Det vil aldri fungere som "opplæring" å dunke i glasset hver gang man ser fiskene spise på en plante. Hvorfor? Fordi i 80-90% av tilfellene der fiskene gjør det, er man ikke tilstede og ser det. Dermed vil bare en liten del av fiskens uønskede atferd få denne responsen, eller "straffen". Så hvordan i huleste skulle fiskene kunne forbinde de skremmende dunkene med plantespising?
Selv OM det skulle la seg gjøre og dressere fisk, så lærer de i dette eksempelet ingenting annet enn at det dunkes i glasset og at de skremmes når et menneske kommer bort.
Det blir som da jeg forsøkte å dressere katta mi til å la være og grave i de store blomsterpottene jeg hadde på gulvet i stua. Katta lærte kjapt at det bare var når JEG var tilstede at det kom straff på gravingen. Så hun ventet ganske enkelt til hun var alene hjemme, og satte så i gang gravingen så jorda lå spredd utover gulvet når jeg kom hjem.
Det var ikke før jeg pønsket ut en metode som ga henne straff uansett når hun gravde eller nærmet seg pottene, selv når hun var alene i huset, at hun lærte å la dem være. Da sluttet hun med det. Og en katt har tross alt litt mere utviklet hjerne enn en gjennomsnittlig fisk.
PS!
Trikset var å strø sort pepper utover plantejorden og litt rundt potta som blomstene sto i. Da fikk hun pepper på seg (og i nesa) når hun prøvde, og det likte hun svært dårlig Dette var en straff hun fikk selv når hun var alene hjemme.
Etter noen få dager kunne jeg kutte ut og strø pepperet der, for den katta rørte aldri en blomsterpotte i sitt liv igjen etter det.
