Var på møte i FAK i går og det var utrolig koselig. Ikke minst var alle veldig hyggelige, men de pratet og diskuterte fisk uten å heve øyenbrynet. (noe som jeg vet er helt vanlig siden det er en akvarieklubb)
Er ikke så mange som jeg kjenner her i byen som har fisk så hver gang jeg snakker litt om akvarier og fisk så ser det nesten ut som om de kjeder livet av seg.

Hvordan er det med dere ?? Har dere samme fenomenet der dere bor? Virker som om man er helt på jordet når man snakker om fisk. Folk ser rart på deg og jeg er sikker på at de tenker : Di skrulle !!

Mvh Linka

Jepp! Til og med familien (unntatt min datter), synes det er skrullete å ha mer enn ett kar. Det virker som om det er like skandaløst som om jeg skulle hatt flere karer(menn) :P
De fatter ikke at det behøves flere, dersom man har lyst å drive oppdrett :-S

Det hørtes ut som mamma. -skal du ha et til ?? Hvor skal du ha det store der henne da ??Du har jo snart ikke mere plass igjen.

Som jeg sier til de andre, så har jeg ikke tenkte til å ha karene mine i dems hus.

Tror mange ikke ser på fiskehold som en hobby.

Linka

Vi er flere som opplever det samme

Jeg skal love deg at f.eks. nabofruen fikk tallerkenstore øyne første gang hun så akvarierommet mitt.... det var rett og slett sjokk. Hun visste jo at jeg hadde akvarium, men ikke i den skalaen
Har aldri sett på makan til fjes

Siden det er så få (les=ingen) i nærmeste omgangskrets og bekjente som begriper seg på denne hobbyen, så er jeg sjeleglad for mulighetene internett gir. Derfor er jeg så glad for AF og mulighetene for nett-fiskeprat Da får jeg ut alt, og kan boltre meg i akvarieprat.

hehe.. syntes jeg ser det.

Mest brukte kommentaren her er : Hva skal du med så mange fisker ? De skjønner jo ikke noe. De er jo dumme.

Hadde de bare sett hvordan noen fiskearter tar vare på yngelen sin så hadde de kanskje sett det litt annerledes.

Særlig foreldrene mine har vanskelig for å skjønne dette, og da er faren min verst. Han synes det er helt tullete, noe han heller ikke lar være å la meg få vite. I vår sprakk det fullstendig for meg, da han sa: "Nå må du ikke la fiskene ta overhånd, nå da." Da leksa jeg opp for han at "Dette er mitt valg! Det er mitt valg hvordan jeg bruker tid, penger, plass og interesse!" Faren min er pensjonert naturfaglærer, så jeg har brukt masse tid på å forsøke å fortelle han hvor mye man faktisk kan lære av det: både biologi, fysikk og kjemi. Jeg vet ikke hvorfor jeg en gang forsøker, for jeg vet at jeg ikke har mulighet til å nå igjennom. Men, nå har jeg funnet en måte som kanskje kan tine han opp litt: Jeg har satt navn på tre av kulene mine, og navnene er kallenavn på noen av dem som bodde der han vokste opp: Koken, Fiken og Klypekalle. Det synes han var ustyrtelig morsomt. Kanskje det likevel er håp om å få faren min til å holde kjeft?

Foreldrene mine har ikke sagt så mye på akvariene mine. De synes visst bare det er gøy. Mamma har interessen selv.
Tror jeg er kommet litt over det spedbarnstadiet (for alle snakker jo bare baby når de nettopp har fått en). Har to venninner som nettopp har startet opp akvarie så det kan bli litt mye tyt om fisk ja. Men nå er "barna mine" store og da er det jo ikke så nytt og fengende lengre som det var i begynnelsen. De som har barn og akvarium kan sikkert se likhetene. Når det er sagt så er det veldig artig er å treffe folk som har virkelig god greie på fisk og akvarier og vet hva de snakker om.