Hva feiler det denne stakkaren? To av mine VF corydoras sterbai har i flere uker sett tufse ut. De er litt mørkere i fargen enn de andre, og finnene (særlig ryggfinnen) har vært oppfliset. De andre coryene er i storform - ihvertfall nok til å leke og legge egg. Jeg har forsøkt en runde med Esha 2000, uten at det har gjort noen forskjell. Jeg har også gjort vannbytter, seinest i går 50 %. I dag har den ene av coryene på toppen av det hele, funnet ut at den skal grave seg ned i sanden. Jeg antar at det er fordi den er døende. Nei, jeg har ikke testet vannet skikkelig ennå. Trolig er PH litt for høy, det er et av problemene her (må kalibrere PH-penna mi først). Dette er en meget godt innkjørt 130-liter, med utvendig filter (riktignok bare med svamper i - når skal jeg få kjøpt skikkelig filtermateriale...), samt et innvendig Eheim-filter (satt inn pga. av manglende filtermateriale på den utvendige pumpa). Jeg vet at karet er en smule overbefolket, men har hatt lite problemer tidligere. Lite problemer med ett unntak: Dette er det karet der jeg nylig mistet en palettcichlide. Karet ble da medisinert med Esha Hexamita, noe som så ut til å hjelpe på noen av symptomene hos paletten, men som ikke greide å berge livet til den (den var trolig for skadet til å overleve).
Jeg har ikke satt inn ny fisk på evigheter, så noen ny smitte kan det ikke ha blitt med inn. Det eneste jeg ikke har forsøkt er Flubenol. Men jeg ser ingen grunn til at det skal være parasitter tilstede i dette karet. Det har vært igjennom noen Flubenol-kurer tidligere (men det er ganske lenge siden).
Jeg regner denne coryen som tapt, men har en til som er syk. Og jeg vil ikke miste disse flotte fiskene! Råd tas imot med takk!

PS: Den puster tyngre enn de andre fiskene også. De andre har helt normal pustefrekvens, og denne puster klart raskere. Jeg ser at den også sliter litt med å holde seg i riktig stilling i strømmen i vannet. Den må liksom jobbe med finnene for å holde seg oppreist, og ikke velte over til siden. Jeg antar at det var derfor den gravde seg ned i sanda - for å holde seg oppreist uten å jobbe så mye. Den har kommet ut av sanda igjen nå.

Jeg har dessverre ingen diagnose å komme med. Jeg vil bare spørre; er det noen fisk i dette karet som kan skremme og plage Corydorasene...?

Grunnen til at jeg spør, er at jeg kun har sett Corydoras forsøke noe lignende (å begrave seg selv halvveis ned i sanden) når de er forferdelig redde og vil gjemme seg. Bl.a. et tilfelle nylig da jeg skulle håve ut en gjeng ungfisk av C. adolfoi, og romstrerte rundt der med håv. Da så jeg at flere liksom "tørna" litt og boret seg selv halvt ned i sanda, ble liggende urørlige og pese. Det var nok av andre gjemmesteder i grunnen, så hvorfor de valgte sanden å gjemme seg i er uvisst. Men det var liksom siste utvei, for de stoppet der, ble liggende og forsøkte ikke å stikke av videre, de som gjorde dette.

Kan det være noe som har stresset dem og skremt dem i det siste? Siden de har flisete ryggfinner, så høres det ut som noen enten har bitt i dem, eller Coryene selv har fliset dem opp ved å forsøke å presse seg under trange steder for å gjemme seg. Har sett det også De skviser seg inn der det egentlig er for trangt fordi de er veldig redde for noe (håv der også) og kommer ut igjen med oppflisete ryggfinner.

REDIGERT:
jeg så ikke det du skrev om balanseproblemer i innlegg 2 før nå. Det var leit, for det høres for meg ut til å være enten
a) bakteriell infeksjon som har påvirket svømmeblæren
b) infeksjon som påvirker hjernen (rar oppførsel, dårlig balanse o.l.)

Jeg tror balanseproblemene kommer av at de såpass svekket (jeg har bare observert det på denne ene - den andre er ikke fullt så syk, men tydelig syk likevel). De har tross alt vært småsyke ganske lenge. Ikke har jeg sett noen spesielt unormal oppførsel, annet enn at de virker slappe og holder seg mest i ro (de har ikke vist noen som helst interesse da det foregikk lek i karet heller - de holdt seg bare for seg selv), og dette ene tilfellet med den som grov seg ned i sanden. De er også litt magrere enn de andre, men ikke alarmerende tynne. Bare slik de ville se ut om de hadde vært småsyke lenge, slik de har vært.

Jeg har nå fått testet litt her.
PH: som ventet for høy 7,3
GH: 5-6
KH: 2-3
NO2: Null og niks
NH4: Ittno'
NO3: Finner ikke testsettet mitt (så skjønner man hvor lenge siden sist det er at jeg testet for dette...). Og for meg hadde dette vært mest interessant å se. Jeg vet det er stor belastning på karet, så denne kan være noe høy, til tross for vannbytte.

Ettersom jeg reiser på juleferie i morgen, vurderte jeg i går å ofre litt (eller ganske mye, jeg gir aldri bare litt Flubenol) Flubenol på de syke coryene, som et desperat siste forsøk. O vidunderlige middel! I dag ser de bedre ut! Jeg har nettopp fôret med myggiser, og begge de syke suser rundt og spiser sammen med de andre. Det er jo litt for tidlig å si om det virkelig har hjulpet (eller om det er jeg som bare ser bedring fordi jeg vil ha det), men den ene av disse to coryene slet da virkelig med balansen i går (og gravde seg ned pga. det), men nå suser den rundt og SPISER! Matlyst er alltid et godt tegn. Den var forrresten temmelig tynn, jeg ser det bedre nå, så den trenger virkelig å få i seg litt mat! Bare så synd at jeg altså reiser snart. Jeg skulle gjerne hatt minst en uke til å fôre den opp på. Men da er det kanskje håp for denne coryen likevel Jeg krysser fingrene for disse to. De er blant de 6 VF coryene jeg kjøpte rett før Jul i fjor, og er altså de første coryene jeg kjøpte. Så de har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er også disse coryene som jeg har greid å få yngel på tidligere, så de virkelig hjertebarna mine blant coryene. Og jeg vil ikke miste en eneste en, noen gang...

Sterbaiene mine er fortsatt ikke helt friske. De spiser, men er fortsatt mørkere i fargen, samt at den ene er oppfliset i finnene. De er bedre, men ikke friske. Det som nå har vært prøvd er Esha Hexamita og 2000 (Hexamitaen skal for øvrig fungere på de samme tingene som 2000, pluss litt til) og Flubenol (som tydeligvis hjalp, men ikke kurerte dem helt). De har dessverre vært igjennom 2 fastekurer pga. sykehusopphold og ferie, og det har vel neppe hjulpet på allmenntilstanden heller. Det ser fortsatt ut til at den sykeste fisken (selv om de to syke fiskene har byttet på hvem som er sykest. Fisken som gravde seg ned er langt bedre enn den var) puster raskere enn de andre. Denne fisken er også slappere enn de andre fiskene. Det er fortsatt bare to fisker som er rammet, og den ene av dem er altså langt friskere enn den var Råd tas fortsatt imot med takk.

*bump*
Etter en nok en grundig studering av fiskene, ser jeg at begge to har høyere pustefrekvens enn de andre. Av en eller annen merkelig grunn har de oppflisede finnene på den sykeste av fiskene begynt å gro. Men begge er fortsatt mørkere i fargen, puster altså raskere enn de andre, og den ene er mager - til sterbai å være ihvertfall.
Begge spiser fortsatt.

Jeg tror jeg må begynne å *bumpe* denne daglig.
Kunne en av dere CW-folk lagt ut spørsmål om denne der?

Jeg skal gjøre det (legge ut bilde og spørre på CW). Men det var ikke i dette karet du hadde så høy nitrat?

Niks. Selv om dette også har noe forhøyet nitrat, så var det lavere enn jeg hadde ventet. Jeg hadde nemlig ventet at også dette karet skulle være på bærtur, men det var innenfor tålegrensen.
Hadde ikke dette vært coryer, ville jeg gjettet på innvoldsorm. Men de har jo også vært igjennom en Flubenol-kur. Det hjalp, men de ble ikke friske (og jeg underdoserte ikke). Jeg oppdaget forresten også at den andre syke coryen er litt mager også. Men begge spiser. Jeg har dobbeltsjekket at maten ikke bare havnet i munnen, men også ble tygd og forsvant ned i magen. Ihvertfall har de ikke spyttet ut noe av maten, så det kan ikke ha havnet noe annet sted enn i magen Og de er ivrige i matfatet, så det blir liksom så rart. De spiser godt, og de andre coryene i flokken har jo lekt to ganger etter at disse to fiskene ble syke, så forholdene i karet kan ikke være så ille. Men de er altså litt magre, puster raskere, er mørke i fargen, er litt slappere og menger seg ikke i leken med de andre (dette er en av hvert kjønn). En hadde balanseproblemer, men kom seg etter Flubenolen. De har vært oppflisede i finnene, begge to, men hos den ene har det grodd helt, og det gror nå hos den andre. Flubenol, Esha 2000 og Esha Hexamita har vært prøvd i karet. Det var sykdom hos en palett tidligere i høst, og jeg er temmelig sikker på at det var hullsyke - derfor Hexamitaen. Det har ikke vært satt inn ny fisk på evigheter, og jeg øket filtreringen før Jul (satte inn et ekstra innvendig filter), pga. at jeg oppdaget at det utvendige filteret faktisk bare inneholdt svamper (det har jeg forøvrig endret i dag).
Karet er forøvrig et 130-liters selskapsakvarium. De eneste fiskene som kan finne på å være en plage der, er palettene og polkadot-botiane. Men sterbaiene er tøffe, og har ikke vært plaget av de andre fiskene i det hele tatt, unntatt da palettene hadde yngel. Men det har ikke palettene hatt en stund nå, etter at palettmadammen døde av hullsyka. Bunnlaget består, som du ser, av sand, og det er ikke noe i veien med bartene - det har jeg sjekket vel og lenge
Fiskene er VF, og ble kjøpt for drøye året siden. Vannverdiene i karet finner du i et tidligere innlegg. Det eneste jeg har funnet, er at PH-en er for høy. Det eneste andre jeg kan tenke meg, er at jeg tapper vann i karet direkte fra springen (ja, med varmtvann fra tanken). Ingen mellomlagring her. Men hadde det vært et problem, burde det ha slått ut andre steder også, kanskje særlig hos kulene mine, som jo er temmelig sårbare, og som er de som oftest får vannskifte (det ble litt av en setning, gitt).

Så der har du et sammendrag av sykdomsbildet og situasjonen de lever i.

Iiik! Til tross for god matlyst, og at de har fått discusfôr både i går og i dag, kan jeg se at de har blitt tynnere! På ett døgn! Nå er det tydeligsvis alvor på gang.

Jeg postet et innlegg på CW i går kveld, Inger Anne, og sjekket etter svar nå i morges. Men ingen svar enda.

Du har ikke vurdert å ta dem ut, da? Sette dem i et eget lite kar så lenge? Det behøver jo ikke være store greiene eller innredet (kanskje litt sand bare) og en luftestein. Du trenger ikke filter heller om skifter noe vann daglig.
Jeg synes så synd på dem Det gir deg mye bedre overblikk å ha dem for seg selv. Eventuelt kan du få låne en plast-tank på 20 liter av meg om du trenger det.

En god grunn til å flytte dem er OM de skulle dø, så blir de muligens spist på av andre fisk i karet... og hva det enn er som feiler dem, vil det være meget lite gunstig om noen andre fisk spiser av dem om de dør i karet der de er sammen med andre fisk.

Jeg har veldig lite lyst til å fiske dem ut av akvariet, rett og slett fordi de ser ut til å ha det ganske greit sammen med de andre coryene. Ved fôringstid kommer de susende med en gang, og vimser rundt sammen med de andre. Og så lenge de spiser, kan de ikke være helt dødssyke. Det er tross alt en ekstra belastning for dem å bli fanget og skilt fra flokken, og jeg har ikke lyst til å gi dem ekstra belastninger akkurat nå. Men jeg skal love deg at jeg følger nøye med på tilstanden!

Du har forresten ikke en plansje over hvordan en cory ser ut inni? Det snodige er nemlig at de er tynnest bak gattåpningen - det er der jeg ser at de har blitt veldig magre, og jeg lurer på hva det er i coryen som ligger baki der. Jeg vurderer sterkt å gi dem en ny runde med (min dyrebare) Flubenol, rett og slett fordi det tross alt hjalp sist, og dermed kan gi en utsettelse, slik at jeg kanskje får svar før de stryker med. Jeg vil bare ikke miste disse!

Jeg tror forresten det er lek i vannet igjen snart. De andre coryene viser tegn på at noe er på gang igjen. Det blir nok i løpet av de nærmeste dagene.

Situasjonen har forverret seg for den ene fisken siden i går. Jeg ga dem en ny runde med Flubenol i natt, og ventet egentlig å se en bedring. Sist kom bedringen over natta. Men ikke denne gangen. Den ene syke har nå mistet matlysten, og det er ikke noe godt tegn. Den begynte ikke å lete etter mat da jeg fôret i dag. Ikke før det landet noen mygglarver rett foran nesen på den, spiste den. Men takk og pris spiste den ihvertfall de mygglarvene, så den har ikke helt sluttet å spise.
De andre coryene i karet, derimot, har latt Flubenolen gjøre sin virkning: mannfolka henger som igler etter den eggstinne dama som ikke er syk. Det blir nok lek i dag eller i morgen.

Og jeg må registrere at Frank endelig har gitt opp meg og mine merkelige sykdommer. Han har faktisk ikke satt sine ben i denne tråden. Hvorfor i alle dager kan ikke jeg få hvitprikk som alle andre?

Fikk forespørsel om bilder hos Planet Catfish. Jeg legger dem ut her også. Det vises ikke så godt hvor tynn hannen er, men han er temmelig tynn. Det er definitivt han som er tynnest. Ettersom jeg bruker blits, vises det heller ikke at de er mørkere. Men finnene vises ihvertfall.

Hunnen:

Hannen:

Det har kommet to svar på CW, Inger Anne.

Les selv:

"Sick C. sterbai

This one has me totally beat, It is not something that I have ever seen before, well not with C. sterbai. There may be somering that spooks them in the tank causing them to try and hide in the gravel.

I have seen perfectly healthy C. paleatus bury themselves up to their eyes in sand.

Ian
"

Og et svar fra en annen veteran:
"Temperature

I had a burgessi bury itself like that when it was too cold. The other two seemed fine but that one looked off-colour and tended to hide under things as well as burying itself. I was convinced I was going to lose it but I noticed the room-heater had got switched off accidentally. As their tank doesn't have a heater the temperature had fallen - only a couple of degrees but that was enough. It's since recovered and is absolutely fine.

My sterbai have been fine from 24C/75F up to 27C/81F but have only bred when they've been at the warmer temperatures.

Keith
"

Som du ser, er dette mer eller mindre en gåte selv for garvede Corydoras-entusiaster som har sett det meste i flere ti-år.

Hvilken temperatur har du i akvariet med de to syke? Og hvilke tank-samboere finnes det i samme karet?

Det er kun to arter i det karet som kan være litt plagsomme: 4 polkadotbotiaer (men de er mer smårampete, og frekke ved fôringstid) og to hannpaletter. Hannpalettene plager ikke coryene, bare hverandre. Resten er sugemaller. Jeg har studert akvariet meget nøye de siste dagene, og ingen plager disse to fiskene. De vil heller ikke menge seg med de andre coryene, og er faktisk mindre redd for meg (evt. orker ikke å rømme når jeg kommer).

Temperaturen er 27. Det er litt for høyt etter min smak, men dette er c. sterbai, og de takler jo temperaturer bedre.

Men nok en gang: det snåle er at de spiser, men likevel blir tynnere. Det ser forøvrig ut til at Flubenolen har hjulpet litt også denne gangen, men for hvor lenge?

Det eneste som kan lage trøbbel i dette regnestykket, er den høye PH-en (den har steget litt siden den målingen jeg postet). Jeg sliter med å få ned PH-en i dette karet, pga. den håpløst høye PH-en i vannet her. Jeg har lyst til å begynne å tilsette CO2 til vannet, men jeg vet at nå ikke er den rette tiden. Stor endring i PH-en er det siste disse svekkede fiskene trenger.

Forresten, nok en gang: har du en plansje over hvordan en cory ser ut innvendig? Eller vet hvor jeg kan finne en?

Studerte dem leeeeenge og vel i kveld, og så noe foruroligende. Fra å ha vært temmelig stillesittende, svømmer nå den syke hunnen hvileløst omkring. Det virker som om hun rett og slett ikke er i stand til å være i ro noe sted. Det er helt påfallende (det ligner ikke på vanlig cory-svinsing i det hele tatt). Jeg har tidligere i dag også observert at hun mange, mange ganger har holdt seg helt stillestående i vannmassen (det i seg selv er ikke unormalt), og det var så mye og så langvarig hver gang, at også det var helt påfallende. Jeg bestemte meg da for at det bare var jeg som var hysterisk, men nå ser jeg at det ikke var det. Hun er helt hvileløs, og greier ikke å holde seg i ro. Enda mer foruroligende er det nå at hun også får noen "rykk" hvor hun plutselig fyker et lite stykke, før hun fortsetter den hvileløse svømmingen. Det virker som om det er et eller annet som irriterer henne skikkelig. I tillegg holder hun seg langt unna de andre fiskene, de andre coryene inkludert. Først trodde jeg kanskje det var pga. de innpåslitne hannene, men det er tydelig at det ikke er tilfellet. Det er ikke det at hun er redd dem, men hun virker helt manisk, samtidig som om hun ser ut til at hun har sosial angst. Den syke hannen har ikke en slik oppførsel, enda han er magrere enn henne. Han spiste glupsk ved fôringstid, og lot ikke en gang den dominante paletthannen komme til (noe som egentlig ikke er så stor bedrift, for innerst inne er denne paletten ei pingle, selv om han later som om han ikke er det). Jeg blir veldig overrasket om jeg greier å berge sterbaihunnen min Hun har en utrolig dårlig utvikling nå. Jeg liker ikke dette i det hele tatt!

dakar håper den blir frisk igjen god bedring til fisken

Ja, det håper jeg også. For hvis hunnen stryker med, sitter jeg igjen med en eneste corydame, og resten mannfolk (blant sterbaiene, selvsagt). Det kommer til å bli slitsomt for henne, det! Selv den bittelille fjerten jeg fikk gratis av noen som egentlig hadde kvittet seg med sterbaiene sine, men som hadde funnet denne yngelen etterpå, selv han har funnet ut at damer er verdt å følge, og til tider har han vært en av de mest intese, når de har plaget dama skikkelig. Ingen tvil om at småtten må være en hann, slik som han beføler damen med bartene sine. Og hun ville ha klasket barnet på fingrene, og de hadde hatt fingre. Det har sine fordeler å være minst også: man snike seg fram mellom de større andre hannene, uten at de tar ha særlig på alvor, og til sist står den først i køen!

Men tilbake til de syke barna: Jeg har lest litt rundt omkring: kan tarmflagellater være noe av bildet her? De har vært igjennom 2 runder med Flubenol, som berge hjalp litt på tilstanden - en stund ihvertfall. Nå forsøker jeg med Esha Hexamita. Denne skal ha samme virkning som
Esha 2000, pluss at den også skal ta hexamita, selvsagt. Jeg begynte med det i går, og ser kanskje en endring. Det er ikke en endring i utseende, men i oppførsel. Det gjelder den tynneste, men likevel minst syke av coryene: hannen. Han har nå faktisk begynt å holde seg sammen med de andre coryene igjen. Det ser jeg på som et godt tegn.

Er det noe her som har erfaring med flagellater og coryer?
Og nok en gang: noen som har en plansje over hvordan en cory ser ut innveldig?