Jeg hadde bare sånn "small scale" oppdrett på dem, dvs de som overlevde i karet med foreldrene vokste opp og ble i sin tid solgt videre. Tett beplantning og mye eikeløv ga småtassene skjulesteder.
Utifra min erfaring med Apistogramma, har yngelen det utmerket sammen med foreldrene så lenge de er så små at de har yngelfarger og yngeladferd. Det er når de begynner å streife mer rundt på egenhånd, kjekle med hverandre og i det hele tatt vise hvilket kjønn de tilhører osv, at foreldrene blir lei av barnepasset og vil ha dem vekk. Jeg synes det er vanskelig å si noe eksakt tidspunkt for når "grensen" er nådd, men som Tante Astrid nevner; ti uker burde gå helt fint. Jeg skulle til og foreslå rundt to mnd, men ti uker er jo deromkring
Som oftest yngler ikke Apistogrammaene på nytt så lenge de har småtroll i karet sammen med seg, men etter noen uker begynner den preventive virkningen å avta. Da kan de to voksne brått få det for seg at de små skal flytte hjemmefra, og "hjelper" dem ganske hardhendt på veien om de ikke drar frivillig :p Da må man stå parat og flytte dem ut. Faktisk kan det være enklere å flytte de voksne, de er for det første lettere å få tak i, men også enklere å akklimatisere i et nytt kar. Yngel kan være litt skjøre mht det.
Så, jeg tror du har noen fredelige uker foran deg. Du har god tid til å venne dem til normal føde osv før du flytter dem.
