Jeg har (uheldigvis) 2 blå guramier i akvariet mitt. Hannen er ikke akkurat snill (konemishandler), noe man for så vidt kan vente av nettopp en slik. Utrolig nok er han faktisk ikke slem med de andre fiskene, unntatt mot min kjære killifisk (og her kun killihannen min!). Det er en Steel Blue killi. Jeg undrer meg over hvorfor han er slem med kun denne fisken! Jeg hadde heller ventet meg at den skulle yppe seg mot palettciclidene mine, men der er det aldri problemer! De har gjensidig respekt for hverandre. Av alle er det altså en fisketype som får gjennomgå. Det går ikke på en enkelt fisk, ettersom jeg har hatt flere killier, og alle har blitt jaget. Killien min er også en tøffing, så det står ikke på det. Undrer meg på dette fenomenet!

Han vet vel hvem han kan bølle med uten å risikere grisebank

Hehehe! Men det er ikke alltid størrelsen det kommer an på. Har ei venninne som akkurat mista sin blå gurami (og den var stor!). Hennes søte, snille sorte molly hadde skadet den slik at den døde! Og den blå guramien hennes var også en skikkelig slemming, så den blir ikke savnet. Ikke vet jeg hvordan mollyen fikk det til, men jeg er imponert!

Jeg er også imponert over min lille palettciclidedame når hun har barn. Hun går til og med til angrep på min 20 cm lange pleco, og han har faktisk vært nødt til å rømme på det verste. Men når det er barn på gang, er det jo forståelig, og ganske så normalt.

Jeg lurer på om den blå guramien min på en eller annen måte føler seg truet av killien min. Om det kan være noen territoriekamp. Den jager nemlig ikke damene, kun hannen. Og alle de andre fiskene i akvariet får være i fred - både små og store.

Dyrehagen

...Det er en Steel Blue killi...

Hei. Hvilken killi er det du har? Google gir kun 6 treff på dette navnet. Det ser ut som det kanskje være Fundulopanchax gardneri gardneri, men dette er ikke de engelske navnet som oppgis ellers på ikke-killi-websider.

Killi er hovedsaklig ikke territorielle, men en del arter kan være aggressive. Blå gurami mener jeg jeg har lest om før mht. aggressivitet. Mange arter killi lever midtre/øvre vannlag, og det kan være det at de oppholder seg i samme område og svømmer innenfor guramiens territorium som gjør at guramien din tørner. Palettcichlider går jo mye på bunnen, derfor er de kanskje ikke den samme trusselen.

Geir

Fikk oppgitt Aphyosemion gardneri gardneri da jeg kjøpte den (er alltid skeptisk til dyrebutikkene i området, har fått mye feil!), og det stemmer med akvarieboka mi - og der blir den kalt steel-blue killie. Og det stemmer også godt med de bildene jeg har funnet på internett. Fikk også oppgitt blå lyrehale da jeg kjøpte den, ja. Utrolig vakker liten sak. Og lett å holde. Trodde killier skulle være vanskelige, jeg, men de trives og vokser. Og jeg elsker dem Har lyst å sette barn på dem en gang, men har ikke noe ekstra akvarium å ha dem i, og sammen med mine paletter og blå monstre funker jo det dårlig...

Fikk oppgitt at denne killien er territoriell, og det ser ut til å stemme. Trodde killihannen min hadde tatt kvelden etter en ferie, han var borte i en måned. Kjøpte derfor en ny. Etter en ny ferie forsvant også denne, og det gikk litt mer tid. Plutselig en dag var begge hannene der samtidig, og ikke særlig hyggelige mot hverandre... De har en egen evne til å forsvinne for opptil måneder av gangen, for så å dukke opp igjen. Hadde en som stod opp fra de døde igjen denne helga etter å ha vært borte i nesten 2 måneder! Jeg skjønner ikke hvordan den greier det. Jeg har ikke SÅ stort akvarium!

Hannene i mange av artene i slekten Fundulopanchax (og en del andre killiarter) kan være aggressive, men det har ingenting med forsvar av et definert område å gjøre, slik jeg tolker ordet territoriell. De tåler bare ikke trynet på hverandre, og kommer en av de for nært ender det ofte med oppflisede finner som resultat, og noen ganger ender det med skade eller død. Når fiskene er aggressive bør man holde enten én eller tre eller flere hanner, to er det verste antallet.

Killi kan ofte holde seg skjult mellom plantene på dagtid, særlig i godt opplyste akvarier, og siden du dessuten har andre, større fisker kan også dette medføre at de holder seg skjult.

Det er en myte at killi er vanskeligere enn annen akvariefisk. Det finnes vanskelige killiarter, på samme måte som det finnes vanskelige arter i andre familier.

Geir

Det går faktisk bra med to killihanner hos meg. De har funnet ut hvem som er størst. Jeg har sett "sjefen" jage den andre noe få ganger, men det hører til sjeldenhetene. Men det kan jo kanskje komme av at de sjelden opptrer samtidig. Jeg vet jo ikke hva som foregår om natten. Men denne gangen var det faktisk "sjefen" som var borte i nesten 2 måneder. Så lenge det ikke ser ut til at den andre lider noen nød, tar jeg det med ro. Jeg vurderte en stund å skille dem. Den andre ble litt mager en periode. Nå har han lagt på seg igjen, og det tar jeg som et godt tegn. Det som er litt spennende er at den underlegne killien faktisk har skiftet litt farge etter at de ble to hanner. Jeg har alltid lurt på hvorfor de kalles steel-blue, for de er ikke mye blå. Men den underlegne killien har faktisk blitt mye blåere med tiden! Det har ikke å gjøre med alder, for de er like gamle (såvidt jeg vet).

Bra at de ser ut til å gå greit sammen. Jeg vet ikke hvor stort kar du har de i, men siden du har andre (store) fisk går jeg ut fra at det er rimelig greit, slik at den underlegne hannen kommer seg langt nok bort fra den andre når den gjør sine utfall. Hvis guramien bøller jevnlig vil dette kanskje også bidra til at killihannene ikke viser særlig aggresjon. Når det gjelder det med antall hanner: for to hanner vil den svakeste alltid bli målet, med tre eller flere fordeles aggresjonen, dessuten vil det kunne bli så tett mellom hannene at den normale aggresjonsadferden ikke slår ut på samme måte.

Det med at den har fått sterkere farger kan være at den stagnerte noe i veksten, men at den nå har vokst mer og dermed farget ut. Fisk som selges i butikken er akvariestammer, som jo faktisk er stammer hvor lokasjonsnavnet er glemt, og som deretter er brukt i avl. Siden killi ikke har store kull brukes vel mange par i kommersielt oppdrett, og yngelen selges deretter samlet. Det er forskjell på de ulike stammene, og det kan dermed bli forskjell på de forskjellige fiskene.

Det med "steel blue" er misvisende, jeg har hatt gardneri gardneri som har vært nærmere grønn i bunnfargen. Det er kanskje en av de mer blå stammene som har vært lagt til grunn for dette navnet, men så finnes det så mange blå killier, og så mange lyrehalekillier, at de som fant på disse navnene virkelig måtte la fantasien blomstre. Beskrivende pulærnavn er dermed bare delvis egnet til å identifisere fiskene; dette er for øvrig det tredje populærnavnet jeg har sett for akkurat denne arten. Siden det er så mange like arter og så mange ulike stammer for hver art er korrekt identifikasjon viktig, derfor bruker alle som driver aktivt med killifisk de latinske navnene.

Geir