Jonathan S. Ready m.fl. har nå gjennomført sitt doktorgradsarbeid som har pågått i noen år. Han valgte å undersøke Apistogramma; nærmere bestemt hvilken status forskjellige geografiske populasjoner/fargevarianter av Apistogramma caetei hadde i forhold til hverandre og som art. Han fant oppsiktsvekkende nok ut at tre av disse populasjonene oppfyller alle krav til å bli betraktet som egne arter.

Tittelen er: (linker til den fullstendige rapporten):
Colour forms of Amazonian cichlid fish represent reproductively isolated species

”Abstract” :

avhandlingen

"Laboratory mate choice experiments have confirmed species status for cichlid fish in the African Great Lakes that differ in colour and little else. Colour differences between allopatric populations of the South American cichlid genus Apistogramma are known for many species, yet the status of such populations has not been previously tested. Analysis of the genetic relationships and mate choice characteristics of populations previously described as Apistogramma caetei from eastern Amazonia indicates genetic differentiation into at least three allopatric lineages, which also show strong prezygotic isolation through female mate choice, confirming them as Biological species. If future studies confirm that this result is indicative of a general trend, the species richness of the South American cichlid fishes may presently be seriously underestimated.”

(Ready, J.S. et al., 2006)

En rask oversettelse:

Laboratorieforsøk av partnerskapsvalg har tidligere bevist arts-status for cichlider i de store afrikanske innsjøene, cichlider som skiller seg fra hverandre kun i farger og lite annet.
Fargevariasjoner mellom geografisk isolerte populasjoner av Sør-Amerikanske Apistogramma-arter er kjent for mange arters vedkommende, men status for slike populasjoner har ikke tidligere blitt testet.
Analyser av genetisk slektskap og partnerskapsvalg hos populasjoner som alle tidligere er beskrevet som Apistogramma caetei fra østlige Amazonas, indikerer genetiske forskjeller tilsvarende minst tre geografisk isolerte slektslinjer. Disse linjene viser også sterke arts-isolerende tendenser ved at hunner kun velger hanner fra samme genetiske slektslinje som partner; og disse forhold sammen bekrefter disse populasjonenes status som egne biologiske arter.
Hvis framtidige undersøkelser bekrefter at disse resultatene indikerer en generell trend, vil artsrikdommen / -antallet av Sør-Amerikanske cichlider for øyeblikket være alvorlig undervurdert.

Apistogramma-slekten består i dag av i overkant av 60 godkjente arter, og over 180 kjente men ubeskrevne arter/populasjoner.
Mange av de beskrevne artene har mange kjente geografisk isolerte populasjoner som i mer eller mindre grad skiller seg fra hverandre i farger som våre øyne kan se. Hvis de fleste av disse siste, i tillegg til alle de kjente, ubeskrevne artene og nye arter / populasjoner som enda ikke er oppdaget, viser seg å være egne arter, vil artsantallet for Apistogramma etterhvert kunne komme opp i 400 !
Og hvis samme type funn gjøres for andre slekter, f.eks. geophagus-slekten, vil artsantallet for Sør-Amerikanske cichlider etterhvert kunne nå uante høyder.
Dette er veldig spennende……(synes ihvertfall jeg).

Dette setter også et stort krav til oss som holder Sør-Amerikanske cichlider (og fisk i akvarium generelt): å ikke blande populasjonene. Det kan jo være selvstendige arter vi ”ødelegger”.

Håper jo også at kommersielle oppdrettere tar seg dette ad notam; det skjer allerede i dag en utstrakt kryssning av ikke bare populasjoner men også mellom arter av Apistogramma ( f.eks. A.macmasteri/A.viejita og mellom forskjellige populasjoner av bl.a. A. hongsloi, A. bitaeniata og A.agassizii, for ikke å snakke om hybriden Apistogramma sp. Steel-Blue fra Asia).
Så lenge vi som akvarister etterspør fisker med sterkere innslag av for eksempel rødt enn en art kan oppvise i naturen, vil det krysses inn beslektede arter/populasjoner for å dekke denne etterspørselen. Det er vel synd å på noen få år ødelegge et artsmangfold som naturen har brukt millioner av år på å skape.

Spennende lesning Artig at du legger ut dette.

Men det antallet arter som forespeiles her kan jo få hvem som helst til å bryte ut i svette Jeg sliter allerede med å skjelne en del av alle disse Apistoene fra hverandre, jeg...! Særlig hunnene er jo "umulige".

Svært interessant lesing Tom

Biter meg dog merke i dine betrakninger sist i ditt innlegg:

Tom C

.... Så lenge vi som akvarister etterspør fisker med sterkere innslag av for eksempel rødt enn en art kan oppvise i naturen, vil det krysses inn beslektede arter/populasjoner for å dekke denne etterspørselen. Det er vel synd å på noen få år ødelegge et artsmangfold som naturen har brukt millioner av år på å skape.

Jeg betviler sterkt at dette vil, slik du beskriver det, være med å ødelegge det naturlige artsmangfoldet. At kommersielle interesser krysser liknende arter, for å oppnå mer fargesterke fisk, kan jeg ikke, isolert sett, se vil være til skade for de enkelte arter i naturen. Det er vel heller andre økonomiske/kommersielle interesser som utgjør en større fare for artsmangfoldet i de regionene disse artene er å finne enn akvarieindustrien i f.eks. Asia.

Bjarne

.....Jeg betviler sterkt at dette vil, slik du beskriver det, være med å ødelegge det naturlige artsmangfoldet...

Godt du er våken, Bjarne !

Ja, dette var elendig formulert. Får skylde på for mange ( eller for få ?) tanker i hodet på en gang.
Dette var en fortsettelse på det jeg skrev om kommersielle oppdrettere, og jeg tenkte jo her på de artene vi har eller vil få som akvariestammer / i akvarier, som hittil i stor grad gjenspeiler det naturen har brukt millioner av år på å skape.

Hva vi har i akvariene våre påvirker selvsagt ikke artsmangfoldet i naturen.

Tankene løper i forhold til hva vi etterhvert skal kunne tilbys å kjøpe på markedet, og på hva vi skal få under hvilket navn; faren er vel at vi risikerer å måtte kjøpe viltfanget fisk for å være sikker på å få en "ren" art slik den forekommer i naturen.
Og kanskje vil vi heller ikke da være sikret å få det vi bestiller, når artene ikke lett kan skilles fra hverandre med det blotte øyet.