Veldig sent svar her, men poster noen ord likevel. I tilfelle du (eller andre) fortsatt lurer.
Først og fremst vil jeg si at det egentlig ikke er noe som heter sort og hvit piraya, det er bare en beskrivelse av fargen. Mange som misforstår det der. Det kan være stor forskjell på fargen til abbor på ulike steder, men det er fortsatt abbor.
Det som gjerne blir kalt for "black piranha" og "white piranha" er varianter av Serrasalmus rhombeus. Jeg har en selv, og har vel prøvd å få deg til å importere en diger for meg også. Fargene varierer ut i fra hvor de er fanget, samt at det er individuelle forskjeller. En annen fargevariant er "diamond rhom". Alle disse navnene er bare oppdiktede navn, trolig fra dyrebutikker i statene som ikke helt har snøring på piraya.
Serrasalmus rhombeus, som praktisk talt alle andre Serrasalmus-arter må _ikke_ gå sammen med annen fisk, heller ikke av samme art. Det ender i beste fall opp med én stor fisk. De er rett og slett så territorielle at det ikke går, selv i de største akvarier man kan ha hjemme. Jeg vet at en dyrepark (husker ikke hvilken i farten) har flere i et stort baseng, men der mister de visstnok en del av dem på grunn av bråk også. Spør meg ikke hvordan disse fiskene får formert seg.
Det er jo store individuelle forskjeller, noen pirayaer er veldig "pysete", andre er "fingerjagere" og følger etter eieren når han går forbi akvariet. Serrasalmus rhombeus kan ofte være ganske tøff, det samme ryktet har Serrasalmus elongatus (stilig fisk, blir ikke like stor). Men den samme atferden kan garantert forekomme hos alle Serrasalmus-arter. Men igjen, praktisk talt alle av disse må gå alene.
Så har man Pygocentrus-ene. Den vanlige rødbukpirayaen (Pygocentrus nattereri) kjenner jo mange til. En fisk som trives i gruppe, men som vel har fått rykte på seg for å være ganske skvetten. Man hører imidlertid fra tid til annen om svært tøffe individer av disse også. Det virker spesielt som det er tilfelle når de holdes alene, de kan visstnok da få en atferd som minner om Serrasalmus-artene, men også når de går i grupper hender det at enkelte peker seg ut som "herskere over akvariet".
Man har jo også Pygocentrus cariba (tidligere notatus), disse minner om rødbukpiraya i utseende (gjerne mer fargesterke, og med en sort flekk bak gjellelokk) og størrelse, men har rykte på seg for å være litt tøffere. Men igjen, her er det selvsagt individuelle forskjeller. Jeg har tre av disse sammen med to rødbukpirayaer. Mine er imidlertid en del mindre enn rødbukpirayaene, så det er fortsatt sistnevnte som er de tøffeste i karet. Ser ikke bort fra at det hadde vært tøffere hvis det kunn hadde vært cariba i karet.
Til sist har man Pygocentrus piraya. Også disse går i grupe, og har rykte på seg for å være tøffere enn rødbukpiraya. Jeg har ingen erfaring med disse selv (hadde vært artig å prøve). Alle pygocentrus-artene går i grupper, og det går som regel helt flott å blande ulike pygocentrus-arter i samme akvarie.
