Først og fremst ønsker jeg meg bedre bilder av disse fiskene, av hannen der de sorte markeringene er tydelige ( vises ofte best når fisken er redd, for eksempel i en plastpose, eller i lekshumør), og av hunnen dersom hun i andre sinnsstemninger framviser et sort lengdebånd som er delt opp i mørke flekker.
Inntil vi får det, kan jeg prøve meg på en foreløpig diagnose basert på veldig usikre fakta.
HaakonH har antakelig identifisert fisken så godt det er mulig på Nettakvariet !
Identifikasjon av Apistogramma-arter bygger for det meste på tre pilarer: Kroppsform, formen på finnene, og ikke minst de sorte markeringene på kroppen. Farger er ofte i mindre grad en viktig del av det diagnostiske bildet (polykromatiske arter har jo stor variasjon i fargene).
De sorte markeringene (sidebåndet, de 7 tverrstripene, haleflekken, øyestripen, ryggflekker, eventuelle horisontale striper på buken, og artsavhengige sorte flekker på bukfinner, ryggfinnens fremre del og i buk/analområdet) er ikke tydelig nok avbildet på bildene av hannen til at dette kan brukes til en sikker identifikasjon.
Imidlertid er kombinasjonen av kroppsform ( særlig vinkelen på pannen og den høye ryggen) og finneform på den avbildede hannfisken typisk for fisk fra eunotuskomplekset innenfor regani-gruppen. Hunnen viser også karakteristika som passer her.
Dette komplekset kjennetegnes også av hannene har et mer eller mindre framtredende rød/oransje område ved basis av brystfinnene, og ved at tverrbånd nr. 6 ( i noen tilfeller også nr. 5 og/eller 7) er splittet i to, fortrinnsvis i området under sidebåndet.
Begge de to siste kan det også muligens sees antydninger til her, selv om andre og bedre bilder av dette hadde økt treffsikkerheten betraktelig.
Det har etter førstegangsbeskrivelsen (Kullander 1981) ikke vært mulig å finne en fisk som passer eksakt til holotypus (den fisk som dannet grunnlaget for artsbeskrivelsen).
Alle eksisterende Apistogramma eunotus i dag har større eller mindre avvik fra holotypus, og derfor benevnes de Apistogramma cf. eunotus.
Det er 5 kjente populasjoner av fisken i dag, og forholdet mellom dem er fortsatt noe uklart:
(A 73) A. cf. eunotus (Rio Shahuaya)
(A 74) A. cf. eunotus (Santa Ana)
(A 75) A. cf. eunotus "Orangeschwanz"
(A 76) A. cf. eunotus "Orangebauch"
(A 77) A. cf. eunotus "Schwanzstreifen"
Den første er den som ligner mest på holotypus, de to siste kan antakelig utelukkes her.
Min mer eller mindre kvalifiserte gjetning vil være at fisken er en av tre første.
På grunn av den veldig tydelige metalliske grønn/blå flekken på gjellelokket, og hunnens utseende, vil Apistogramma cf. eunotus (Santa Ana) være mitt førstevalg.
Men det vil være mer enn godt nok å kalle den Apistogramma cf. eunotus.
Som sagt: dette er basert på bilder som overhodet ikke gir grunnlag for noen stor grad av sikker identifikasjon.
A. cf. eunotus-variantene dukker opp til salgs under mange forskjellige navn, bl.a Apistogramma sp. Babyface, A. sp. Orange, A. sp. Frank, A. sp. Peru, ( de to siste navnene brukes også om helt andre apistoer) og mange andre. I tillegg er det ofte denne fisken som kommer selv om man bestiller helt andre fisk, og kommersielle oppdrettere blander ofte fisk fra de forskjellige populasjoner slik at avkommet ikke lenger ligner helt på noen av de naturlig forekommende variantene. Ikke greit å holde orden på alt dette.
A. cf. eunotus er en av de aller enkleste apistogramma å holde, den kan tilpasse seg de fleste vannverdier og forhold, den tåler kraftigere vannbevegelser enn mange andre apistoer, og til og med lett alkalisk vann. Hanner av de største variantene kan bli over 9 cm lange.
Lykke til med flott fisk !
