Det er jo litt avhengig av hva slags plante du har, kanskje? Selv har jeg ikke noe av typen "gressplen" og er i tillegg satt opp med negler av stål, så jeg kniper. Aldri helt i toppen, stengelplantene blir lag tynn ting med dusk i toppen da, så jeg kniper noen centimeter fra bunnen, tar bort litt på midten og planter toppen ned igjen med god avstand mellom plantene. Da blir de tette og fine, fordi det som oftest kommer sideskudd.
Moser drar jeg løs tuster av, synes de blir så altfor ryddige og rare hvis jeg klipper...
Bregner og sverdplanter kan være litt seige, og selv negler av stål blir myke etter en stund i vann, så da hender det jeg tyr til en
trådsaks. Har veldig håndtamme og nysgjerrige fisker og reker, så selv om det finnes mye flott redskap med langt skaft og buet spiss og hva vet jeg, tør jeg ikke bruke dem. Tenk om jeg klippet noe annet enn blader!
Vallisneria tar jeg også helt nede, synes bladene blir så snodige og har lett for å gulne noen centimeter ned fra kuttet. De tåler godt den hardhendte behandlingen her i alle fall.
Det er sikkert en million måter å gjøre dette på, jeg later vel egentlig som om det er potteplanter eller hagen ute og lar det stå til :o)
