Redning for Corydoras-egg i hovedakvariet?
Et av de farligste steder en Corydoras-unge kan befinne seg, er inni egget. Hos meg blir de aller fleste egg spist i løpet av dag én.
I vår satte jeg opp et par akvarier igjen, etter å ha vært uten fisk i mange år. Det blir nok noen flere. Etter å ha lest den morsomme og uhyre inspirerende artikkelen fra Mona O om oppdrett av C. adolfoi, og det hun og dere andre ellers har skrevet, måtte det bli Cory’er. Jeg fant ingen C. adolfoi akkurat da, og kjøpte noen nydelige, unge C. sterbai i stedet.
Det er veldig artig når en super, bitteliten unge dukker opp og har greid seg. Hyggelig med en liten flokk i alle størrelser. Den øker langsomt.
Noen egg greier seg mer enn én dag, også på frontglasset, særlig om de har havnet høyt oppe. En dag så jeg på eggene i lupe. De hadde fått mørke prikker som jeg ikke visste hva var. Plutselig flyttet prikkene på seg. Ha! Unger som rørte seg inni egget!
Hm. Da måtte jeg redde dem, for da var de jo fisk og ikke bare egg.
Jeg har ikke tenkt å starte noe egentlig oppdrett riktig ennå, og venter med å ta i bruk min innkjøpte breeding-box. Nå vil jeg bare hindre at omtrent alle blir spist mens de ligger i egget, men så får de møte verden på egen hånd etterpå.
Jeg fant ikke noen oppskrift på Akvaforum, men det er jo skrevet så enomt mye her, så jeg har kanskje oversett en smart måte som dere andre har brukt i årevis?
Jeg klippet til et plastbeger, beholdt bunnen og tre-fire cm av sidene, stakk store hull som var for små til at de voksne kom igjennom, tredde en tråd på tvers, og sydde den gjennom en sugekopp på hver side. Og satte koppen over eggene. Hvis tråden går igjennom nær bunnen, sitter koppen stramt og fint inntil glasset når du strammer med sugekoppene.
Neste morgen var alle eggene spist!
Hvem var banditten? Akvariet er et temmelig igjengrodd, svært tynt befolket Akvastabil Mark II på 275 liter, med masse skjulesteder. Ved siden av elleve C. sterbai var det fem unge L-maller (L-129) som heller ikke kunne ha kommet igjennom. Ellers var det kirsebærreker, amanoreker (den største er ca 5 cm), og malayisk sandsnegl (de største er ca 3 cm). Det måtte være noen av de største av disse.
Siden har jeg brukt mye mindre hull på 3 mm, og nå blir ingen spist. Nå går det etter planen: ungene klekker og stikker av. Jeg klipper også av plantedeler med egg og stikker inni koppen.
Det er bare to uker siden jeg begynte med dette. Jeg ser noe bitte smått som beveger seg, og regner med at plastkoppene øker overlevelsesprosenten kraftig, siden det virkelig farlige altså er å være i et ubeskyttet egg.
Bildene viser noen nye egg, en plastkopp med egg på glasset og ekstra plantebit med egg, og noen egg på et blad i koppen rett før klekking. Som dere kan skimte i bakgrunnen, har jeg nå også fått C. adolfoi (12 ungfisk, fantastisk fine).
I vår satte jeg opp et par akvarier igjen, etter å ha vært uten fisk i mange år. Det blir nok noen flere. Etter å ha lest den morsomme og uhyre inspirerende artikkelen fra Mona O om oppdrett av C. adolfoi, og det hun og dere andre ellers har skrevet, måtte det bli Cory’er. Jeg fant ingen C. adolfoi akkurat da, og kjøpte noen nydelige, unge C. sterbai i stedet.
Det er veldig artig når en super, bitteliten unge dukker opp og har greid seg. Hyggelig med en liten flokk i alle størrelser. Den øker langsomt.
Noen egg greier seg mer enn én dag, også på frontglasset, særlig om de har havnet høyt oppe. En dag så jeg på eggene i lupe. De hadde fått mørke prikker som jeg ikke visste hva var. Plutselig flyttet prikkene på seg. Ha! Unger som rørte seg inni egget!
Hm. Da måtte jeg redde dem, for da var de jo fisk og ikke bare egg.
Jeg har ikke tenkt å starte noe egentlig oppdrett riktig ennå, og venter med å ta i bruk min innkjøpte breeding-box. Nå vil jeg bare hindre at omtrent alle blir spist mens de ligger i egget, men så får de møte verden på egen hånd etterpå.
Jeg fant ikke noen oppskrift på Akvaforum, men det er jo skrevet så enomt mye her, så jeg har kanskje oversett en smart måte som dere andre har brukt i årevis?
Jeg klippet til et plastbeger, beholdt bunnen og tre-fire cm av sidene, stakk store hull som var for små til at de voksne kom igjennom, tredde en tråd på tvers, og sydde den gjennom en sugekopp på hver side. Og satte koppen over eggene. Hvis tråden går igjennom nær bunnen, sitter koppen stramt og fint inntil glasset når du strammer med sugekoppene.
Neste morgen var alle eggene spist!
Hvem var banditten? Akvariet er et temmelig igjengrodd, svært tynt befolket Akvastabil Mark II på 275 liter, med masse skjulesteder. Ved siden av elleve C. sterbai var det fem unge L-maller (L-129) som heller ikke kunne ha kommet igjennom. Ellers var det kirsebærreker, amanoreker (den største er ca 5 cm), og malayisk sandsnegl (de største er ca 3 cm). Det måtte være noen av de største av disse.
Siden har jeg brukt mye mindre hull på 3 mm, og nå blir ingen spist. Nå går det etter planen: ungene klekker og stikker av. Jeg klipper også av plantedeler med egg og stikker inni koppen.
Det er bare to uker siden jeg begynte med dette. Jeg ser noe bitte smått som beveger seg, og regner med at plastkoppene øker overlevelsesprosenten kraftig, siden det virkelig farlige altså er å være i et ubeskyttet egg.
Bildene viser noen nye egg, en plastkopp med egg på glasset og ekstra plantebit med egg, og noen egg på et blad i koppen rett før klekking. Som dere kan skimte i bakgrunnen, har jeg nå også fått C. adolfoi (12 ungfisk, fantastisk fine).
