Biologer: hvor hardføre er denitrifiserende bakterier?

Jeg har en noe uvanlig problemstilling, hvordan er det med bakterielivet i det utvendige bøttefilteret? Tåler disse slike 100% vannbytter? Vanntemperatur holdes selvfølgelig jevn
(Håper jeg kan få svar fra noen med viderekommende kunnskaper ang nitrosomonas-bakterier)
Eg er ikkje biolog.. Men svarer likevel...
Så lenge du holder stabil temp på både akvarievannet og bytter med like varmt vann, så er det god sjangse for at nitrifikasjonsbakteriene klarer seg... Problemet er mengden forurensning. Er forurensninga stor, så er det sjangse for at det likevel produseres nitritt. Men er nitritt problem hos ei skilpadde? Den har vel ikkje gjeller? Eller hadde du tenkt å ha fisk sammen med den?
Terje Øksnes
Jeg har en noe uvanlig problemstilling; Jeg har en skilpadde (slapp av moderatorer jeg har tillatelse for den pga. allergi) som har et vannområde tilsvarende 60 liter. Der er det en relativt kraftig utvendig pumpe da padda mi gir en temmelig kraftig bioload. (Her snakker vi ruker...) Den er ganske hardfør med tanke på vannverdier/svingninger.(ingen planter) Derfor kjører jeg BB og bortimot 100% vannskift. Padda tåler akkurat det godt, men hvordan er det med bakterielivet i det utvendige bøttefilteret? Tåler disse slike 100% vannbytter? Vanntemperatur holdes selvfølgelig jevn (Håper jeg kan få svar fra noen med viderekommende kunnskaper ang nitrosomonas-bakterier)


Jeg er ikke ekspert på nitrosomonas i seg selv, men jeg har ganske mange vekttall mikrobiologi, hvis det er kunnskapsbasis nok for deg.

Hovedmengden med bakterier er i filteret, ikke i vannet, så vannbyttet burde ikke være noe problem i seg selv. Du tynner jo selvsagt ut endel, men den aller største konsentrasjonen vil være i filtermaterialet. Nå skal det sies at alle disse bakteriene deler seg sakte til bakterier å være, og bruker 15-20 timer (15 timer under ultimate forhold for somonas, 17-20 for nitrobacter) på å fordoble seg. Om du tar veldig kraftige vannbytter hver dag i svært lang tid vil det muligens bli vanskelig for filteret å holde tritt, men da skal du være ganske uheldig og ta ekstremt kraftige bytter ekstremt lenge.
Det andre problemet jeg kan se for meg ved svært kraftige vannbytter er at det blir lite fosfat, som er en mikro-næring for nitrosomonas. Om kranvannet ditt har tilnærmet 0 fosfat og du hele tiden skifter ut alt vannet så kan det bli for lite fosfater tilgjengelig for filterbakteriene. Men også her skal du være temmelig uheldig (0 fosfat er ikek et problem i de fleste vannkilder i dag) og svært ekstrem i dine vannbytter, for å si det enkelt.

Verken nitrosomas, nitrobacter eller nitrosococcus er ekstremt følsomme for saltnivåer eller temperatur (selv om de vokser best på 25-30 grader celsius på generell basis, det finnes mange ulike arter av disse, så nøyaktig temperatur er ikek noe å bekymre seg over). Nitrococcus og nitorbacter er noe mer følsomme for lave temperaturer, men så vidt jeg klarer å finne ut så er det snakk om så lavt som 5 celsius før de begynner å dø, men vekstraten synker mye tidligere.
Aggi
Eg er ikkje biolog.. ;) Men svarer likevel... Så lenge du holder stabil temp på både akvarievannet og bytter med like varmt vann, så er det god sjangse for at nitrifikasjonsbakteriene klarer seg... Problemet er mengden forurensning. Er forurensninga stor, så er det sjangse for at det likevel produseres nitritt. Men er nitritt problem hos ei skilpadde? Den har vel ikkje gjeller? Eller hadde du tenkt å ha fisk sammen med den?


Nitritt er giftig for flere enn bare fisk siden det hindrer oksygenopptaket til røde blodceller. Om skilpadden skiter og forurenser mye (som han sier) så vil det skape vel så mye amoniakk som en fisk klarer å skape.

Hvilket fikk meg til å spekulere litt, produserer ikke en skilpadde urea, ikke amoniakk i seg selv? Det burde tilsi at det er enda en bakterie i omløp, S. ureae, eller en beslektet art som trives bedre i vann. Jeg skal slå opp i litt bøker og sjekke litt tror jeg.
Takk for svar Aggi: Nei, gjeller har den ikke, men jeg vil uansett ikke ha nitritt i vannet mitt. Utrivelig å svømme i sjitvann uansett om en skal svelge det eller ikke, dessuten øker sjansene betraktelig for betennelser, lukt og ellers generell elendighet
Siande; takk for utfyllende svar. Jeg er nok ikke så ekstrem i vannbyttene mine at fosfatmangel blir et problem. Litt avfallsstoffer vil jo Padda gi fra seg hele tiden (urin, hud, skall...) var vel mere selve endringen i vannparametrene jeg var bekymra for. Foresten, nitrosomas=ammonium-nitritt, nitrobacter=nitritt-nitrat, men hvilken plass har de siste bakteriene du nevnte? nitrococcus?
Terje Øksnes
Takk for svar :) Aggi: Nei, gjeller har den ikke, men jeg vil uansett ikke ha nitritt i vannet mitt. Utrivelig å svømme i sjitvann uansett om en skal svelge det eller ikke, dessuten øker sjansene betraktelig for betennelser, lukt og ellers generell elendighet;) Siande; takk for utfyllende svar. Jeg er nok ikke så ekstrem i vannbyttene mine at fosfatmangel blir et problem. Litt avfallsstoffer vil jo Padda gi fra seg hele tiden (urin, hud, skall...) var vel mere selve endringen i vannparametrene jeg var bekymra for. Foresten, nitrosomas=ammonium-nitritt, nitrobacter=nitritt-nitrat, men hvilken plass har de siste bakteriene du nevnte? nitrococcus?


Det finnes opp til flere varianter av bakterier som er en del av nitrogensyklusen.
Nitrosomonas, nitrosococcus nitrosospiria og nitrosolobus er de fire største genusene som er nitrosifyers (på godt engelsk), altså amoniakk til nitritt, men det er bare de to første som er vanlige i vann.
Nitritt til nitrat er det også fire forskjellige genus som gjør, der er det bare nitrobacter som er vanlig i ferskvann. To andre, Nitrospina og nitrococcus, finnes i saltvann. Og nitrospiria i jord.
Og på toppen av det hele er dette altså bare genus, så den finnes maaaaaange ulike arter innen hver av disse. Så i et hvert akvarium vil man vanligvis få et flertall av den varianten som trives best i akkurat de forholdene, selv om de neppe utkonkurrerer hverandre, derfor overlever det ofte noen bakterier selv om man skulle tro man hadde drept alle filterbakterier (eks. slått av filteret litt for lenge, for lav eller for høy temperatur).
En litt artig bi-sak er at nesten alle som omgjør amoniakk til nitritt er bevegelige, de har flageller i diverse varianter. Mens få av nitritt til nitrat-bakteriene er motile. Så den største grunnen til å tviholde på filtervatt er altså Nitrobacter.
Sånn å forstå. Interesant. Men vil det si at nitrobacter- bakterier greier seg dårlig i keramikk, bioballer, blåsvamp og andre lignende grove filtermaterialer? Det skulle jo bety at et kar med kun grovfiltrering skulle hatt overflod av nitritt. Det er ikke tilfelle hos meg iallefall. (jeg har ikke vært så glad i fine filtermaterialer)
Terje Øksnes
Sånn å forstå. Interesant. Men vil det si at nitrobacter- bakterier greier seg dårlig i keramikk, bioballer, blåsvamp og andre lignende grove filtermaterialer? Det skulle jo bety at et kar med kun grovfiltrering skulle hatt overflod av nitritt. Det er ikke tilfelle hos meg iallefall. (jeg har ikke vært så glad i fine filtermaterialer)


Tvert i mot. Nitrobacter trenger en overflate å feste seg på, noe bioballer, svamper, filtervatt, keramikk og alt det andre gir rikelig av muligehter til. Og selv om de andre bakteriene er motile betyr det ikke at de trives best med å plaske rundt omkring, men kanskje heller at de er bedre istand til å oppsøke steder med høy konsentrasjon av stoffene de bruker (CO2 og NH4). Men nå beveger jeg meg langt ut på synsing og antagelser. Jeg kan eventuelt så om jeg klarer å grave opp noen gode forskningsresultater om bevegeligheten til alle disse slektene, men jeg tviler på det er noe jeg setter meg ned og gjør med det aller første.
Ok. Det var bare kommentaren din om filtervatt som fikk meg til å dra den slutningen. Så nitrobacter-bakteriene lever av co2 og ph4, selv om deres jobb er å gjøre no2 om til no3. Snedig... Trodde de levde av no2 jeg. Så lissom for meg bittesmå kryp som spiste no2 og bæsja ut no3... Men dette skaperverket er vel mere komplekst en som så da.
Hmmm...
Har på følelsen av at siande har stålkontroll på vannverdiene ;P
Terje Øksnes
Ok. Det var bare kommentaren din om filtervatt som fikk meg til å dra den slutningen. Så nitrobacter-bakteriene lever av co2 og ph4, selv om deres jobb er å gjøre no2 om til no3. Snedig... Trodde de levde av no2 jeg. Så lissom for meg bittesmå kryp som spiste no2 og bæsja ut no3... :) Men dette skaperverket er vel mere komplekst en som så da.


De får energien sin fra omgjøring av NO2 til NO3, men de trenger mye annet rart for å leve, mer eller mindre alt levende trenger karbon i en eller annen variant, disse bruker CO2 til det. Det er litt som en celle i kroppen vår, bare at En bakterie er helt alene, så dne utfører bare de aller viktigste prosessene for å kunne vokse og dele seg.

Ronny: Erm, jeg kunne sikkert hatt det, men jeg gidder ikke. Det er litt slik... skjønner teorien, men så innser jeg hvor mye arbeid det er og tenker "nja". Men jeg går og kjenner på lysten til å grave opp noen gamle skolebøker og gå avmokk med plantekar, mikronæring, CO2 tilførsel, tester og annet rart, men gubben nekter meg mer enn et kar, og jeg har strengt tatt ikke tid.
Skjønner. Takk for utfyllende svar siande Biologi er en interesant greie. Bare et tips om du ikke får "slukka tørsten" med det ene karet du har og ikke har mulighet til å ha fler; Saltvann Da blir det liksom nok med det ene karet Tilsvarer iallefall opptil flere ferskvannskar ang. hva en må sette seg inn i, stell og ikke minst biologiske prosesser.
Tilfeldig bekjentskap
© Frank Falcone
Reklame for plussmedlemskap