Dette er 'gammel kunskap' hos meg, så håper dere ikke arresterer meg FOR hardt om jeg husker litt feil.. men:
All fisk bruker osmose for å rehydrere/dehydrere cellene.
Ferskvannsfisk tar inn H2O og sender ut hovedsaklig (bl.a) Na+ og Cl- for å opprettholde riktig 'veskeballanse'
(ferskvanns)fiskens kropsveske har høyere konsentrat av kjemikalier enn vannet utenfor og det er da dette som driver osmosen.
(det er forøvrig denne mekanismeni tillegg til temperatur som gjør at vi bør tilvenne nye fisk til akvariet over tid)
mange søramerikanske fisk, og særlig maller, trives med en lav GH da de typisk har lav konsentrasjon av kjemiske stoffer i kroppen, og derfor trenger den lave GHen for å kjøre en effektiv osmose.
(og her kommer den biten jeg er mest usikker på om jeg husker helt korrekt)
Dersom GH blir veldig! lav og kanskje 0, blir osmosereguleringa påvirka slik at fisken ikke klarer å regulere veskeballansen riktig. Dette kan ressultere i at fisken blir overhydrert.
Litt populistisk kan en kanskje si at trykket utenfor fisken blir for høyt slik at den blåses opp.
Dette er så vidt jeg har skjønt en kritisk tilstand for fisken og den vil dø om ikke osmosereguleringen kommer skikkelig i gang igjen kjappt (i praktis med å få Gh over 0)
Så, min erfaring er at for søramerikanske maller er det best å ligge på en Gh rundt 2
Jeg har selv hatt dette problemet flere ganger og hver gang har det å heve Gh hjulpet
(Å bruke osmosevann i ferskvannskar er etter min mening lite fordelaktig med mindre du har ekstremt høye (tilsatte fra vannverket) fluor og eller klorid verdier i springvannet, skal en bruke dette bør en absolutt! tilsette en form for buffer etterpå)
