I løpet av halvannen uke nå, så har jeg besøkt det som er av dyrebutikker her i byen, på jakt etter nye innbyggere i to heller tomme kar her. Men det eneste jeg har klart å utrette, er å avdekke sykdom i en haug med kar på butikkene...
"litt" på vakt etter storkræsj i 180 literen min, kan man si
Men i dag fant jeg litt av det jeg skulle ha, uten å avdekke sykdom, og jeg kom hjem med to nydelige guppyjenter, to praktbotia, og to glassmaller.
Guppyjentene skulle oppi 60 literen min, til forhåpentligvis stor glede for en ensom, og sikkert frustrert hann, som var der fra før. Resten skulle i 180 literen.
For en gangs skyld, så kom jeg hjem med fisk mens ungene var på skole og barnehage, og da de hadde stått lenge til tilvenning, og var klare for å slippes løs, så hadde jeg tid til å sette meg ned å se på hvordan de ble mottatt.
Først ut var guppyjentene, og for en velkomst... Jeg var redd han skulle voldta dem, men det så ut til at han gikk litt mer sivilisert til verks, og han kurtiserte dem etter alle kunstens regler.
Hunnene på sin side var svært rolige, og de fant seg fort til rette.
Inne i 180 literen gikk de to praktbotiaene fullstendig amok. Noen uker uten slike har ført til en enorm oppvekst av snegler, og dette oppdaget de to temmelig fort. De saumfarte karet, og åt villig vekk fra første sekund.
Litt mer reserverte var glassmallene. De søkte tilflukt bak røtter, og overså de tre glassmallene som bodde der fra før.
Men dette ordnet de tre opp i. De la seg etter de to nye, og det så virkelig ut som at de hentet de to nye inn til seg...
En av dem svømte inn bak røta, jagde frem de to, og fulgte dem bort til resten. Gikk vel ikke mer enn en halvtime før alle fem sto tett sammen, i nøyaktig samme retning, og så ut til å ha funnet hverandre.
Skikkelig artig å se hvordan arter finner hverandre, og hvordan de tilpasser seg nytt miljø!