Sebraciklide yngel

sebraciklidene mine har lagt egg, og nå har de klekt

de ble først klekt i en blomsterpotte, men så flyttet foreldrene ynglene til en skiferhule, med tak, bunn og vegger. (sikkert fordi det var lettere å passe alle)

og, jeg lurer på om de blir stressa hvis jeg slamsuger? og bytte vann. Det er en uke siden, og det er mye skitt på bunnen.

vil de bli stressa og spise opp yngelen sin?

takker for alle svar!
Det er det altid en mulighet for.
Er det en uke siden du slamsugde? Enkelt vannbytte ville jeg nok tatt..
nei, en uke siden jeg byttet vann. Jeg har ikke slamsugd på lenge...
Da kan du nok vente litt lenger med slamsuging, og bare bytte vann.
ok

takk for svar men såpør her i samme slengen. Jeg har litt forskjellig mat, hva kan jeg gi til yngelene? finner foreldrene mat? jeg har tabletter, flakfor, artemia og røde mygglarver.
Artemia er bra til de små. Men så lenge det finnes litt "slam" i karet, vil de også finne litt mat i karet.
Inaktiv bruker
Jeg har også denen typen yngel nå Mine er 14 dager gamle Jeg oppdaget dem ikke, eggene, eller yngelen, før de en dag plutselig svømte ut av kokosnøtta jeg har i akvariet. Så de er nok 17 dager gamle kanskje. Jeg oppfatter det slik at mine ciklider ikke blir stressa av noe som helst, samme om jeg skifter vann, slamsuger eller styrer med noe i eller på akvariet. Av en eller annen grunn stoler de så på meg at de overhodet ikke blir redde eller stressa. Ikke yngelen heller. De kommer gjerne og setter seg på hånden min Jeg lurer derfor på om fiskene kanskje blir mer tamme og uredde dersom de får litt mye menneskelig kontakt fra fødselen av? Foreldrene er ikke aggressive overfor meg, men kommer det fremmede på besøk som kikker inn, så kan de fort forvandles til små søte uhyrer som forsvarer sine små. De ser ut til å være enormt stolte over babyene sine, og koser seg glugg ihjel med dem. Det er virkelig en fryd å se på.

Jeg er klar over at vi nok kan avle bort deres naturlige instinkter og væren men dette er tross alt akvariumfisk som skal leve sammen med mennesker i et akvarium og ikke ute i naturen. Man kan vel nesten sammenligne det med ulv og hund. Vi har avlet frem hunderaser som er blitt menneskets beste venn og som har gjensidig glede av kontakten.

Mine yngel får micromark som jeg dyrker selv i et par plastdunker (man må stadig sette ny kultur, hver uke) og tørket artemiapulver for yngel. De har også prøvd seg på å ta noen jafs av oksehjertet jeg forer de voksne med, men de røde mygglarvene har jeg en følelse av at jeg ikke skal fore med mens yngelen er små. Vet ikke hvorfor men slik føles det. Jeg prøver å bruke litt intuisjon

Det er fantastisk artig å studere disse fiskene og de gir meg stor glede.

Men, det jeg lurer litt på er, kan man egentlig ødelegge denne rasen dersom man driver med "innavl" eller har ikke dette noe som helst å si?

nå er yngelen litt over en uke gammel, og foreldrene har tatt ungene med ut. (merket det i dag) det virmer av dem!

foreldrene er vanlig vis snille med meg. Men når det kommer gjester, vil hannen sloss. (Komisk)

jeg tar ikke sjansen på at de spiser yngelen. Venter heller til de er blitt eldre
Inaktiv bruker
Mine er 3 uker gamle nå og det ser ut som om foreldrene har mistet litt interessen av ungene sine og har tenkt å legge noen nye egg:P

De har begynt å forberede seg og er så rastløse og graver. Virker nesten som de er irriterte på ungene sine og prøver å finne en utvei ut av akvariet for å legge nye egg i fred:P

Har ikke akkurat lyst på 100 nye yngel nå :0)

De la vel ca 80 egg først men nå har jeg bare ca 60 yngel ( bare er vel ikke rette ordet da ) Lurer på om alle kommer til å overleve fremover. De ser jo ut til å klare seg bra. De er ikke store greiene ennå, 1 cm kanskje. Det er gøy å se dem vokse og forandre seg for hver dag som går. De små har begynt å spise oksehjerte nå. Jeg hiver oppi en liten bit frissent oksehjerte og dette sloss dem om.

Spør meg selv ofte om det egentlig er litt feil å holde fisk i akvarium,
om det egentlig er etisk riktig, uansett fiskerase og akvariumstørrelse.
De er jo egentlig skapt til å leve ute i naturen... og der ville de fått er mer naturlig liv.

Tilfeldig bekjentskap
© Rita Aspevik
Reklame for plussmedlemskap