Hei!

Jeg har av og til vært ute for at hunner av diverse levendefødende arter plutselig blir veldig tynne, svømmer slik at hodet vaier unormalt mye fra side til side og slutter å spise. Som regel svinner de bare mer og mer bort inntil de dør, men jeg har opplevd at en har kommet seg.
En gang kunne jeg også se at det hang noe ut av gattåpningen.
Er det noen som kjenner dette igjen? Jeg har aldri opplevd dette med hanner, så jeg har lurt litt på om det kan skyldes at noe har gått galt under en fødsel. Hvis det er noen som har noen betraktninger rundt dette, så hadde jeg vært svært takknemlig for å høre om det.

Med vennlig hilsen
Stein Johan Warland

Dette var interessant. Den tilstanden du beskriver har jeg opplevd to ganger, men da med hanner. De slutter å spise, interessen for hunfiskene er null, de krympet på en måte, huden ble krøllete...Har ingen forklaring.

Høres nesten ut som du har hatt innvollsparasitter, dette avmarger fiskene, og man kan av og til se at det henger ut ormer av gattåpningen.

Ellers vil jeg si at jeg kjenner igjen en del av dette med at damene faller fra uten å skjønne sammenhengen.
Har selv litt molly i ett brakkvannskar, og damene faller fra en etter en. Gutta derimot, lever i beste vellgående.
Dette skyldes nok at fiskene er svake i utgangspunktet, på grunn av masse innavl, og at hunfiskene rett og slett ikke tåler det noe hardere livet enn hva guttene har

Svært mange levendefødere har store behov når det gjelder ernæring. Faktisk er noen av artene helt ekstreme på den måten. Hvis hunnene blir bittelitt magre pga en kort periode med dårlig eller lite mat vil de med stor sikkerhet fortsette å bli tynnere uansett hva man gjør.

Løsningen er å fore variert og svært mye og aldri ha perioder med latskap. De fleste levendefødere svinner hen i selskapsakvarier fordi mer glupske fisk tar de beste og største bitene. Dette kan ta lang tid, men det skjer sakte men sikkert.

Jeg kan kanskje legge til at det ikke er ofte jeg har opplevd dette, selv om det har skjedd flere ganger. Har registrert det tre-fire ganger hos guppy, en gang hos platy og en gang hos Girardinus denticulatus, men aldri hos sverddragere(Xiphophorus clemenciae og Xiphophorus cortezi).
Det skjer veldig plutselig, og som sagt virker det som om det oppstår i forbindelse med en fødsel.
Parasitter er nevnt, men jeg tviler på at det er det siden det skjer så raskt og ingen andre fisker blir rammet.
Fóring blir også nevnt, og det er godt mulig at årsaken ligger der. Fórer normalt to ganger om dagen og fiskene går i artsakvarier eller sammen med andre levendefødende. Føler heller at jeg fórer for mye enn for lite. Bruker både tørrfór og frosset.
Det siste tilfellet oppdaget jeg nylig hos en hunn av boliviansk guppy. De er temmelig frempå i matfatet, så jeg tror egentlig at de får sin del. De går sammen med en liten gruppe cortezi-sverddragere som er ekstremt sky og som jeg må passe på at får nok å spise. Har ikke hatt noen problemer med cortezi-hunnene og de har ynglet normalt. Ungfiskene er for øvrig ikke sky i det hele tatt slik som foreldrene.

Hei Stein Johan!

Dette med utmagrede levendefødere har skjedd hos meg også, men både med hunner og hanner. Sist gang var etter juleferien, da hele bestanden av bolivia guppy så relativt skral ut. Hele ferien gikk uten at de ble fôret. Heldigvis har de fleste kommet seg nå (de andre er døde). Teorien til Håvard med fokus på god og variert fôring gjør at jeg nå kan klamre meg til en årsak for at dette skjedde... Foreløpig er i alle fall hans teori beste forslag så langt.

At innavl, som Frank er inne på, også kan være en bakenforliggende årsak, er nok heller ikke helt umulig (svake individer). I alle fall mange av villformene av levendefødere må jo nødvendigvis være relativt innavlet etter hvert som tiden går.

Innavl er sjelden grunnen til utmagring.