De er levendefødere, ja (du vet vel om
fiskebasen, forresten?).
I utgangspunktet spiser de yngelen sin - gjerne fortløpende etterhvert som den kommer ut av mora, hvis ikke de små er kjappe nok. Og mora er ofte ivrigst...
Men min erfaring er at noen likevel alltid vil klare å gjemme seg lenge nok til å være trygge - iallfall i et artsakvarium med litt gjemmesteder. Og etter hvert som de voksne blir vant med å svømme rundt med yngel i forskjellige størrelser virker det (iallfall hos meg) som om de blir mye mindre glupske! Hos meg ble det da en slags ketchupflaske-effekt: Først var det veldig spennende å kikke etter noen få yngel som holdt seg i skjul - så ble det en del av dem, der noen alltid var kjappe med å svømme fritt- og etterhvert ble de ALTFOR mange
Hvis flere arter holdes i lag har jeg ikke oppnådd denne "tilvenningseffekten". Andre har skrevet at fisk er (enda) mer glupsk på yngel av andre arter, og det ser ut til å stemme godt. Det er ingen som vokser opp av noe slag i 110-literen min der jeg har forskjellige arter.
