slipper medisinering.
Det er også hevdet at det er takket være sine helt spesielle tarmtrakter at Corydoras sjelden eller aldri rammes av innvollsormer av typene som ankrer seg fast inne i denne delen av kroppen. Det er imidlertid lite info å finne om temaet, jeg har kun sett det skrevet i èn bok av
Frank Schäfer som heter "My Corydoras".



Litt om innredning av et Corydorasakvarium

For å innrede et akvarium med tanke på at Corydorasene skal trives best mulig, kan jeg nevne noen punkter man bør forsøke å få med.
Som nevnt bør man ha sandbunn i akvariet. Selv bruker jeg vanlig Rådasand, kornstørrelse 0.4 - 0.8 mm. Dette er akkurat passe fin sand. Denne kornstørrelsen har de fleste zoobutikker ikke på lager,
men de kan bestille. Alle zoo- eller akvariebutikker jeg har vært innom fører Rådasand, så det pleier ikke være noe problem å få tak i sand som egner seg. Bor man i naturskjønne omgivelser, kan man hente sand selv fra elveleier. Det viktigste er at den er finkornet nok, for kornene er rundvasket og glatte av elvevannet på naturlig måte. Husk å spørre grunneier om det er privat område.

En annen ting man bør tenke på, er å sørge for at fiskene føler trygghet. For Corydorasenes del betyr dette ikke bare at man skal unngå å sette dem sammen med hissige eller aggressive fisk, men også
at de må få noen steder de kan trekke seg tilbake og hvile i fred. Det virker som om de ikke alltid føler seg trygge om det er helt åpent over dem slik at de kan bli sett ovenfra. Corydoras er både dag- og nattaktive, men kanskje mest aktive om natten. De liker ikke altfor skarpt lys på dagtid heller, men normal akvariebelysning går selvsagt helt fint bare man sørger for at de har retrettmuligheter til mer skyggefulle, skjermede steder. Når en Corydoras skal slappe av litt, trekker de gjerne inn i skyggen. En trerot eller to de kan søke tilflukt under er perfekte.Det finnes masse nedfalne trær og løv i vannet i deres naturlige habitater i Sør-Amerika, så det er en naturlig del av innredningen i et Corydoras-kar. Røttene legges slik at deler av dem "henger" noen cm opp fra bunnen,
der Corydorasene akkurat får plass til å svømme inn og legge seg. Det er greit at det er åpent både foran og bak, de liker ikke å være "innestengt" som i en hule f.eks, men et skyggefullt sted som er skjermet ovenfra er best.
Dette får man enkelt til ved å legge trerøttene på ovenfornevnte måte. Akvariebutikker fører en type røtter de selger som "mangroverøtter". Dette er en fellesbetegnelse på flere treslag som i virkeligheten er noe helt annet enn "mangrove". I naturen er habitater og områder med ekte mangroverøtter etter hvert blitt truede, og slike områder er dessverre blitt sjeldne. De røttene vi får kjøpt i akvarieforretninger er derfor ikke ekte mangroverøtter, men de er bedre egnet enn norske treslag. Det som selges er røtter fra såkalte hardwood-treslag som mahogny og teak. Disse har naturlig høyt innhold av garvesyre, er veldig harde i veden og egner seg derfor veldig godt for bruk i akvarium ettersom de råtner svært langsomt under vann. Det er viktig for å unngå trøbbel med vannverdiene. Det er varierende hvor mye trerøtter påvirker ph i et akvarium, det er litt ulikt fra trerot til trerot og størrelsen på akvariet man bruker dem i. Det er egentlig sjelden jeg har opplevd at trerøtter har den helt store ph-senkende virkningen. Det har jeg kun opplevd en gang, og da måtte jeg buffre vannet med bikarbonat (natron) for å hindre trerota i å senke ph mer. Men vanligvis påvirker ikke røttene vannet i særlig stor grad.
Det finnes en myte som sier at man skal koke trerøttene før bruk. Dette har jeg aldri gjort, og jeg ser ikke helt hensikten. Ikke har jeg store nok gryter heller, som jeg har lyst til å ødelegge ved å koke trerøtter i dem....:-)
Det eneste jeg gjør, er å ta dem inn i dusjen og spyle dem godt rene for løst støv, rusk og rask. Er de veldig fulle av løs flis o.l, får de en omgang med en neglebørste som jeg har kjøpt spesielt for akvariebruk. Den har aldri vært i kontakt med såpe, og neglebørster er flotte å koste over inventar til akvariet med for en rask rengjøring. Billige og lette å få tak i på de fleste dagligvarebutikker.

Nedenfor er et bilde av et akvarium som inneholder to trerøtter som er arrangert etter måten nevnt ovenfor. Legg merke til det skyggefulle partiet under røttene. Corydorasene kan komme inn fra både baksiden og forsiden, fordi røttene
ikke ligger helt inntil bakgrunnen. På dette bildet befinner det seg faktisk 8 store Corydoras, men de ligger i skyggen under trerota til høyre i bildet. Dette er deres yndlingssted.


Trerøtter med javabregner.                    Foto: Mona Opland ©

En del akvarister, meg selv inkludert, ønsker å fullføre inntrykket av et naturlig leveområde i Amazonas og legger eikeløv på bunnen i akvariet. Eik er spesielt egnet til dette, fordi eik har et naturlig høyt innhold av
garvesyre, som virker preserverende på løvet. Det vil med andre ord si at det ikke brytes ned og råtner ikke så fort som løv fra andre typer trær.
Corydoras roter lykkelig gjennom løvet etter mat, og blir de skremte, dukker de ned i løvhaugen og gjemmer seg. Flott som skjulested for yngel også. Eikeløv holder en stund, men etterhvert vil det løses opp i vannet. Da fyller man på mer, eventuelt etter å ha slamsugd ut rester av det gamle løvet. Selv pleier jeg bare å fylle på mer løv oppå det gamle. Det er et yrende liv av mikroorganismer i et godt innkjørt akvarium med eikeløv på bunnen.
Eikeløvet samles inn sent på høsten, etter at bladene er blitt brune. Det grønne klorofyllet skal være trukket ut av løvet før man samler det inn og bruker det, ellers vil det kunne mugne og få sopp under vann. Selv spyler jeg løvet raskt i kaldt vann for å bli kvitt eventuelle jordrester. Løvet tørkes og oppbevares tørt og luftig, ikke i tett lukkede poser e.l. En papirpose eller pappkasse er godt egnet, og løvet holder seg tørt i flere år.


Et 180 liters akvarie for en større gruppe Corydoras - dekorert med en stor trerot,
eikeløv på sandbunnen og to store sverdplanter. (Innvendig bakgrunn kjøpt i nettbutikk.)
Foto: Mona Opland ©

Planter er strengt tatt ikke noe krav i et akvarium med Corydoras. I deres naturlige leveområder i jungelens småbekker, på grunt vann i elveløp og dammer, vokser det lite eller ingen planter under vann. De fleste vokser i vannkanten, og deler av året
er dette området tørrlagt. Under regntiden vil imidlertid en del av plantene komme under vann, ettersom vannstanden da stiger veldig mye.
Planter er likevel flott å bruke, både fordi det er dekorativt for oss med noe grønt å se på, men også fordi de har en annen,stor nytteverdi i et akvarie; de suger opp overskudd av avfallsstoffer og bruker det som næring, f.eks. nitrat. Uten planter i akvariet, har algene lett for å slå seg ned istedet, og det ønsker de færreste av oss. Sverdplanter (Echinodorus) kommer fra Sør-Amerika slik som Corydoras, og er derfor et naturlig valg for meg. De er enkle å få til, og krever ikke mye lys.
Javamose er også populært, selv om det ikke er biotopriktig, men pga sine andre fordeler. Spesielt hvis man håper på lek og egglegging i akvariet. Corydoras har gjerne tre typiske steder i et akvarium å legge eggene sine; de klistres på glasset, i javamosen, eller på undersiden av bredbladeteplanter som nettopp sverdplanter. Plantene sørger også for å avgi oksygen til vannet i døgnets lyse timer. Et beplantet akvarium har altså flere pluss-sider. Javamose i et godt innkjørt akvarium inneholder et yrende liv av små
microorganismer som nyklekte yngel kan spise de første dagene, i tillegg til at de bruker mosen som skjulested. Er det rikelig med javamose i akvariet, overlever gjerne en del yngel helt på egenhånd i akvariet og unngår å bli spist som nyklekte.
Flyteplanter er også et plantealternativ, istedenfor f.eks. sverdplanter i bunnlaget. De skaper dempet belysning og skygge for Corydorasene, og plassen i akvariet ellers kan brukes til røtter og eikeløv for eksempel. Flyteplanter er ofte ganske
hurtigvoksende, og de tar derfor opp mye avfallsstoffer fra vannet.

I sine naturlige leveområder i naturen, finnes Corydoras stort sett i områder med meget finkornet sand, mudder og løv på bunnen. I noen områder er det litt småstein også, men generelt lever Corydoras på sandbunn. Gjennom evolusjon har de tilpasset seg et liv i områder med mye mudder, løv og tørketid deler av året, da vannstanden synker og vannet gjerne blir grumsete. Slikt vann er gjerne varmt også, og inneholder lite oksygen. Som en overlevelelsesmåte under slike forhold, har Corydoras tilpasset seg og utviklet en helt egen måte å hente oksygen på som er meget spesiell. De har helt spesielt utformet tarmsystem som de faktisk kan oppta oksygen med. Derfor ser man i blant at Corydoras tar fart og suser opp til overflaten, der de tar en gulp med luft og suser rett ned igjen. På veien ned ser man at pansermallen slipper noen luftbobler ut gjennom baken. Det er brukt luft. De svelger altså oksygen, presser det gjennom tarmsystemet, som så tar opp oksygenet fra luften. Det er normalt at Corydoras en sjelden gang gjør dette, men blir det for hyppige turer til overflaten bør man sjekke vannkvaliteten og om filterets innstillinger er bra nok slik at vannet klarer å ta opp nok oksygen. Det er ofte et signal om at dette er for dårlig når fisk fra nederste vannlag i et akvarium søker hyppig mot overflaten for å hente luft.

Vann og type akvarium
Corydoras er sannsynligvis den perfekte beboer i et selskapsakvarium. De gjør aldri noen fortred, de er rolige og fredelige. Problemer pleier ofte å være fra den motsatte kanten, altså at andre fisk plager pansermallene. Selv har jeg de fleste av mine Corydoras i arts-akvarium, så da er det ikke noe problem. Men de fleste akvarister har dem jo i selskapskar. Da er det visse hensyn man bør ta.
De fleste arter av pansermaller ser ikke ut til å ha noen som helst oppfatning av hva et revir eller territorium er, og hissige ciklider som har kuppet en del av karet til seg og yngelen sin er ofte til skade for Coryene. Det virker ikke som pansermallene forstår at de skal ligge unna. De blir jaget vekk, men noen sekunder senere er de tilbake igjen, og blir forskremte jaget vekk på nytt. Enkelte ciklider eller større fisk kan rett og slett hakke ut øynene på Corydoras. Det vanligste er imidlertid at finnene deres rives opp. Det beste er å spare Corydorasene for et slikt liv, og tenke seg om litt når man velger tank-samboere. Ciklider som yngler lett og ofte, vil bli territoriale i yngelperiodene og alltid krangle med Corydorasene om plassen på bunnen fordi de gjerne foretrekker de samme, skjermede områdene. Det virker ellers som om Corydoras instinktivt oppfattes som harmløse av mange fisk som ellers er ganske engstelige av seg, f.eks. tetraer. De tillater uten å nøle at pansermallene kommer tett innpå, og anser dem ikke som noen trussel. Det passer derfor godt med Corydoras i vanlige selskapsakvarier som har andre, fredelige fisk som levendefødere, tetraer o.l. Scalarer går også bra, fordi de ikke har sitt territorium på bunnen slik andre vanlige selskapsfisk som f.eks. dvergciklider, palettciklider og juvelciklider har. L-maller passer også sammen med pansermaller, ettersom L-mallene foretrekker huler, og pansermallene foretrekker skyggefulle overheng under røtter o.l. og litt mer åpne hvileplasser enn "innestengte" eller lukkede huler.
Det finnes noen veldig få unntak fra dette, et fåtall arter av Corydoras/Scleromystax kan være noe territorielle og vil krangle om flere hanner finnes i samme kar. C. semiaquilus og S. barbatus er et par eksempler der dette er rapportert. Det kan virke som dette er noe individuelt, ettersom jeg selv har holdt 7 stk C. semiaquilus sammen uten at noen som helst problemer eller stridigheter ble observert.
Gjør litt undersøkelser rundt på nettet når du har funnet en art du liker, og sjekk hva den bestemte arten foretrekker. Ofte glir de pent rett inn i et selskapskar.
Vannbytterutiner er viktig i alle akvarier, og en god rutine som fungerer veldig bra for meg er å bytte 25-30% av vannet en gang pr uke. Om jeg ønsker å fremme lek og egglegging, øker jeg andelen ved vannbyttene til oppimot 50%. Da brukes også vann som er en del kjøligere enn vannet i akvariet, slik at temperaturen i karet synker med alt fra 3 til oppimot 6 - 7 °C. De fleste Corydoras-akvarister (som andre akvarister) gjør imidlertid disse tingene for å fremme lek på sin personlige måte, og man må egentlig bare lese og prøve seg frem til hva som fungerer best selv. Økt mattilgang, kjølige vannbytter og evt litt økt sirkulasjon i karet kan være en kombinasjon av triggere (utløsende faktorer) som virker på instintktene til Corydorasene og får dem til å tro at det nå er regntid, slik at de setter i gang med lek og egglegging.

De ulike artene av Corydoras kommer fra nesten hele Amazonas og fra mange land, som f.eks. Brasil, Peru, Colombia og Venezuela. Pga deres store utbredelse og at de finnes over så enorme områder, foretrekker de naturligvis i blant også litt ulike vannverdier. Men Corydoras er stort sett enkle fisk å holde, og godtar litt andre vannverdier enn det som finnes i deres naturlige områder. Som en generell pekepinn kan man si at de fleste Corydoras trives i litt surt og bløtt vann, med en temperatur på mellom 24 og 26 °C og pH på enten 7 eller noe lavere. PH mellom 6 og 7 er fint for mange av de vanlige artene man oftest finner i akvariebutikkene. GH bør også være lav, da hardt vann ikke er ideellt for dem. Temperatur er en av tingene man bør passe mest på. Det kan tilsynelatende gå bra en lang stund ved høye temperaturer, men for varmt vann året rundt over lang tid vil svekke noen arter og de vil kanskje visne bort og dø lenge før de hadde behøvd det. To eksempler på vanlige arter i akvariehobbyen som gjerne foretrekker helt ulike temperaturer, er Corydoras panda som foretrekker temperatur på under 25°C, og Corydoras sterbai som trives utmerket i samme temperaturer som diskus og scalare, dvs opptil 30°C. Corydoras duplicareus er en annen art som trives fint  i og tåler temperaturer over 25°C.
Noen akvarister er så heldige at de har perfekte vannverdier rett fra kranen hjemme. Andre må justere vannverdiene før det brukes i akvariet. Det finnes mange midler i handelen for å senke ph eller for å heve den. Vanligvis er ikke kranvannet i Norge så surt at man må heve den for Corydoras, men en del må senke den. Det kan lønne seg å bruke et naturlig ph-senkende middel på flaske, istedenfor f.eks. å legge torv i en strømpe i filteret. Det tar for lang tid før torven påvirker vannet etter vannbytte, og ph vil også stige og synke for mye. Ujevne ph-verdier er ikke bra. Sats heller på å gjøre den så stabil som mulig, ved å justere ph til korrekt nivå på vannet FØR det tømmes i akvariet. Jeg bruker eikebarkekstrakt og har brukt det i flere år. Dette er jeg godt fornøyd med. Det finnes mange typer på markedet, men se opp for de som ikke vil gi en skikkelig varedeklarasjon på flasken... er det f.eks. fosfat som er brukt som syre, er dette kjent for å være meget algefremkallende.

Og la oss slå det fast en gang for alle; Corydoras hører overhodet ikke hjemme i Malawi- eller Tanganyika-akvarier! Jeg er redd at argumenter som at "jamen jeg kjenner en som hadde det i Malawi-karet sitt, og de lever, de!" holder ikke. Det er ikke meningen at de bare skal akkurat overleve og holde seg i live, ved å tøye strikken så langt det går mht vannverdiene man holder dem i. Da dreier det seg kun om å eksistere, ikke trives og virkelig ha det optimalt. Og det synes ikke jeg er godt nok.
Bruk av salt, enten det er såkalt "akvariesalt" eller vanlig salt, skal ikke forekomme i ferskvannsakvarier. Dette er en gammel myte som er hard å avlive, tydeligvis. Hvis en zoobutikk prøver å selge deg dette, så kan du trygt avslå. Det er totalt unødvendig, og bortkastede penger. Ferskvannsfisk skal ikke "saltes" med mindre det er snakk om medisinsk sammeheng, som en kortvarig kur for å f.eks. kurere et mildt angrep av sopp. Men friske ferskvannsfisker trenger ikke salt! Corydoras kan dessuten være sensistive og lite tolerante for salt. Da en butikk en gang prøvde å prakke på meg akvariesalt, spurte jeg rett og slett "Hvorfor mener du at det er nødvendig med salt til ferskvannsfisk?". Det hadde de ikke noe godt svar på, men forsøkte seg med begrunnelsen at "det har vi alltid brukt her" og "det måtte man ha for ellers ble fiskene syke". Tull og tøys fra ende til annen! Ferskvannsfisk skal leve i ferskvann.





Fòring

Corydoras er det vi kaller omnivore, det vil si "altetende". Dette er en sannhet med modifikasjoner. Kostholdet deres er hovedsaklig insekter, altså "kjøttbasert" føde. De spiser for eksempel ikke rent grøntfòr eller alger. Mange akvarister har sett Corydoras rote rundt i algene som vokser f.eks. på planteblader i akvariet, og har av den grunn trodd at det er algene de spiser. Det stemmer ikke, det er noe annet de er ute etter. I algevekstens små hår yrer det nemlig av mikroorganismer og annet "småsnacks" som Coryene leter seg frem til og spiser. Vi har ikke noe godt ord på norsk for dette mikrolivet som finnes i algevekst, heller ikke engelskspråklige land. Men tyskerne har et ord for dette, og det er "aufwuchs". Det ordet brukes også av engelskspråklige land. Det er altså mikroorganismer i algeveksthårene, ørsmå dyr og matpartikler. Dette spiser også yngelen en del av, og yngel finner man derfor ofte inne i javamosedotter eller søkende rundt på algeveksten på røtter og planter i akvariet.

God mat for Corydoras er frossentfòr som røde mygglarver, artemia eller krill om den er findelt nok. Favoritten blant mine er absolutt røde mygglarver, men mange rapporterer at svarte og hvite mygglarver også går ned på høykant. Som et godt allround-fòr til daglig bruker jeg mest av JBL Tabis. Det finnes et enormt utvalg av fòrtabletter til bunnlevende fisk i akvariehobbyen, og man må egentlig selv bedømme hva som ser ut til å være mest populært blant sine fisk. Jeg har prøvd mange, mange varianter og merker, og har til sist endt opp med JBL sine som de mest populære hos Coryene. I blant gir jeg også diskusgranulat, f.eks. Tetra diskus, som er høyt på proteiner og kjøttbestanddeler. Dette er veldig populært blant både store og små Coryer, men til de minste bør man finknuse fòret til pulver med baksiden av en skje først. Jeg bruker det alltid som yngelfòr til de minste, det gir bra vekst, om jeg ikke orker å klekke levende artemia til dem. Corydoras setter også pris på fòr med innslag av reker, enten som frossen rekemix eller reke-pellets.

En virkelig lekkerbisken for pansermaller er tubifex. De ser ut som en liten, tynn mark på drøye centimeteren. Mangt og meget er skrevet og sagt om tubifex, og mye av dette var nok sant for en del år tilbake siden. Tubifex levde nemlig gjerne helst i nærheten av kloakkutslipp og sterkt forurenset vann. I dag produseres det meste av frossentfòret av leverandørene i store utendørs- eller innendørs anlegg og dammer. Man henter det ikke på slike forurensede steder ute i geografien, det ville i så fall bydd på store problemer å ansette nok folk som kunne reise landet rundt og lete opp og høste inn alt som behøvdes. Det burde derfor være relativt trygt å bruke tubifex i dag, i frossen tilstand, fra et anerkjent merke som f.eks. Fina Fisken. Vil man føle seg litt sikrere, kan man velge den frysetørkede varianten. Disse er presset i terninger, og terningene er fulle av luft og flyter som kork. For å kunne fòre Corydoras som spiser fra bunnen, må man altså få maten ned dit på et vis. Dette har jeg løst på to måter: den ene er rett og slett en stor klesklype i plast, tung nok til at den synker og drar med seg tubifexterningen. Klyp bare terningen fast i klypa, og slipp den oppi akvariet. Den andre måten er å klemme fast terningen på glasset, helt nede ved sandbunnen. Man må trykke ganske hardt, virkelig skvise terningen flat mot glasset med pekefingeren. Små bobler bruser ut av tubifexen, og terningen blir flatere og flatere. Den er så godt som helt flatklemt før den sitter fast i glasset. Der kan Corydorasene forsyne seg ved å nappe løs tubifextråder med munnen.Tubifex er svært proteinrikt og ganske fetende, så dette bør kanskje ikke gis som en daglig del av kostholdet. Det er med fisk som med oss, for mye av det gode er heller ikke bra :-) Men det er flott føde å gi over en periode på f.eks. et par uker, om man ønsker å kondisjonere en gruppe fisk slik at de blir modne for lek og hunnene utvikler godt med modne egg i buken. Økt tilgang på saftig og næringsrik føde kan være en av måtene man kan trigge (utløsende faktor) fiskene til lek og egglegging på.

Pansermaller spiser på en litt annen måte enn annen fisk, de bruker lenger tid på å lokalisere maten og kan bli liggende og "tygge" på hver munnfull av den. De bruker derfor totalt noe lenger tid på å spise opp maten som er gitt enn hva andre fisk gjør. Så gi dem den tiden, og tenk ikke at det er fòret for mye fordi alt ikke er borte på to minutter. Det er deres måte å spise på, og det må man ta hensyn til. I selskapsakvarier må man passe på at det faller ned nok fòr på bunnen slik at pansermallene også får sine porsjoner, helst på steder der andre fisk som eter mye raskere ikke kan snappe det fra dem før de rekker å spise det selv. En løsning kan være å fòre om kvelden etter at akvarielyset er slått av. Da er det mange fisk som går til ro, men pansermallene er på aktiv matleting og får da lettere ha maten i fred.


Matglede hos en gruppe C. melanotaenia
Foto: Mona Opland ©



Hvordan finne mer informasjon?

Som nevnt tidligere finnes det flere hundre arter i handelen. Mangfoldet er stort, for stort til at vi kan ta med særlig dyptgående informasjon her i en enkelt artikkel.
Når man først har blitt bitt av basillen og er hekta på en type fisk, vil man naturligvis etterhvert ofte få lyst til å ta skrittet videre og oppdrette dem.
 Søk på internett på engelsk, og kombiner søket med artsnavnet på den du er ute etter mer informasjon om. For eksempel legger mange amerikanske akvarieforeninger og akvarieklubber ut sine medlemmers oppdrettsartikler, der kan man lese mye interessant og lærerikt. Selv søker jeg alltid på f.eks. "breeding Corydoras adolfoi" (bytt ut artens navn) når jeg lurer på noe. Man kan finne mange, mange flotte artikler og tips om man søker på internett og Googler litt:-)
Det finnes svært mye utfyllende informasjon, tips og råd om hvordan man kan oppdrette Corydoras. Det er slett ikke vanskelig, og mange arter er veldig enkle å få til.  Det lønner seg å finne frem så mange kilder som mulig, og lese alt sammen. Plukk ut litt her og litt der av det du leser. Da sitter man til slutt igjen med et mere nyansert bilde om hvordan man kan gå frem og hvordan få det til. Inspirasjon er et nøkkelord!
Så, ut og søk inspirasjon!

Noen gode internettkilder for mer bilder og informasjon om Corydoras:
www.PlanetCatfish.com
www.scotcat.com
www.corydorasworld.com (betalende medlemmer)

Som avslutning vil jeg gjerne gi mitt bidrag til inspirasjon for "Corydoras-entuasiaster in spe" :-)
Viser her noen bilder av denne artsfamiliens mangfold fra mine egne akvarier.


Viltfangede Corydoras sp. 'Green Laser' fra Peru, i et kar med eikeløv på bunnen.
('Green Laser' er handelsnavn)
Foto: Mona Opland ©




Corydoras panda - en klassiker                                                  Foto: Mona Opland ©


Corydoras metae - en av mine skatter :-)                                   Foto: Mona Opland ©


Legg merke til hodefasongen og nesepartiet. Dette er en såkalt langsnutet art,
og denne heter Corydoras narcissus og er en massiv fisk på 8 cm. Foto: Mona Opland ©


En variant som er oppstått i akvariehobbyen. I et kull med helt normaltfargede Corydoras schultzei, oppdaget en tysk akvarist at noen få yngel var svarte.
Disse tok han vare på og drettet videre med. Av disse har vi fått varianten som er helt svarte, og i hobbyen går de ofte under handelsnavnet "Corydoras sp. Black", eller misvisende nok "Corydoras aeneus Black".
Foto: Mona Opland ©



En annen langsnutet Corydoras-art; C. semiaquilus
Foto: Mona Opland ©



C. adolfoi med sine karakteristiske farger i hvitt, svart og oransje. Foto: Mona Opland©
(27.11.2007)