Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt på villspor her og appelerer til alle mødre og fedre der ute som kanskje har noen tanker eller råd om dette.

Saken er at jeg mistet min farfar idag og mine barn sin oldefar. Vi bor ganske tett og de har sett han ganske ofte. Min far og mor bor også nærme her og gutta mine er veldig glad i dem. Vi ser dem ofte og jeg er litt i villrede når det kommer til hvordan jeg skal forklare det så de skjønner hvorfor bestefar er så lei seg. Og hvor mye skal man fortelle?
Gutta er 6 og 3 år og min eldste blir alltid litt sår når det kommer til triste ting. Jeg er med andre ord litt lost....

Setter pris på tanker rundt dette. Er vanskelig når vi ikke har hatt dødsfall før nå. Forventer ingen gylden løsning, men kanskje noen har opplevd det samme og kan dele litt erfaringer..

På forhånd takk...

Mvh L

Først og fremst ... Kondolerer

Leste en del om dette da jeg mistet min Mormor og min stefar med kort tids mellomrom for litt over ett år siden. Finnes en del gode tips på nett.

Dette var trist å høre. Jeg kondolerer.

Jeg har en datter på 7 1/2 som også har mistet oldeforeldre. Vi er tilhengere av å fortelle henne, og har også gjort det fra begynnelsen, om livets realiteter for å si det slik. Det være seg livets begynnelse, og slutt. Jeg har ingen tro på å pakke inn ting og late som det er noe annet enn det det er.

Noen ganger er livet trist, og det skjer ting man ikke alltid kan forklare eller forstå. Det er lov, og jeg syntes det er viktig at barn også får forklart hvorfor mamma, pappa og andre i nær familie er lei seg. Barn skjønner veldig fort når noe er galt, og om vi later som noe annet tror jeg de bare blir usikre og kanskje redde. Hvorfor er bestefar lei seg? De trenger å vite hvorfor, mener jeg.

Jeg syntes du skal fortelle barna dine hva som har skjedd, og la de reagere akkurat slik de vil. Kanskje blir de lei seg, kanskje får de ingen reaksjon nå. Bruk ekstra mye tid på de fremover, de kan få reaksjoner om en stund. Det er lov for alle, både store og små, å være lei seg i en slik situasjon.

Mener det skal finnes bøker som tar opp dette emnet i forhold til barn i forskjellig alder. Du kan jo høre med biblioteket der du bor. Sannheten er forresten mye mindre skremmende enn det et barns fantasi kan dikte opp om det ikke får noen skikkelig forklaring på endringene i de voksnes oppførsel.

Alltid trist å miste noen nære. Føler med deg. Kondolerer.

Joakim sa egentlig det jeg ville tilføye, det er best å fortelle ting sånn som de er. Noe sorg er det rett å slett ikke meningen å unngå. Barn skjønner ofte mer enn det kan virke som, og det er bedre at de får ærlige svar på sånne ting enn å bli lært forvirring og fortrenging av følelser (for å ta litt i). Er for mange som sliter med problemer i følelseslivet sitt som det er. Jeg er en godt på vei psykologistudent, så vet noelunde hva jeg prater om. Beklager tapet deres.. husk mannen for hvem han var, og ikke la ham gå i glemmeboken.

Må jeg få kondolere.

Jeg ville bare skyte inn at Joakim fikk sagt det aller meste om dette.

Takk for svar alle sammen. Det er godt å ha mennesker med gode råd i en slik tid. Vi får sette oss ned med gutta og forklare saken. Kan hende at dems reaksjon ikke er som våres. Tror nok at jeg som voksen tenker litt feil i forhold til barna. Vil jo ikke at de skal ha det vondt, men noen ganger er det vondere.

Takker for all støtte. Det er så mye "nytt" man skal igjennom i livet. Den første babyen, de første våkenettene, de første fallene, de første ordene, de første kranglene.....og innimellom dette kommer det første dødsfallet.
Merkelig hvordan man føler seg som en nybakt mor når det skjer noe man ikke har vært borti før.

Takk.

Kondolerer Linda, jeg kjente jo din farfar, jobet mange år med han o Oslo. Mvh. Kjell, jeg som kjøpte hjørnekaret av deg

sarping

Kondolerer Linda, jeg kjente jo din farfar, jobet mange år med han o Oslo. Mvh. Kjell, jeg som kjøpte hjørnekaret av deg

Takk for det Kjell.
Kommer nok til å bli mange postfolk i begravelsen. Det var mange som kjente han.
Mvh Linda