Vil jeg noensinne SE Ancistrusen min?

Jeg adopterte en Ancistrus i helga, og fra en eremittilværelse i et bittelite kar med skarpkantet grus har den nå kommet over i et riktig så sosialt selskapskar med røtter og biltemasand.
Da jeg slapp den oppi, gikk det 0,5 sek før den grov seg ned i sanda så sandskyen sto.
Etter en stund ble jeg litt bekymret, så jeg lirket den forsiktig opp for å se om den levde. Den var helt stiv av skrekk(?) eller spilte død noen sekunder før den pilte avsted og grov seg ned i sanda under ei rot. Jeg tenkte at der kommer den seg jo aldri ut igjen, men lot den være i fred.
I løpet av natta eller dagen i dag har den tydeligvis forflyttet seg. Jeg ser halefinnen såvidt stikke opp av sanda (midt ute på en "åpen" plass).
Jaja, ingen sjarmoffensiv, akkurat.
Er det noen mulighet for at denne voldsomme sjenansen vil gi seg, eller må jeg forsone meg med at det ER en fisk oppi der som vi aldri kommer til å se mer enn halefinnen på?
Vil det hjelpe om den får seg en artskompis?
Gi den litt tid! Stakkaren har nettopp flyttet, jo. Hvem som helst kan få lyst til å stenge verden ute etter flytting Jeg ser ancistrusene mine hele tiden, men mine er vant med å måtte slåss om maten. Jeg har mange av dem sammen, og det er egentlig litt overfylt akkurat nå. Ellers ser jeg også forskjell på individene. Noen er mer sjenerte enn andre. Noen blir mindre sjenerte med alderen (alle mine har blitt det, faktisk). Ellers er ancistruser nattaktive dyr, så sjansen er stor for at du går glipp av de største krumspringene de gjør. Mine kommer forresten tuslende fram ved fôringstid. De vet når det mest sannsynlig er mat å hente, og man må være rask i matfatet her i huset.
Men, som sagt. Gi den tid! Mange fisker er sjenerte når de har flyttet.
Den har faktisk tødd litt opp allerede. I morges, før jeg slo på lyset i rommet, var den ute og svinset, og gomlet litt på algetablettene jeg slapp nedi (til siameserne, DE er ikke sjenerte, iallefall) før det brått ble for skummelt igjen, og han forsvant nedi sanda.
Nå i ettermiddag ligger han ikke HELT begravd, øynene stikker opp, så det blir vel bedre, ja.

Jeg hadde en ancistrus i "gamle dager" da jeg ikke visste noe om akvariehold (forstår jeg nå), i en bolle sammen med to gullfisk... (:/)
Den var helt hypersjenert. Who could blame him... Han hadde jo en kummerlig tilværelse i den bollen.
Tilfeldig bekjentskap
© Haakon Haagensen
Reklame for plussmedlemskap