Jeg slites litt i flere retninger for tiden. Jeg er veldig glad i å holde på med oppdrett og har holdt på med det en god stund nå. Jeg synes at det er fasinerende og spennende. En stor del av akvarie interessen min er faktisk blitt å se disse fiskene bli "født" og se de vokse opp, det gir meg mye glede. Gleden er også stor når jeg får solgt de og får noen ekstra kroner i lomma. Da er liksom alt "strevet" verdt det.

"problemet" mitt er at jeg "må" liksom ta vare på alle ynglene og malawi ciklidene mine leker jevnt og trutt. Da blir det mange yngelakvarier på kjøkkenbenken. Et til hvert alderstrinn liksom... for de store yngelene vil jo spise de små og så videre. Jeg begynner å gå litt lei men samtidig så klarer jeg ikke la vær å ta vare på yngelet. Jeg har ikke mulighet til å ha et eget akvarierom og har ikke plass til reol.

Hva gjør dere andre med dette "problemet"?

Jeg lar bare være å redde ut eggene (eller ynglene)

Det blir da "survival of the fittest". Dvs de få som overlever i karet med de andre fiskene (de sterkeste ynglene), får bli der. Resten spises jo på naturlig vis av større munner....
Jeg tenker rett og slett "you can't save them all" Det er det rett og slett ikke plass til. Og jeg gidder rett og slett ikke å bruke tid på å drette yngel hver eneste dag - året rundt. Det får bli kun når en spesielt interessant art leker og legger egg, og når jeg kjenner at jeg har lyst, tid og energi til å fostre dem opp. Og man skal jo bli kvitt fiskene man oppdretter også! Det tar også mye tid og jobb.

Jeg tror man ganske enkelt må lære seg dette, tvinge seg til å IKKE ta ut egg og yngel hver gang man ser det. Det går ikke så mange ganger før dette blir rutine og man klarer det fint

Sliter litt med det samme etter at det gikk inflasjon i egglegging her i høst. Nå har jeg måttet gjøre meg hard og ikke plukke flere egg. Det lille jeg har igjen av plass er forbeholdt egg/yngel fra et par-tre arter jeg virkelig vil ha yngel på. For eksempel når jeg har minst 50 C. weitzmani yngel "trenger" jeg ikke flere på en stund, så egg fra dem blir ikke plukket.

Spesielt ikke med cory, som jeg helst ikke skulle solgt før de er 9 mnd, og absolutt ikke selger før de er 5 mnd. Tror neppe plassen vil tillate meg å ha samtlige yngel/ungfisk i 9 mnd.... Skulle helst ha beholdt alle selv

Helt enig i at det er både glede, tilfredsstillelse og ikke minst underholdende og spennende med oppdrett, men det krever også ekstremt mye tid og jobb. Og plass! Ikke minst.

Jeg vet ikke hvordan det er med dine... om du kan la vær å ta ut yngel en stund til du har "fått hodet over vannet" igjen. Kjenner ikke disse typene fisk godt nok Det er vanskelig, men som jeg har tenkt: Ingen vits å ta vare på egg/yngel dersom jeg ikke klarer å gi de 100 % god oppfølging fordi det rett og slett blir for mye jobb med så mange kull. Da er det bedre med færre yngel, og 100% god samvittighet fordi alle har fått det de trenger og har krav på

Akvarier, fisk og yngel skal være morsomt og givende. Blir det et ork, ja da er det på tide å kutte ned på yngelpleien og lade noen batterier. En hobby skal jo ikke gjøre at vi utslitte møter veggen heller

Ja, det er jo helt sant som dere begge sier. Og det skal jo ikke være et ork men en givende hobby. Men så er det meg og det ømfintlige hjertet mitt som må ta vare på alt liv

Jeg må nok jobbe litt med meg selv hvis jeg skal holde på med denne hobbyen. En kan jo ikke redde alle i denne verden heller...

*huffa meg*

Jeg vet... jeg måtte nærmest sitte på hendene mine for å ikke plukke alle egg

Det er forferdelig vanskelig, men det ville også vært dårlig samvittighet i lange baner dersom jeg plukket dem, men ikke hadde hverken tid eller plass til å ta meg av den på en skikkelig måte.

Det var bare ille de to første gangene jeg så egg uten å kunne plukke. Etter det har det gått litt bedre

jeg synes det bare er ilde når corydorasene nine legger egg mens jeg er på ferie =

Jeg har egentlig ikke så mye yngel at det gjør noe, men da danioene mine la egg og jeg fant yngel første gang, da var det litt stas og de ble hentet inn fra dammen og skulle fores opp inne til de ble gamle nok til å ikke bli mat.

Så fant jeg yngel igjen, som også ble foret opp og deretter sluppet ut i dammen.

Så kom jeg hjem fra en ukes ferie nettopp, og fant jammen en danioyngel til som fulgte med flyteplanter jeg hentet i dammen og puttet i et kar til sneglene. Og nå kjenner jeg at det er mer styr enn stas, og yngelen blir nok sluppet ut i dammen igjen i morgen, til tross for at den er så liten at den kan bli mat.

Så jeg føler ikke at jeg MÅ fostre opp alt, selv om det er gøy med egenoppdrettede fisker. Hvis jeg ikke har plass eller lyst får de klare seg selv, og da håper jeg som regel at de ikke overlever, for å begynne å selge er en del styr.

Ja, jeg må nok lære meg å bli litt mer "hardhudet" og kun ta vare på de sjeldne artene jeg har. Jeg orker ikke mere yngelkar stablende på kjøkkenet, "hvor er brødboksen"? hehe, og jeg har ørten unger i tillegg.

For å hjelpe på den dårlige samvittigheten kan du jo prøve å gi yngelen flere gjemmesteder i malawi-karet, for eksempel ved hjelp av en røys med mindre steiner som gir hulrom der de voksne ikke kommer til. Noen blir nok spist likevel, men de aller tøffeste vil greie seg.

ElinH

For eksempel når jeg har minst 50 C. weitzmani yngel "trenger" jeg ikke flere på en stund, så egg fra dem blir ikke plukket.

Er du gal??


Jeg prøver å redde det jeg kan. men har enda noen kar stående tørre, så det skal ikke stå på plassen

når man gjør som tante astrid sa, så kan man jo hvertfall tenke at man gjorde best mulig for yngelen i å få leve.

Da jeg hadde Malawi gjorde jeg det også sånn til tider at jeg laget mange gjemmesteder med små steiner så yngel hadde steder å gjemme seg. Vokste stadig opp nye og jeg slapp å ha all verdens dårligste samvittighet. Det kan som du sier ,bli litt for mange kar med yngel i forskjellige størrelser. Men ,sliter litt med det samme som deg for tiden med Cory-yngel

nubbe

Er du gal?? Jeg prøver å redde det jeg kan. men har enda noen kar stående tørre, så det skal ikke stå på plassen:)

Mulig jeg er gal, ja. :p Men jeg har yngel fra 5 forskjellige arter corydoras, pluss en 30 macmasteri yngel og et uvisst antall endlers. Karene mine er fylt opp, og ikke har jeg plass til flere kar heller

Så som sagt, i den grad jeg kan skvise inn et kull et eller annet sted er det forbeholdt et par-tre arter som jeg virkelig vil ha i lek.

Oppdrett på corydoras er en langsom opplevelse. Et kull "opptar plass" (det hørtes litt stygt ut, men det er slett ikke meningen!) i 5-9 måneder så her er det ikke annet å gjøre enn å tenke fremover og være realistisk på hva som er mulig i et hus som allerede er fylt til randen

Ellers har jeg sett en 4-5 weitzmani yngel i de voksnes akvarium, så noen vil klare seg selv om jeg ikke finkjemmer mose og planter på jakt etter egg

Jeg lar også i hovedsak naturen få gå sin gang etter hvert. I starten var jeg kjempeivrig på at flest mulig skal overleve, men det er jo ikke så lett å ha plass til dem mens de vokser opp, ei heller å selge/gi bort etter hvert som de er store nok.

Jeg har innredet akvariene mine med godt med gjemmesteder, forer ikke yngelen spesielt - men forer ekstra når jeg har yngel i et kar.
Hvis det er yngel av fisk som ikke har hatt yngel før så tar jeg gjerne over noen i yngelnett - syns det er morsomt om 2-5 vokser opp fra hvert kull. Veldig gøy å følge med og se yngelen vokse. Spesielt morsomt å se flere kull av ulik størrelse i karet.

Dette blir jo sånn det er i naturen også, de sterkeste overlever.

Det burde ikke være noe problem at det er nylagte egg som blir spist eller kastet. De føler ikke stort skulle jeg tro.
Da er det verre med yngel som blir spist av de andre fiskene.

Jeg har sett malawiene bli helt hysteriske når det er ei hue som slipper ut yngelen sin. Da flokker de seg sammen og jager forskremt en yngel rundt i karet, og til slutt blir den gjerne trengt opp i et hjørne, for så å bli spist.
Sånn holder de på til alle er borte, selv om jeg har gjemmesteder til de.
Det der synes jeg ikke noe om, selv om det er "naturens gang".

Det er jo vi akvarie-eiere som er guder over våre små verdener og bestemmer over liv og død.
Jeg har vært inne på tanken å strippe malawi-hunnene mens de enda har egg i munnen. Det vil nok være traumatisk for dem, men så slipper 20 - 50 yngel å bli spist. Det er også naturens gang at ciklider blir "ranet" for avkommet sitt.
I tillegg så unngår man at hunner blir så tynne. Noen går med egg/yngel i kjeften så ofte at de ikke får i seg nok mat og blir skranten.
Jeg har ikke gjort det enda, men hva synes dere?

Den yngelen jeg tar vare på går i eget kar, men beholder ikke flere enn de jeg regner med å få solgt.

Har bare hatt en 110-liters siden oktober...så den lengste fartstiden har jeg ikke akkurat.. Ikke har jeg yngelakvarie heller..
Men prøver å fange de jeg kan oppi yngelboksen som er i et hjørne.
De har det faktisk med å være mellom boksen og akvarie-veggen når jeg finner dem.. med patruljerende kampfiskdamer rundt seg.. Senker boksen litt..og vips så er de i trygghet.

Har vel en 7Black Molly, og 3 Platy.. + 1 platy som er sammen med resten,stor sterk og fin

Hvor store må de være før det er trygt å slippe de sammen med glupske kampfisk-damer?

Regner med å kunne gi bort mye av yngelen i starten.. men etter det blir det nok Survival of the Fittest da jeg ikke har plass/tid/penger til flere akvarium.