Dersom du vurderer samboere til L-046, bør det være noen som er like sky og relativt tilbakeholdne i matfatet. Ikke noen som styrter frem og sluker alt før de litt tregere og mere sky mallene får noe som helst.
I mitt mallekar har jeg fem stk av hver av disse;
L-134, L-144 og L-270.
Først fremme så fort jeg tar i fôringsluka; L-144. Uansett lys eller mørke.
Nummer to er noen av L-134. De kan driste seg frem om jeg slår av lyset, de godtar at jeg står der og ser på om jeg forholder meg rolig.
L-270 har jeg til dags dato aldri observert fremme for å spise eller noe. De ligger i skjul til de er helt sikre på at alt er mørkt, stille og ingen tilstede.
Jeg innbiller meg at disse får minst mat.... men dessverre får jeg ikke kontrollert om de er for tynne, ettersom karet er fullt av røtter. Men samtidig kan man i blant forundres over hva de egentlig får i seg i nattens mulm og mørke.
Den første L-134 mallen jeg hadde var alene i 250 literen i et halvt år.
Jeg observerte den aldri fremme, aldri! Jeg var sikker på at den sultet sakte ihjel...
Så skulle jeg flytte den etter et halvt år. Da jeg fikk den i fellen og så på den, ble jeg meget overrasket over hvor fet, rund og fin den faktisk var Det var langt ifra noe sulteoffer, det der
