Røtter

Vil ha røtter i karet mitt, men er litt usikker på hva jeg må gjøre med røttene før jeg har dem oppi.
Har lurt på å bruke "driv ved" eller røtter jeg finner i skogen.

Hva er best\værst?

Driv veden inneholder vell en del salt, så dem må jeg vell koke før jeg har dem oppi? Men er ikke alltid like lett å koke store røtter, så håper på gode råd

Når det gjelder stein må vell de også kokes?
Driv ved vil være så tørre at de ikke synker. (derav navnet driv ved)

Røtter i skogen kan du ikke bruke, for de det kan være giftige stoffer inne i røttene fremdeles.

Hvis du skal ha røtter fra naturen må du bruke døde røtter som har ligget i ferskvann lenge. (Mange år).


Steiner trenger ikke kokes, men må vaskes godt med vann. Helst ikke bruk steiner som glinser, eller steiner som ser ut som de har rust på seg. Kan være skadelige metaller i de.
Kine Kristine
Driv ved vil være så tørre at de ikke synker. (derav navnet driv ved) Røtter i skogen kan du ikke bruke, for de det kan være giftige stoffer inne i røttene fremdeles. Hvis du skal ha røtter fra naturen må du bruke døde røtter som har ligget i ferskvann lenge. (Mange år). Steiner trenger ikke kokes, men må vaskes godt med vann. Helst ikke bruk steiner som glinser, eller steiner som ser ut som de har rust på seg. Kan være skadelige metaller i de.


Du kan bruke røtter i skogen hvis du vet hvilket type tre denne rota er fra, og at du vet at treet ikke er giftig, og du MÅ koke steiner, ellers kan de inneholde mange stoffer, og du må jo koke driv ved så du vet at det også ikke har noen stoffer i seg.
Takker for svar
Hvordan vet jeg hvilke trær som er giftige da?
Koking av stein hadde jeg aldri giddet. Stein er ikke noe biologisk nedbrytbart materiale, og det er ikke porøst (unntatt ren kalkstein, men det finner man vel ikke slengende rundt om i Norge)
For de bergartene vi finner her gjelder det; unngå stein med glitter i (metaller), og ellers holder det lenge med en kjapp skrubb i rent, varmt vann.

Den kokingen mange driver med for å nærmest sterilisere ting er overdrevet. Leste forresten en gang om en nybegynner som jaggu meg kokte de levende, grønne plantene også! Og etterpå skrev innlegg om at hun "ikke fikk til" planter, de bare døde hos henne og hun skjønte ikke hvorfor... :p

Jeg har aldri kokt en rot eller en stein. De spyles og skrubbes i varmt vann i dusjen om de er skitne, og det er det hele. Noen ganger gjør jeg ikke det en gang. En neglebørste jeg har kjøpt kun til akvariebruk brukes til skrubb.

Men det skal sies at jeg kjøper alle røttene mine fra zoobutikken, type mangroverøtter og redmoor-røtter.
Man kan ikke bare tenke på hvilke trær som er giftige. Røtterne er i kontakt med jord som kan ha skadelige stoffer i seg, og de kan også trekke opp disse stoffene inni røttene.
En annen ting er at hvis ei rot er fersk, vil den ikke synke i akvariet, og kan begynne å råtne/ skille ut store mengder humus som vil påvirke pH, og gjøre vannet brunt.

Steiner som er sprø og har mange sprekker kan du med fordel koke, men er de harde og runde (rullestein) er ikke det noen vits i å koke disse. Stein du finner i skogen er sikkert lurt å koke, for å få bort all dritten.



Kine Kristine
Man kan ikke bare tenke på hvilke trær som er giftige. Røtterne er i kontakt med jord som kan ha skadelige stoffer i seg, og de kan også trekke opp disse stoffene inni røttene. En annen ting er at hvis ei rot er fersk, vil den ikke synke i akvariet, og kan begynne å råtne/ skille ut store mengder humus som vil påvirke pH, og gjøre vannet brunt. Steiner som er sprø og har mange sprekker kan du med fordel koke, men er de harde og runde (rullestein) er ikke det noen vits i å koke disse. Stein du finner i skogen er sikkert lurt å koke, for å få bort all dritten.

Hva med å bruke mose som er funnet i skog og mark da?
Eller "gress" som jeg finner i innvann og elver?
Mose går sikkert ann å bruke, men kan jo ikke være under vann.

Planter fra vann går også ann å bruke, men de lever ikke lenge, hvis du da ikke har tenkt å ha et kaldtvannskar.
Brukte før, da jeg hadde ciklider, å hente planter fra ferskvann. Fiskene elsket å spise disse Men kan jo sikkert være noen giftige planter også...
Kine Kristine
Man kan ikke bare tenke på hvilke trær som er giftige. Røtterne er i kontakt med jord som kan ha skadelige stoffer i seg, og de kan også trekke opp disse stoffene inni røttene. En annen ting er at hvis ei rot er fersk, vil den ikke synke i akvariet, og kan begynne å råtne/ skille ut store mengder humus som vil påvirke pH, og gjøre vannet brunt. Steiner som er sprø og har mange sprekker kan du med fordel koke, men er de harde og runde (rullestein) er ikke det noen vits i å koke disse. Stein du finner i skogen er sikkert lurt å koke, for å få bort all dritten.


Men hvis man koker ei rot som man finner i naturen så kommer de skadelige stoffene bort, og man kan tørke rota først, da er det ikke sikkert den begynner å råtne, og dessuten så er lett å finne ut hvilke røtter som er myke og råtner og hvilke som har harde røtter.
Man skal ikke bruke grener og røtter fra nåletrær (gran og furu f.eks.), da disse inneholder stoffer fra kvae.
Løvtrær er altså det man må bruke, hvis man absolutt vil putte noe fra norsk skog i akvariet.

Men hvordan vet "den almenne befolkningen" hvilket treslag den tørre grenen man finner i skogen kommer fra? Vel, svaret er at det gjør de ikke. De fleste av oss har ikke peiling på hva det kan være for et treslag, spesielt om barken er borte. Derfor ville ikke jeg pelt med meg hva som helst jeg snubler over i skauen.

Det kan råtne fortere enn du aner og ødelegge vannkvaliteten eller gi uønskede virkninger du ikke kunne forutse. Lekkasje av biomasse er en ting, som kan gi et massivt soppangrep og melkehvitt vann.

Min mening er at myke norske treslag ikke egner seg så godt under vann, men det gjør tropiske hardwood treslag som teak og mahogny. Disse to treslagene er det som oftest selges som "mangrove røtter" i zoobutikkene, og det er det en grunn til. I tillegg til å være veldig harde i veden, har de et naturlig høyt innhold av garvesyre, noe som gjør dem svært holdbare under vann.
mona o
Man skal ikke bruke grener og røtter fra nåletrær (gran og furu f.eks.), da disse inneholder stoffer fra kvae. Løvtrær er altså det man må bruke. Men hvordan vet "den almenne befolkningen" hvilket treslag den tørre grenen man finner i skogen kommer fra? Vel, svaret er at det gjør de ikke. De fleste av oss har ikke peiling på hva det kan være for et treslag, spesielt om barken er borte. Derfor ville ikke jeg pelt med meg hva som helst jeg snubler over i skauen. Det kan råtne fortere enn du aner og ødelegge vannkvaliteten eller gi uønskede virkninger du ikke kunne forutse. Min mening er at myke norske treslag ikke egner seg like godt under vann som tropiske hardwood treslag som teak og mahogny. Disse to treslagene er det som oftest selges som "mangrove røtter" i zoobutikkene, og det er det en grunn til. De har et naturlig høyt innhold av garvesyre, noe som gjør dem svært holdbare under vann.


Helt enig med deg Mona.
Dessuten vil det nok ta lang tid å koke ut rota,hvor du koker opp å heller av vannet, koker opp og heller av vannet osv. Og å tørke den, før man kan sette den i karet. Det er vel heller ikke mange som har så store kasseroller de kan koke røtter i. Hvis man da ikke har tenkt å ha ei lita flis i karet.
Best å handle mangroverøtter, for de er fra naturen av beregnet for å stå i vann.

Men hvis det er noen hær inne som har brukt røtter fra skogen, så har kanskje de noen erfaringer.
Har selv brukt driftved, og de var helt umulig å tynge ned! Måtte i så fall bruke en helvetes stor stein til jobben, som dekket hele veden:P
Kine Kristine
[QUOTE=mona o]Man skal ikke bruke grener og røtter fra nåletrær (gran og furu f.eks.), da disse inneholder stoffer fra kvae. Løvtrær er altså det man må bruke. Men hvordan vet "den almenne befolkningen" hvilket treslag den tørre grenen man finner i skogen kommer fra? Vel, svaret er at det gjør de ikke. De fleste av oss har ikke peiling på hva det kan være for et treslag, spesielt om barken er borte. Derfor ville ikke jeg pelt med meg hva som helst jeg snubler over i skauen. Det kan råtne fortere enn du aner og ødelegge vannkvaliteten eller gi uønskede virkninger du ikke kunne forutse. Min mening er at myke norske treslag ikke egner seg like godt under vann som tropiske hardwood treslag som teak og mahogny. Disse to treslagene er det som oftest selges som "mangrove røtter" i zoobutikkene, og det er det en grunn til. De har et naturlig høyt innhold av garvesyre, noe som gjør dem svært holdbare under vann.


Helt enig med deg Mona.
Dessuten vil det nok ta lang tid å koke ut rota,hvor du koker opp å heller av vannet, koker opp og heller av vannet osv. Og å tørke den, før man kan sette den i karet. Det er vel heller ikke mange som har så store kasseroller de kan koke røtter i. Hvis man da ikke har tenkt å ha ei lita flis i karet.
Best å handle mangroverøtter, for de er fra naturen av beregnet for å stå i vann.

Men hvis det er noen hær inne som har brukt røtter fra skogen, så har kanskje de noen erfaringer.
Har selv brukt driftved, og de var helt umulig å tynge ned! Måtte i så fall bruke en helvetes stor stein til jobben, som dekket hele veden:P


Jeg har selv brukt røtter fra skogen, men bare når jeg har vært helt sikker på hvilken tresort det har vært, og det er ikke alle tresorter som tar like lang tid å koke, dessuten har jeg jo skrevet at man ikke må bruke myke grener.
Bever pinner.
Hva med trær/pinner som beverne har gnagd ned? de er ferdig avbarket, og som regel selje eller bjørk. Er de giftige? Lurte på å lage en "beverhytte" i elvekaret mitt. Har rimelig god tillgang til beverspiste pinner og stokker!
Bever pinner
ikke bruk slike avgnagde pinner , de har ikke ligget lenge nok til å bli vasstrukne og kan derfor inneholde diverse tresyrer,.
skal du bruke noe, fra norsk natur, finn en elv eller et vann og finn røttene der, de må ikke være tørre. De må bære preg av at de har ligget leeeeeeeenge i vann, helst årevis.
Bruker selv kun røtter fra norsk natur, uten at det blir noen problemer,. dessuten er de fine til å feste planter til, siden de er litt mykere enn de tropiske røttene, har en fin stor rot som det vokser forskjellige amazon sverdplater på,. stikker de inn i mellom sprekker og lar de stå slik til de fester seg,. blir hel fantastisk pene og planten er langt sterkere og finere en de som står i sanden..Men altså bruk kun røtter som har lagt lenge under vann, skrubbe den ordentlig siden det kan være mye rart som kryper og kravler på den og de ofter er fulle av humus og diverse.. Uansett-
skal man være helt sikker ville jeg like vel velge å kjøpe røtter fra butikken
Karen therese
Hva med trær/pinner som beverne har gnagd ned? de er ferdig avbarket, og som regel selje eller bjørk. Er de giftige? Lurte på å lage en "beverhytte" i elvekaret mitt. Har rimelig god tillgang til beverspiste pinner og stokker!

Bever spiser løvtrær så det kan du bruke, om barken er borte, hvis ikke så fjern den sev
Bever spiste trær/pinner.
Her var det litt forskjellige meninger. Men er det syre i bjørk og selje? Jeg "sutter" jo på seljefløytene og drikker bjørkesaft om våren...! De er jo relativt harde treslag også, så råttner vel ikke så fort. Og beveren stikker dem jo ned i gjørmen for å få dem vasstrukkne selv! Vannet ved pappa er full av beverpinner, gamle trær, masse løv/blader og gjørme. Men til tross PH på 7 og over. Jeg selv har aldri målt ph under 7, men et par ganger opp mot 8. Men så er det mye porøst fjell der. så kan vel kanksje inneholde kalk osv som hever phen. (Jeg tenkte å bruke pinner osv i elvekaret mitt, så litt lavere ph er bare en fordel)
Men tilbake til pinnene. Røtter fra elvene og myrene kan jeg også få tak i. OG beverpinner som er noen år gammle. Lurer på å hente noen og la dem ligge i vann en stund og da se hva resultatet blir. Eller kanksje koke dem for å få ut det som ligger i veden. Er det en mulighet? For så å måle avkoket?!?!

Noen idèer der ute om hvordan man kan finne det ut?? Ble fryktelig nysgjerrig på dette...hehe
Tilfeldig bekjentskap
© Lennart Axelsson
Reklame for plussmedlemskap