Apistogramma bitaeniata-hanner kan være ganske aggressive mot hunner som ikke er leksklare, innenfor reviret sitt. Derfor har jeg alltid denne arten i de største karene jeg har, dvs. 160-litere. Og med masse innredning i form av planter og røtter.
(Disse fiskene har til de grader personlighet; det finnes hanner som er snille som lam, mens andre er aggressive bøller; uansett går det an å holde begge typer i akvarium bare man innretter seg deretter).
De er veldig ømfintlige for dårlig vannkvalitet, og rent, bløtt, surt vann er som regel en forutsetning for langvarig, vellykket hold.
Liten vannbevegelse, dempet belysning, fin sand med eikeløv på bunnen, ingen større aggressive fisker i karet, og masse strukturer i form av røtter og planter, er forhold som passer fint.
Hunner som ikke er i toppform vil ofte ikke hevde seg i matfatet, men jeg har aldri sett antydning til sult i karet hos hunner, selv om de går sammen med meget aggressive og revirhevdende hanner. Selvsagt slipper jeg ikke all maten kun ned på et helt åpent område i sentrum av reviret hans i slike situasjoner.
Masse eikeløv på bunnen gir som regel hunnene rikelig anledning til å gjemme seg når hannen er ute og brisker seg. Og i nesten alle biotoper jeg har fanget A. bitaeniata, er bunnen dekket av tykke lag med løv.
A. bitaeniata lever stort sett i sortevann. Dette er veldig næringsfattige miljøer, og matmengden meget begrenset. Det som finnes er stort sett mat i veldig liten størrelse, som yngel av små krepsdyr, og vannmidd og andre veldig små organismer.
Jeg gir nyklekket artemia også til voksen fisk.
Større biter av tørrfôr blir som regel ikke spist hele, men inntatt med bitte små biter av gangen. Overskytende slippes ut av munnen eller gjennom gjellene, og denne måten å spise på kan medføre at mye mat ligger og råtner, og således gir opphav til dårlig vannkvalitet.
Det hjelper også helt klart for hunnene at hannen har annen fisk å jage på, så jeg har alltid noen tetra i karet. For det meste Lebiasinidae (Nannostomus, Copeina og Pyrrhulina –arter), men utenom tiden det eventuelt er yngel i karet, er større tetra som glødebåndstetra, og f.eks neontetra, også veldig godt egnet. (Jeg har fanget A. bitaeniata sammen med både Neontetra og varianter av Glødebåndstetra, så de lever sammen i naturen også)
Hvis det er viltfanget fisk du har kjøpt, har disse ofte forskjellige parasitter med seg. Derfor er det ofte lurt å gi de en ”avlusning” med et egnet antiparasittmiddel (eller sette de i en periode i veldig surt vann, noe som ofte er tilstrekkelig for å bli kvitt uønskede ”gjester” i form av parasitter eller bakterier).
Om hannen din trives uten hunner til stede, må du nesten spørre ham selv om. Jeg synes ikke dette er naturlig, og ville valgt å gi ham selskap.
Om du velger det siste, ville jeg tatt ut den aggressive hannen, omstrukturert litt i karet mens han var ute (for å bryte opp hans vante revirgrenser), slippe oppi hunnen(e) etter lang gradvis akklimatisering til vannet, la de roe seg litt og bli kjent i karet, og etter en stund så sette hannen tilbake.
Lykke til!
![[External Image]](http://tomc.no/resizeimage.aspx?image=1670.jpg&width=450&sign=Tom C "[External Image]")
