Min kjære, nydelige Golden Nugget...

Vi kom hjem fra påskeferie på søndag. Vi hadde da vært borte siden onsdag. Leieboeren vår hadde vært oppe og foret både fugl og fisk på fredag, så ingen skal ha lidd noen nød her.

Men i går, etter endt skitur, så oppdaget jeg at Golden Nuggeten min oppførte seg litt rart...

Han lå fremme, og var veldig rolig. Dette var særdeles uvanlig, da den hele tiden har vært eksremt sky, og har forsvunnet som et lyn når folk kom nær karet.

Jeg forsøkte å se etter sykdomstegn, men fisken så frisk ut den. Fin i fargene, og den lå der med finnene utslått, og i det hele tatt. Men fryktelig rolig.

Jeg forsto jo hvordan ståa var, men jeg turte ikke ta den opp for å ende dens dager. Enn hvis den kommer seg, liksom. Så jeg valgte å la naturen få gå sin gang.

Hele dagen var den rolig, men den flyttet litt på seg innimellom. Jeg så den slet med å svømme rett vei. Den bikket over på siden, og noen ganger på rygg...

Sent i går kveld, så så jeg den hadde ligget på samme sted svært lenge, så jeg stakk handa oppi karet for å se om det var reaksjon. Men nei; det var en død fisk som lå der...

Nå er jeg faktisk lei meg. Pleier ikke reagere når fisk dør, men denne var så spesiell. Ca 7 cm lang og så fin og vital. En nydelig skapning. Og det mest frustrerende er at jeg ikke aner hvorfor den døde. Var den syk, eller hadde den det ikke bra i karet mitt...
Tilfeldig bekjentskap
© Johnny Jensen
Reklame for plussmedlemskap