Home
Du er her: Forside >
 
Tilfeldig bekjentskap
© Johnny Jensen © RunarH © Rita Aspevik
Tilfeldig akvarium
Månedens akvarium
Akvaforum p� Facebook
Utskriftsvennlig versjon

Apistogramma sp. "xingu"

Leif E. Johansen, Drammen akvarieklubb


Apistogramma sp. “xingu” hue med yngler

Denne Apistogramma kommer fra Rio Xingu i Brasil, og er en forholdsvis liten Apistogramma sammenlignet med f.eks. den noe mere kjente Apistogramma agassizii. 8 yngler fant veien hit til et kar hos meg, og det viser seg at det sannsynligvis er fire av hvert kjønn. De to eldste huene har lagt egg og fått frem yngler. Den første hua klarte ikke holde tritt mot de andre, så det endte ikke med yngler for hennes del. Den andre hua går sammen med far, og alle andre enn paret er skilt ut fra karet.

Med å holde disse parvis håper jeg yngler vil klare seg greit. Ynglene fores med avskallet artemia egg, men anbefaler at en selv klekker artemia i artemia klekker. A. sp. Xingu (red-Lobes) er den Xingu arten som er oftest å finne i hobbyen. Du bør være i stand til å avle i bløtt, litt surt vann uten store problemer. De er over hodet ikke skye, og kommer gjerne frem til frontglasset så fort dem skjønner at det er mat å få.

Hos Apistogramma arter avgjøres yngelens kjønn de 600 første timene av deres liv, dvs de første 25 dagene etter at eggene er lagt. Kjønnet bestemmes av temperaturen i denne perioden.

26 grader gir i utgangspunktet tilnærmet lik kjønnsfordeling, mens lavere temperatur gir overskudd av hunner og høyere temperatur gir overskudd av hanner (ved 28-30 grader kan du få 100 % hanner).
 

Her et bilde av ei Apistogramma sp. “xingu” hue

Apistogramma sp. “Xingu” er en sjelden apisto i hobbyen i dag, og er mulig på vei i løpet av få år til å bli utryddet i det fri. Her kommer en liten kort forklaring på det:

Rio Xingu ligger i Brasil og er ikke mindre enn 1870 km lang og den føderale regjeringen i Brasil vil bygge en kraftstasjon i Belo Monte, som vil være den tredje største demningen i verden, i Nedre Xingu. Byggingen av anlegget blir nå omstridt i retten av urfolksgrupper og miljøvernere, som sier at anlegget vil ha negative sosiale og miljømessige konsekvenser, mens det vil redusere elva flyter med opptil 80 % på en 100km strekning kjent som Big Bend.

Xingu er den østligste store sideelven til Amazonas inn fra sør. De Tocantins er lenger øst og anses av noen å være en sideelv til Amazonas, men er faktisk en sideelv til Rio Pará. Stawikowski registrerte følgende vilkår for Xingu nær Altamira i september 1988 (lav vannstand): pH 6,5, 1 º DGH, 1 º dKH, ec 120?S/cm @ 32 º C (90 º F). Lacerda målte i Xingu på omtrent samme lokasjon mars 1996 (høy vannstand) som følger: pH 6,7 til 6,9, ec ~ 20?S/cm. Den øvre Xingu ble studert av Lowe-McConnell og hun rapporterer tilsvarende hardhet og ledeevne. PH var betydelig lavere, pH 5,0 til 5,1, men dette var ikke i hovedkanalen.

Her er bilde av en apistogramma sp. “xingu” han

Følgende apistos er kjent fra Rio Xingu: A. agassizii & A. taeniata fra munningen; A. sp. Red-tail Rio Xingu (= Blauspiegel / Blue-spangle), A. sp. Xingu (Stawikowski) (= Xingu Red-lobes), A. sp. Xingu (Chao 93-107) (= Chao) fra nedre / midtre Xingu rundt Altamira. Ingen apistos er kjent fra øvre Xingu (ennå), men jeg ville ikke bli overrasket over å finne noen der, sannsynligvis en caetei-kompleks art som ligner A. sp. Crixas & Araguaia Red-face fra den nærliggende Rio Araguaia.

Apistogramma er sør amerikanske dverg ciklider. I naturen holder de gjerne til i små vann, gjerne grunne helt ned til kun få cm dybde, blant nedfallsløv, kvister og falte trær. Apistogramma finnes i mange former og farger, og for den menige mann kan det være vanskelig å danne seg en favoritt blant alle. Pr i dag har jeg selv 16 arter med Apistogramma og finner likevel apistogramma sp. “xingu” som min favoritt. Noen arter er monogame, dvs pardannende, mens andre er polygame hvor en han kan ha fra 2 til fler huer i harem. Noen arter er roligere enn andre, men felles har de at de er gode foreldre. Fargene varierer fra gråe og” triste” i hverdags drakt, til en prangende sterk gulfarge hos huene når de er klare for lek eller har egg og yngel, mens hannene stort sett har samme farge hele tiden.

Det er viktig å ha sand som bunnsubstrat, da apistogramma finner en del av sin mat i bunnsubstratet. Siling av sanden er også naturlig for apistogramma. Som hoved for til mine apistogramma bruker jeg frosne mygglarver. Dette fås kjøpt på de fleste dyrebutikker. Disse bør ikke tines for så å fryses igjen.

Eikeblader evnt catappa blader er noe en gjerne kan ha på bunnen i karet. Her gjemmer ynglene seg og finner også næring/mat i bladene. Hos denne arten er hannen veldig godt med i yngelpleien og mer hjelpsom enn hos andre arter jeg har. Arten er monogam og holder seg til hua si i tykt og tynt, også ved yngelpleien.

Den største hannen er som regel den som tar ansvaret som sjefen i karet, og vokter sitt territorie, og sørger for at ingen andre kommer inn i hans område, og evnt tar huer i fra han. Hos meg bruker jeg kokos huler hvor de legger sine egg oppe i taket, og eggene klekker som regel etter 3-4 dager. Kan variere litt etter temperatur i karet. Etter en ukes tid +/- er ynglene frittsvømmende.

Når eggene er lagt er det både spennende og artig å se apistoenes opptreden. Hua begynner straks å grave ut sand med munn av hula, dette for å dekke åpningen til hula. Dette gjøres for å holde andre fisk unna eggene som nå ligger i hula

Kjønnsmoden Apistogramma sp xingu.

Hannene er nok de som er røffest i det daglige, men så fort hua har lagt egg, er det henne som overtar ansvaret som sjef. Da kan det være hannene som kan få seg en overraskelse. Huene vokter egg og yngler med sitt eget liv som innsats, og har hørt at hanner som har blitt for nærgående har blitt drept. Har en kun et par i et kar, kan nok hua tillate seg noe mer kontakt med far.

Jeg anbefaler sterkt å begynne med en Apistogramma art. De kanskje mest vanlige og de som oftest er å se i butikkene er cacatuoides, hongsloi og macmasteri. Disse er også mer tilpasnings dyktig hva angår pH. De aller fleste Apistogramma jeg har i alle fall trives i pH mellom 5 og 6,5. Bruker selv ingen torv, kjemikalier eller ekstrakter i mine kar, da mitt brønnvann holder en pH i underkant av 6. Apistogramma trives i et godt beplantet kar med røtter, eikeløv og andre gjemmesteder.

Plassmessig anbefaler jeg 85L til et par og +100L til en trio. Noen arter kan gå i noe mindre kar, andre trenger mer plass. F.eks. bør et par med Apistogramma nijsseni ha minimum 100L. Erfaringsmessig spiser Apistogramma egg og yngler, om plassen de har er for liten, spesielt sist nevnte art.

Det finnes en del informasjon om Apistogramma på nettet, noen arter finnes det mye av, noen finnes det lite om. Men en norsk side som jeg selv bruker mye er Tom C sine sider som har denne adressen: http://apisto.sites.no/

Disse sidene er virkelig å anbefale om du går med tanker om å skaffe deg Apistogramma, eller bare for å innhente informasjon om disse skjønne «dvergene». Til slutt vil jeg takke Tom C for alt han gjør og har bidratt med når det gjelder fisk og informasjon til slike entusiaster som meg selv.
Nå når denne artikkelen er ferdig, har også en ny hue fått yngler, og håpet er å kunne spre denne nydelige apistoen til flere entusiaster

 
Artikkel avsluttet 27.11.2012
Leif E. Johansen, Drammen akvarieklubb

 


 

 

 

(29.01.2013)