Gikk nylig til innkjøp av et lekspar blå acara, og satte dem i 180 L med to voksne scalarer og fire store serpatetra og noen maller. Neste morgen var én tetra død, og to levde men så ut som de hadde fått sopp, og virket nesten litt hjerneskadd. Jeg avlivet dem tvert, men angret etterpå på at jeg ikke hadde studert "soppen" nærmere, for etter grundigere lesning ser jeg at blå acara slettes ikke er så tvers igjennom fredelige som jeg først hadde lest meg til. Og jeg har ikke sett tendenser til sopp noe annet sted, to dager etter.

Og nå frykter jeg for scalarene. De virker litt redde, gjemmer seg en del, og jages litt. Jagingen virker nokså halvhjertet, men jeg er redd de plages en del om natten, så skvetne som de har blitt. Så til mine to spørsmål:

1) Kan dette være en tilvenningsfase? Acaraene har bare vært der i tre dager så langt, og scalarene er nok fortsatt litt preget av å bli flyttet fra annet akvarium der aggressivt scalarelekspar gjorde livet farlig for dem. Den største er fortsatt litt skadet på leppene etter hard duellering med rivalen, men har kommet seg mye. Ingen av dem ser ut til å ha blitt skadet av acaraene, så langt.

2) Mitt eneste alternativ for de to scalarene, som jeg helst ikke vil kvitte meg med, er en fredelig 60L-tank med 10 kileflekkrasbora, 2 halvvoksne mollyer og en del ancistrus og kuhli. Blir dette så lite at de vil vantrives fryktelig, eller vil det "bare" være litt suboptimalt?

Trix

Blir [60 liter] så lite at [skalarene] vil vantrives fryktelig, eller vil det "bare" være litt suboptimalt?

180 liter er "bare" litt suboptimalt for skalarer.

Jepp, vet at selv 180 er litt i minste laget, men spørsmålet var like fullt om det er helt krise i 60L-tank? Husker at jeg som liten satte to rovgriske scalarer i en 40-liters som nødløsning, og der fikk de unger og så ut til å trives. De gikk der i over tre år, vokste og styrte, trange kår til tross. Den gang visste jeg heller ikke bedre med tanke på størrelse.

Så, går det egentlig an å si noe om hvor mye de eventuelt vil vantrives? Jeg vil som sagt nødig kvitte meg med de to fine scalarene, ikke minst fordi min bedre halvdel har blitt så glad i dem.

Akvariesituasjonen min er så klart langt fra optimal. Jeg har nå drevet med akvarier i ca 9 md etter 20 års pause, og trodde jeg husket mer enn jeg gjorde fra forrige gang. Jeg gjorde derfor ikke nok research før jeg satte i gang. Men den største feilen var uansett å stole blindt på en dyktig selger hos Akvariemagasinet som ga inntrykk av å kunne alt mellom himmel og jord, for plutselig satt man der med en scalareflokk, mannevonde palettciklider, tetraer og gud-vet-hva i en tank som knapt var stor nok for palettene alene på lengre sikt.

Trix

Så, går det egentlig an å si noe om hvor mye de eventuelt vil vantrives?

Om det i det hele tatt går an å si noe om hvordan dyr har det, eller vil ha det, blir vel like mye et filosofisk spørsmål som noe annet. Akkurat som spørsmålet om det er bortkastet å ha dyr hvis de bare vantrives litt, i kontrast til å vantrives mye.

Det er dine fisk og dine akvarier. Gjør som du vil.

Men det går kanskje an å si noen ord om hvorvidt jeg hadde råflaks i gamle dager, da scalarene levde bra i 3 år i 40 l? Sånn tilsynelatende levde bra, altså. For hvis det å ha to scalarer på 60l betyr at de neppe lever særlig lenge, f.eks., må jeg jo bare bite i det sure eplet og gi dem bort dersom acaraene blir ufine.

Skal forresten også nevnes at den ene er en "runt" - den er ganske liten og har sluttet å vokse, tror jeg. Men artig kis, da.

Vet ikke om jeg skal kalle det råflaks, men du er klar over at tre år ikke er noen alder for skalarer? De blir lett ti år gamle hvis de har skikkelige forhold.

Livslengde er forøvrig ikke synonymt med livskvalitet. Jeg skrev noen ord om hvordan jeg ser på det i en annen tråd her om dagen, og lat som jeg er så får du klipp-og-lim-versjonen:

Det er sant at fisken ikke vokser til full størrelse hvis man holder dem i akvarier som er for små. Problemene med dette er bare så store:

Fiskens helse og trivsel tar skade av for dårlig plass. Som en følge av dette blir også fisken mindre pen. Adferden blir også mindre variert, og mindre interessant å observere. Når skaden først har skjedd, blir fisken aldri den samme igjen.

Praksisen er altså ikke bare dårlig dyrevelferd, det går også indirekte ut over akvaristen selv. Altså kort sagt en dårlig ide på alle måter.

Å skaffe større akvarium er ikke alltid like lett. Da finner man seg noen andre fisk som krever mindre plass.

Takk for informasjon! De levde lenger enn tre år - etter tre år ble de flyttet tilbake til selskapsakvariet igjen.