Etter et forferdelig stygt fall på lørdag, der jeg landet på rygg ute på bakken, har jeg endelig begynt å komme meg en smule. Det kjennes ikke lenger ut som om ryggen er laget av knust glass...

Nå er jeg i stand til å ta på og berøre såre og vonde deler som fikk medfart under fallet. Kjenner etter om ting er slik de skal, kan man si.

I den forbindelse har jeg et merkelig, og ganske flaut spørsmål *rødme*

Vi mennesker har jo et såkalt halebein. Den lille greia som ryggraden vår munner ut i og slutter i. Nederst på ryggen, øverst på rumpa.

Skal dette halebeinet være løst? Eller sitter det helt fast og er ubevegelig når man trykker på det? Skal det rikke seg i det hele tatt på noen måte når man trykker på det?

Mitt halebein er løst .... Er det "a bad thing" eller normalt?
Jeg lurte på om fallet er årsaken, eller om det er slik halebein er med andre ord.

Mitt haleben sitter fast. Tror jeg ville tatt meg en tur ned til legen vis jeg var deg.

Mitt sitter fast. Du må vise rumpen til legen.

Jeg ringte til mannen min på jobb og sa:
"Gjør meg en tjeneste, kjære. Stikk hånda ned i buksa."
"Hæ???"
"På baksiden altså"
"Hæ?"

Han fikk forklaring, og lovte å gjøre det ved en senere og mer passende anledning
Så ringte han opp igjen og sa "Mitt sitter fast. Gå til legen".

Så time er nå bestilt, men jeg tror ikke det er mye legen kan gjøre. Det må bare gro av seg selv, såvidt jeg har forstått.
Men det merkelige er at det gjør ikke vondt der. Det er resten av ryggen, høyere opp, som er virkelig vond! Jeg har veldig høy smerteterskel, og da jeg fødte barnet mitt, sa jeg ikke "au" en eneste gang, faktisk.

Og halebeinet mitt (slik det er nå) ville ikke jeg kalle vondt, ikke er det vondt å sitte heller.

Ok, takk for svar iallefall Et akvarieforum kan brukes til mangt

Jepp, halen sitter fast den. Noe sier meg at du hadde et stygt fall, ja. Ta en tur til legen! Jeg slo halebeinet mitt for noen år tilbake (og gikk som vanlig ikke til legen), og jeg sleit i flere år etterpå! Jeg vet ikke om legen kan gjøre så mye med saken, egentlig, men du bør få det sjekket (sier Inger Anne og rødmer her hun sitter - er veldig dårlig til å ta sjekken hos legen selv).

Høres uten tvil ut som brudd på halebenet. På grunn av plasseringen, er det relativt lite å gjøre med dette, med mindre det er snakk om ett så alvorlig knusingsbrudd at det hele må reponeres kirurgisk.

Ro og hvile, er det som er behandlingen for problemet. Er det vondt å sitte, kan en oppblåsbar ring være tingen. Normalt gror slikt av seg selv (snakker av erfaring, mitt har gått 3 ganger ) i løpet av en uke eller to.

At ryggen lengre opp kjennes som ei kjøttkake, er vel ett større problem. Du kan godt ha forstrukket musklaturen som stabiliserer ryggen, eller fått en utglidning. Siden det er såpass mange dager siden fallet, ville jeg bedt legen om å rekvirere røntgen av ryggen, for å se at det ikke er noe som har glidd helt ut av kurs i fallet.

Du får ha god bedring

Frank Angell

(snakker av erfaring, mitt har gått 3 ganger ;)) i løpet av en uke eller to.

Åh, det var sånn du fant ut at sko med stiletthæler ikke passer deg.....

God bedring, Mona!!

munda

[QUOTE=Frank Angell](snakker av erfaring, mitt har gått 3 ganger ;)) i løpet av en uke eller to.

Åh, det var sånn du fant ut at sko med stiletthæler ikke passer deg.....

God bedring, Mona!!
Nei, ikke helt Har ikke funnet noen slike i størrelse 47-48, så da så

Er bare håpløst klønete til å holde meg på beina, i tillegg til at jeg skjelden bryr meg om føre ute. Da kan man bare ha vondt i ræva, da

Frank Angell

[QUOTE=munda][QUOTE=Frank Angell](snakker av erfaring, mitt har gått 3 ganger ;)) i løpet av en uke eller to.

Åh, det var sånn du fant ut at sko med stiletthæler ikke passer deg.....

God bedring, Mona!!
Nei, ikke helt Har ikke funnet noen slike i størrelse 47-48, så da så


Kjære Fjank.
Nå har jeg noen helt bisarre mentale bilder her.

Takk skal du ha, takk skal du f**n meg ha *knis*

Frank Angell

[QUOTE=munda][QUOTE=Frank Angell](snakker av erfaring, mitt har gått 3 ganger ;)) i løpet av en uke eller to.

Åh, det var sånn du fant ut at sko med stiletthæler ikke passer deg.....

God bedring, Mona!!
Nei, ikke helt Har ikke funnet noen slike i størrelse 47-48, så da så

Er bare håpløst klønete til å holde meg på beina, i tillegg til at jeg skjelden bryr meg om føre ute. Da kan man bare ha vondt i ræva, da

Frank: Jeg får komme med en standard kommentar som kan brukes hvor som hels i forumet: " Jeg vet ikke helt hva problemet kan være, men hvis du har et bilde, så kan jeg helt sikkert hjelpe deg" Hi hi hi....

jeg hadde ett stygt fall for 3 år siden, og da forskøv det ene halebeinet seg. så nå står det nesten paralellt til den nest nederste ryggvirvelen . du er ihvertfall ikke den eneste som har problemer med helebeinet

Kjente meg igjen i beskrivelsen din, mona :-S
Kan derfor nesten garantere at du sitter med et brukket halebein.

Jeg har brukket mitt tre ganger (nei, jeg er ikke benskjør!!), og mitt er nå helt bra Det tar noen uker før du ikke kjenner noe mer, men det pleier stort sett å gro uten behandling.

God bedring!

Hvordan i alle dager har dere fått halebeinet til å gro så fort? I mitt premiefall i fotball (jeg er ingen fotballspiller, og det var det som var problemet), slet jeg lenge, lenge, lenge . Det gikk flere år før jeg kunne sitte i alle stillinger (nei, ikke la syke tanker tenke videre på denne setningen) uten at deg gjorde vondt, og jeg tåler en støyt!

Hvor fort en skade leger seg selv, kommer jo ann på mange ting, som hvor god helse man generelt har, hvor kompisert bruddet er, og om skaden får tilstrekkelig ro til å "feste" seg.

Er det en ren bruddflate som holdes på plass av omliggende vev, vil helingsprosessen starte fort, og etter kort tid er det dannet tilstrekkelig bruskvev til at man ikke lengre kaller det for en skade.

Har man derimot ett mer alvorlig brudd, med løse biter, vil det ta lang tid før dette er stabilisert tilstrekkelig til at skaden gror. Om man stadig vekk slår opp det dannede vevet, noe som er ganske lett med tanke på plasseringen av halebenet, tar det hele tid.

Selv gror det meste utenom hår som bare juling her i gården

Halebeinet er totalt ubrukelig!

Halebeinet legger knapt noen av oss merke til i det daglige, med mindre vi er så uheldige å falle og lande på det, en situasjon da du garantert vil ønske evolusjonen hadde kvittet seg helt med det for lenge siden.

Selve beinet består av sammensveisede ryggvirvler og er en levning fra den gang vi krabbet rundt på alle fire og trengte halen for balansens skyld. Noen mener haleresten har funksjon som feste for små muskler samt støtte for indre organer, men det er mange som har fått fjernet beinet uten at noen negative bivirkninger er blitt observert.


Alle pattedyr har faktisk hale på et eller annet stadium i fosterutviklingen i livmora, så også vi, men den forsvinner etter kort tid, selv om noen få spedbarn blir født med hale og må få den fjernet kirurgisk.

I middelalderen ville for øvrig både mor og barn bli ansett som hekser og bli tatt livet av umiddelbart - å ha hale var heller ikke da en særlig gunstig egenskap, med andre ord.

Frank Angell

Selv gror det meste utenom hår som bare juling her i gården ;)

Egentlig her også, i tillegg til at jeg tåler litt for mye, og er alt for dårlig til å gå til legen. Eksempel:
1. Fikk fingeren ut av ledd på håndballtrening. Jeg dro den på plass, og dro selvsagt ikke til legen. Da hevelsen gikk ned veldig, veldig lang tid etterpå, var det ekle kanter inni der.
2. Er halebeinet mitt, ja. Gikk ikke til legen, og det tok noen år å bli bra.
3. Røk korsbåndet under håndballtrening, og spilte håndball med røket korsbånd i 2 1/2 år. Vel, dette var delvis ikke min skyld. Denne gangen *gikk* jeg nemlig til legen, men det tok dem to år å finne ut at korsbåndet var røket. Litt av grunnen kan jo være at jeg fortsatte å spille håndball i denne perioden. Spilte kamp 5 dager etter skaden, men da kunne jeg knapt nok stå på beinet.
4. Somlet meg til legen etter å ha hatt vondt under foten i ca. ett år. Senebetennelse denne gangen.

Jeg har heldigvis blitt litt flinkere å oppsøke lege, men bare litt... Tror alltid at det bare er jeg som overdriver, og at det ikke er noe å bry seg om...