Bekymret for apistogrammaen vår. blir mobba, holder seg kun i hjørnet.

Hei.

Er litt usikker på om jeg skal plassere denne tråden i "sykdoms" forumet, for jeg er usikker på om jeg faktisk har en syk fisk - dvs. jeg har ingen spesielle symptomer som prikker eller liknende jeg kan fortelle om. Men jeg er allikevel bekymret, for ting er absolutt ikke som de skal være.

På lille julaften gikk vi til innkjøp av tre apistogramma cacatuoides. Vannverdiene er fine såvidt jeg kan se, ingen målbar nitritt eller ammoniakk. Phen ligger på 7, kh på 2 og en gh på 6. Dette skal være vannverdier som er innafor det fisken skal ha.

Vel, tre kakaduer ble innkjøpt. 1 mann, to damer; en liten og en litt større. La merke til at det var litt jaging i posen under tilvenning av fiskene til vannet i vårt akvarium, men jeg antar dette ikke er uvanlig blant slike fisker? Fiskene ble sluppet ut og så ut som trivdes som bare det. Litt jaging når noen av damene kom for nær hannen, men dette er vel naturlig adferd, de har jo territoriegrenser har jeg lest meg til.

Vel, alt går bra til igår. Da finner jeg den største dama helt øverst til venstre i karet. Nesten helt oppe i vannkanten. Jeg tenker umiddelbart på vannverdiene, men jeg registrerer at hun ikke er oppe i vannflaten for å puste inn luft. Jeg tester vannet og alt ser bra ut - så det er ikke det. Hun ser veldig rolig, nesten passiv ut og stirrer ut av akvariet, helt i hjørnet. Noen ganger med snuten litt nedover, andre ganger med snuten litt oppover.

Når dette nå, et døgn etter, ikke har gitt seg, begynner jeg å bli skikkelig bekymret. Jeg har studert henne og klarer ikke se noen ytre tegn til sykdom, men jeg er jo helt fersk i faget så mulighetene for at jeg overser noe er store. Men jeg har sett etter parasitter, om magen er spesielt innhul eller oppblåst, om det er noe slags belegg eller liknende på huden. Finner ingenting som jeg klarer å tyde som unormalt. Jeg syntes heller ikke hun har en spesielt høy pustefrekvens.

Finnene er ganske fillete, mer nå enn i går. Jeg er helt sikker på at dette skyldes finnenapping fra hannen. Jeg har observert henne et par ganger nede i lavere vannlag siden jeg først så henne så langt oppe, og hun har tydelig blitt plaget og bitt på av hannen. I mye større grad enn den andre, mindre hunnen vi har. Det som er ekstra bekymringsverdig, er at hun piler ikke unna når hun blir bitt/dyttet. Hun bare sklir unna og oppover, mens hun svømmer sakte. Når jeg ser den andre hunnen kommer for nær hannen, så piler hun avgårde med engang han tar opp jakten. Vel, det gjør ikke denne største hunnen.

De andre to kakaduene ser helt fine ut, det samme gjør de to ancistrusene vi har. Da tolker jeg det dithen at det ikke er noe galt med vannverdiene?

Vi har dessverre ikke noe annet akvarium, så vi kan ikke evakuere fisken vår dit. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Jeg (og fruen) har veldig lite lyst å avlive, hvis det er noe håp for at fisken skal komme seg. Men vi har jo ikke peil på hva som kan være galt og om det vil gå seg til, eller om vi risikerer at alle de andre fiskene blir syke hvis vi ikke gjør noe...

Er det noen som kan fortelle oss litt om hva som skjer og hva vi evt. bør gjøre. Vi har medisin, både esha exit og 2000 samt jbl furanol, men jeg vil ikke medisinere uten å vite hva jeg medisinerer mot - og spesielt iom at de andre fiskene ser helt fine ut (foreløpig?).




Du er sikker på at nevnte fisk er en hunn og ikke bare en hann med dårlig utfarging? Jeg har ikke hatt disse fiskene så jeg må bare spør

Og har du klare skiller i karet hvor fiskene naturlig kan dele territorier? Huler med planter imellom osv.
Jeg er ganske sikker på at det er en hunn. Slik jeg har forstått det er hunnene litt gulaktige, mens hannene er oransje-sorte på finnene.

Har lagt ved bilde av hunn-kakaduen vår. Da ser du også hvor i karet hun befinner seg. Helt oppe i hjørnet. Og dette er en fisk som hovedsakelig skal befinne seg på bunnen. Har vært der de siste 30 timene mer eller mindre. Se de frynsete finnene - stakkars.

Det virker som hun får fred der hun er nå, men hun står stort sett med munnen helt inntil glasset i hjørnet.

Jeg er ganske sikker på jeg har nok huler. Har bygd opp to av steiner, samt jeg har to små røtter som også gir et par skjulesteder. Tror det skulle holder. Har også endel hygrophila polysperma og der har jeg lagt merke til at den minste hunnen liker å være. Et par middels sverdplanter også. Tror ikke det skal stå på gjemmesteder.

Skal også sies at i forhold til nappingen, så har den vært enveis. Hannen har nappa/bitt, mens den største hunn-kakaduen har ikke tatt igjen. Bare glidd avgårde.

Er det ikke slik at fisker har en tendens til å mobbe/nappe på fisker som er syke i utgangspunktet? Og at det derfor er denne fisken som stort sett har fått gjennomgå?

Joakim
Er det ikke slik at fisker har en tendens til å mobbe/nappe på fisker som er syke i utgangspunktet? Og at det derfor er denne fisken som stort sett har fått gjennomgå?


Jo definitivt. Men har også sett mange eksempler der fiskene blir sånn passive og apatiske pga. de er nederst i rangstigen og får konstant juling. Hannen kan være utrygg pga. han er på ny plass og tar det ut på den svakeste. Det ser jeg på mine fisker (som forøvrig er snillere bolivianske sommerfuglciklider). De jaga mye mer på hverandre når tetraene ikke var i karet og det var bare han øverste i rangstigen som var helt utfarga som oftest da.

Er disse oppdrettsfisker, vet du det? Skulle ikke tro det var så stor sjangs for innvollsormer eller den slags lugubre saker på hunnen hvis de er det. Vanskelig å si hvis du ikke ser noe på fisken, og ikke har en annen plass å ha den midlertidig.
Det bildet du la ut Joakim... det ser ikke ut som en soleklar hunn for meg.
Det er litt vanskelig å se brystfinnene på bildet. Dette er et finnepar som ofte kan være en "give away" med hensyn til kjønn, for hunnene har en sort kant ytterst på dem. Det har ikke hannen.

Det kan være en underdanig hann. Det er ofte vanskelig å skille dem ut, fordi de antar en helt merkelig farge og mønster, for å "gjemme" seg for den dominante hannen. De ønsker jo ikke yppe bråk eller tiltrekke seg oppmerksomhet. Men en ting de ofte ikke greier å etterligne når de prøver å kamuflere seg som hunner, er den sorte kanten på brystfinnene som hunner har.

Det ser også ut som den har fått en infeksjon i skadene på halefinnen. Det ser litt "geleaktig" ut på kantene der skaden er. Du bør egentlig ta den ut, men det er vel lettere sagt enn gjort om du ikke har noe eget akvarie å ha den i?

En ting jeg la merke til er at du skrev at denne plagede fisken var større enn den andre hunnen, mens den andre hunnen var liten. Det er et faktum at hos Apistogramma er hannene en del større enn hunnene. Hvis denne plagede fisken har omtrent samme størrelse (eller nesten) som hannen, så er det nok ikke en hunn. Eller om den er merkbart mye større enn den lille hunnen. Da kan det være en underdanig hann, for de får som oftest ikke nok mat og er ganske mye mindre enn "sjefene". Det ser jeg ofte i mine kull med Apistogramma yngel.
Så lenge de underdanige hannene går i samme akvarium som sjefshannene, så farger de ikke skikkelig ut og de forblir relativt små. Først når de flyttes over i eget kar uten andre hanner, begynner veksten for alvor og de farger skikkelig ut.
biXen
Jo definitivt. Men har også sett mange eksempler der fiskene blir sånn passive og apatiske pga. de er nederst i rangstigen og får konstant juling. Hannen kan være utrygg pga. han er på ny plass og tar det ut på den svakeste.


Kan være det ja. Hadde jo vært supert om det "bare" er dette. Er det evt. noe som går seg til etterhvert? Hannen plager ikke den mindre hunnen nå, ser de svømmer ofte ved siden av hverandre.

biXen
...De jaga mye mer på hverandre når tetraene ikke var i karet og det var bare han øverste i rangstigen som var helt utfarga som oftest da. Er disse oppdrettsfisker, vet du det? Skulle ikke tro det var så stor sjangs for innvollsormer eller den slags lugubre saker på hunnen hvis de er det. Vanskelig å si hvis du ikke ser noe på fisken, og ikke har en annen plass å ha den midlertidig.


Har planer om en tetra-stim etterhvert. Antakelig sort neon. Det vil nok helt sikkert roe fiskene ja...

Er usikker på om det er oppdrett eller vf. De er kjøpt på Dyrego og jeg vet de har hatt mye vf før. Ancistrusene jeg har er visstnok vf og de er kjøpt samme sted. Jeg tar nok en telefon til butikken i morgen og hører om dette, samt om de har hatt noe sykdom/problemer med disse fiskene...
Den fisken du viser bilde av kan meget godt være en underkuet hann. Mønster i halen, størrelsen, og den forlengede bakre delen av ryggfinnen kan indikere dette. Slike hanner vil prøve alt de kan å etterligne hunner. Om det er en hann er jo jagingen ganske naturlig......

En annen ting er at med ancistrus i karet, kan man nesten ikke ha for mange skjulesteder. Ancistrusene jager apistoer ut av huler de har lyst på, med rå makt, og dette er derfor ingen ideell kombinasjon. Flere gjemmesteder kan være veldig bra, særlig hvis du kan lage åpningen alt for liten til at ancistrusene kommer inn.

Nå er det slik med store apistohanner at mange av dem ofte ikke vil ha ikke-leksklare hunner i reviret sitt heller. Hunnene konkurrerer og jager hverandre de også, og det ville jo vært ergelig om den sure, ikke leksklare hunnen tok opp en plass og jaget ei snerten leksklar berte som kom forbi, avgårde.

Fisken ser forøvrig ikke syk ut, den er nok "bare" sterkt jaget. Jeg tror den beste førstehjelp du kan gi, er flere skjulesteder, om du ikke har et annet sted å ha den. Som biXen sier, det er også lurt å ha mange strukturer (røtter, planter etc) i karet som hindrer fisken i å se noe særlig til hverandre.

Edit: så ikke du hadde fått svar av de andre før jeg fikk somlet meg til å trykke på knappen....
mona o
Det bildet du la ut Joakim... det ser ikke ut som en soleklar hunn for meg. Det er litt vanskelig å se brystfinnene på bildet. Dette er et finnepar som ofte kan være en "give away" med hensyn til kjønn, for hunnene har en sort kant ytterst på dem. Det har ikke hannen. Det kan være en underdanig hann. Det er ofte vanskelig å skille dem ut, fordi de antar en helt merkelig farge og mønster, for å "gjemme" seg for den dominante hannen. De ønsker jo ikke yppe bråk eller tiltrekke seg oppmerksomhet. Men en ting de ofte ikke greier å etterligne når de prøver å kamuflere seg som hunner, er den sorte kanten på brystfinnene som hunner har.


Javel? Kan det altså være en underdanig hann? Det høres ikke helt usannsynlig ut, men var en tanke jeg ikke hadde vært i nærheten av. Jeg var overbevist om at alle hanner hadde dette klare oransje/sorte mønsteret. Ikke så enkelt, nødvendigvis...
Den er jo større enn den andre hunnen, og både jeg og fruen har kommentert at denne har sterkere og finere farger enn den andre hunnen. Den minste hunnen liker seg så godt blant plantene bak røttene så jeg får ikke sammenliknet disse to nå.
Jeg skal kikke litt etter denne sorte kanten på brystfinnene og prøve å få tatt noen flere bilder så vi kan få avklart om det er en underdanig hann eller ikke. Legger de ut så fort jeg klarer, men er usikker på om jeg rekker før ikveld.

mona o
Det ser også ut som den har fått en infeksjon i skadene på halefinnen. Det ser litt "geleaktig" ut på kantene der skaden er. Du bør egentlig ta den ut, men det er vel lettere sagt enn gjort om du ikke har noe eget akvarie å ha den i? Så lenge de underdanige hannene går i samme akvarium som sjefshannene, så farger de ikke skikkelig ut og de forblir relativt små. Først når de flyttes over i eget kar uten andre hanner, begynner veksten for alvor og de farger skikkelig ut.


Ja, du har rett. Jeg ser nå at den har noe sopp-tendenser på finnene ja. Hmm... Dette må jeg følge med på... Et lite akvarie til hadde nok ikke vært dumt nei. Dette skal opp i familierådet umiddelbart og kronasjene må telles.

Ok. Jeg håper virkelig at det ikke er noen skumle sykdommer. Ikke at det å bli bølla rundt og ikke få spist ordentlig er noe bedre, men allikevel.
Spørsmålet er hva kan jeg gjøre nå umiddelbart? Vi har ingen andre akvarium, men kan en midlertidig beholder duge noen dager, så kan vi evt. medisinere mot soppen i alle fall? Har ikke noe ekstra utstyr utover et pumpehode, et juwelfilter som ble tatt ut av karet og et ekstra termometer. Jo, og ekstra grus har vi.

Vi har noen litt store glassbeholdere, av den typen man har pasta og riskorn og slikt i. Diameter en-to cm større enn en cd-plate, høyde tja- ca. 20 cm, kanskje? Vi har jo også et par bøtter (10 L) som brukes til akvariet.
Kan noe av dette brukes midlertidig som tilholdssted for fisken? Eller blir det bare tull? Bøtta er jo større, men vanskeligere å observere fisken i, enn glassbeholderen (som antakelig er ca. 3L). Vannet må jo ikke bli for kaldt, men vi har varmekabler på badet og kan sette beholderen på gulvet der, evt. skru opp temperaturen på badet slik at det i alle fall blir riktig?

Har dere noe forslag til hvilke, om noen, tiltak vi kan gjøre umiddelbart?
Takk for all hjelp hittil.
Jeg har dessverre ikke noen råd å komme med. Å bli plassert i slike midlertidige beholdere er ofte nådestøtet for allerede svekkede og/eller skadede fisk... stresset det medfører er ofte verre enn å forbli der de er, og ofte dør de første natten når de puttes i slike "nødløsninger".
Det er sjelden noen solskinnshistorier å lese her iallefall, når man leser innlegg her om nødløsninger som er gjort i slike tilfeller der en fisk har behov for å skjermes av ulike grunner.
Jeg forsøkte dette selv en gang, med en scalare, før jeg fikk det antallet akvarier jeg har nå. Den døde første natta selvsagt. Jeg hadde gitt den en luftestein og dekket til bøtten med et håndkle for å skjerme den for stress (å se bevegelser over seg skaper redsel og er stressende for fiskene) samt for å hindre den i å hoppe ut.

Jeg beklager, kunne ønske det var noen god løsning, men jeg tror egentlig ikke det er det.

Løsningen kunne vært flere røtter og massevis av planter. Tjukke kratt av planter, så tett at man ikke kan se bakveggen i akvariet, er himmelrike for fisk som ønsker å komme seg ut av rekkevidde for forfølgere. Men nå er det jo helligdager og kanskje begrenset hva zoobutikkene har inne av planter o.l. i romjula... (ingen butikker vil ta inn særlig mye varer før vareopptelllingen ved årsskiftet).

Et lite reserveakvarium er den aller beste løsningen. Dette må være i drift hele tiden, slik at det er parat til å ta i mot "pasienter" når som helst, og har et innkjørt filter å tilby dem. F.eks. 30 liter eller noe slikt, kanskje 45. I dette karet kan man ha et par-tre småfisk, for å vedlikeholde filterets bakteriekultur og holde den i drift, og så fjerner man bare disse "vedlikeholdsfiskene" og putter dem i hovedakvariet så lenge, når man kommer med en "pasient" som skal ha karantene. Når pasienten flytter ut, flytter "vedlikeholdsfiskene" inn igjen.

Jeg lover deg at du ikke vil angre om du kjøper et karantene/reserveakvarium
Det er heller motsatt; om man ikke har et slikt, så er det mange tilfeller der man inderlig ønsket at man hadde et Men det er aldri slik at man angrer på at man skaffet seg det.
:(
Fisken vår døde dessverre, mens vi var borte i kveld.
Den lå på bunnen når vi kom hjem. Ingen flere skader som jeg kunne se, men påkjenningen den har vært igjennom har da vært for stor for den. Jo mer jeg så på fisken i sta (og sammenliknet den med den andre hunnen), jo fler likheter med hannen så jeg. Dere har helt sikkert rett i deres antakelser at dette faktisk var en hann-fisk.

Har hatt et par timer på meg nå, men slikt går virkelig inn på en. Merker jeg er både lei meg for at den døde, men samtidig sint og skuffet på meg selv for at jeg ikke klarte å unngå dette. Mener at jeg har lest mye om forskjellige ting, men det er allikevel så lite jeg vet.

Selv om dette er jo "slikt som skjer", har jeg allikevel dårlig samvittighet fordi dette kunne jeg antakelig forhindret, hadde jeg visst mer og agert tidligere.
At fisker dør er naturlig og at man kan få fisker som er syke og dør av det kan også skje, men dette hadde ikke trengt å skje - og akkurat den er litt tung å svelge nå.
Hadde jeg skrevet denne posten igår, med en gang jeg så at den oppførte seg rart. Hadde jeg hatt et ekstra akvarium. Hadde jeg ikke handla fisk på en så travel dag så hadde kanskje ekspeditøren rukket å se litt ekstra på fiskene og oppdaget dette. Hadde jeg hatt flere huler tidligere.

Hadde jeg visst i går det jeg vet i dag...



Virkelig synd den døde, men jeg må si jeg lurte en god stund selv også på om det kunne vært en hann, pga. størrelsen. Tror ofte disse fiskene har godt av å ha annet å konsentrere seg om.
Jeg må få si tusen takk for hjelpen til dere alle. Selv om jeg ikke maktet å redde fisken i dette tilfellet, har jeg i alle fall lært masse. Tragisk at en fisk måtte bøte med livet pga min uvitenhet, men det er ikke annet jeg kan gjøre nå enn å lære av dette og bruke dette til det beste for de fiskene jeg har nå og kommer til å få fremover.

Helt på tampen; jeg lurer nå på om jeg bør erstatte den døde fisken med en ny hunn (eller to?) slik at hannen har flere å bruke sin oppmerksomhet på, eller om jeg bør la de være i fred en periode før det kommer nye beboere? Fiskebasen anbefaler jo 2-3 hunner pr. hann...
Joakim
Helt på tampen; jeg lurer nå på om jeg bør erstatte den døde fisken med en ny hunn (eller to?) slik at hannen har flere å bruke sin oppmerksomhet på, eller om jeg bør la de være i fred en periode før det kommer nye beboere? Fiskebasen anbefaler jo 2-3 hunner pr. hann...


Jeg har ikke sett akvariet ditt, så jeg vet ikke hvordan det ser ut. Men kanskje det er best å først innrede det på en måte som gjør det lettere å ha flere hunner i det? Slik at ikke de eventuelle nye hunnene lider samme skjebne som denne underdanige, jagede hannen..
Tom C, som svarte på forrige side, er en ekspert på Apistogramma, og jeg minner om det han skriver :
"Nå er det slik med store apistohanner at mange av dem ofte ikke vil ha ikke-leksklare hunner i reviret sitt heller. Hunnene konkurrerer og jager hverandre de også, og det ville jo vært ergelig om den sure, ikke leksklare hunnen tok opp en plass og jaget ei snerten leksklar berte som kom forbi, avgårde."

Hvis jeg var i dine sko ville jeg først omdekorert akvariet og anskaffet masse planter og gjerne noen røtter. I tillegg til å fungere som skjulesteder, vil røtter danne naturlige barrierer og grense-skiller, slik at Apistogramma-hunnene kan lage sine egne territorier innenfor hannens.
Tilfeldig bekjentskap
© Leif Flister
Reklame for plussmedlemskap