"det er jo bare et akvarium...."

Jeg blir litt oppgitt over folks manglende empati når det gjelder dyr. Har nå fortalt til flere at jeg skal få meg større akvarium. Og jeg er jo kjempeglad for nå får fiskene bedre plass.

Men så er samtlige negative !! Hva er vitsen med det da - du har jo så fint akvarium - fiskene er nå ikke så store - du har ikke plass til større - synes du skal holde deg til det lille akvariet det er stort nok .... osv osv slik fortsetter det.

Så prøver jeg å si at den og den sorten trenger større plass enn jeg har nå. men det faller for døve ører.

De vil liksom ikke innse at det faktisk er noe levende som bor inni akvariet.

Slik var det da jeg hadde marsvin og kaniner også. Hva skal du med det store buret - hva skal du med større bur - de har nå plass nok inni der - osv osv.

Og jeg var like frustrert.

Jeg har gått og gledet meg til å sette opp nytt akvarium, bitt av litersyken som jeg er. OK, jeg HAR ikke stor plass, og JA jeg må ommøblere her. Men fiskene gir meg glede - det er trivelig å sitte i sofaen og kikke på dem. Trivelig å mate dem og se at alle går bananas inni der for å ikke gå glipp av noe.

Jeg blir oppgitt jeg. Her prøver jeg å ta hensyn til fiskenes størrelse, og rette opp i at noen har for liten plass slik det er i dag (jeg visste ikke det da jeg kjøpte dem, det må jeg få si til mitt forsvar). Jeg vil ha glade fisker. glade og friske fisker.

Men det er vist umulig å forstå for "vanlige" mennesker som ikke er bitt av akvariedillen.

Flere som opplever dette?

Jeg har prøvd å si at det er mange som har over 10 akvarier i huset......

På samme måte som jeg har lyst på flere hunder - og får beskjed om at da er jeg ikke normal ..... nei vel ? De som driver oppdrett har mer enn to hunder - er de ikke normale de heller?

jeg er så lei av fordommer !!!

Hvor vil jeg med innlegget ? Vet ikke helt. Sikkert å få ut litt frustrasjon, og kanskje høre om andre har slitt med samme reaksjoner fra omverden.

En akvariefisk er ikke BARE en akvariefisk.... De lever de også, og føler smerte og redsel. hvorfor skal man på død og liv stappe de opp ien liten beholder med vann og forlange at de skal leve der ?



jaja, skal runde av nå. åååååh - jeg gleder meg sånn til å starte opp nytt akvarium
ÅÅÅÅÅH! Så godt å høre at ikke vi er de eneste som blir sett på som snåle!
Det er utrolig mange her som ikke er bitt av basillen, og de forstår for det første ikke: Hva i all verden vi har "såååå mange " akvarier for(6 stykker oppe å går). Og hvorfor i all verden de skal være såååå store(som om 600 er "såååå" stort...) Og hva i all verden som liksom er så fint med et "svært kar fullt av fisk, altså MAT som svømmer rundt å ikke gjør noe....

Men vet du hva det verste jeg vet er.... Å høre på alle som kommer inn gjennom døra og liksom " har glemt fiskestanga", for det har jo vært så perfekt å prøvd den... Og om krabba blir så stor snart at den kan etes... Rett og slett hater det, for ALLE sier det, og det blir så mye da at en rett og slett blir forbanna til slutt!


Åh, kjente det var godt å få ut litt av min frustrasjon og her
hehe. Føler med dere begge. Har opplevd det fra foreldra uansett, hva f.eks.

1. scooteren trenger da ikke å gå fortere (jeg mekka og trimma scooteren)

2. du trenger da ikke bedre pc (hadde pentium 3 med 450 mhz for ca 4 år siden.. Jah...)

3. Hva skal jeg med pumpe, gullfiskene klarer seg helt fint... (tante og onken har en bolle...)

osv osv osv.

Like morsomt vær gang, det beste er at folk tror at når de er automatisk eldre at de er smartere for en eller annen grunn. Det er frustrerende.
Jeg blir bare å oppgitt av slikt. Blir så lei av å forsvare alt hele tiden !
Det blir liksom litt sånn "du får ikke lov til ditt, du får ikke lov til datt" ... Det holder med 60 liter, bla bla bla.

Da jegh adde marsvin og kanin , var det kjempegalt. Da jeg endte opp med 4 marsvin og en kanin - var det helt forferdelig. Og da jeg reddet to rotter og gav dem tak over hodet - så ble jeg omtrent kastet ut.... (og skulle jeg nå på død og liv ha de rottene så kunne de vel bo i et lite plastbur?) (de som har greie på rotter vet at de elsker å klatre og skal ha store gitterbur med mange etasjer, morsomt interiør og lekemuligheter - så jeg installerte dem i et diiigert parakitt bur, oppå et diiiigert marsvinbur, og et kaninbur, hehe - halve stuen var dyrekoloni)

Nå er det fiskene som er galt .....jaja.... noen mennesker er vel bare sånn
Endelig en tråd
hvor en kan få ut frustrasjon. 2,5 mnd siden ble jeg og kona nærmest kastet ut av leiligheten vi leide. Grunnen???? For mange akvarier i den lille leiligheten på 60 kvadrat meter. Utleierne fant på så mange dumme unnskyldninger at vi bare måtte flytte. På den tiden hadde jeg 8 karr, 3 på rundt 200L og resten små karr. Tror heller at gamlingene vi leide av var misunnelige for at jeg hadde funnet en hobby jeg var både fasinert av og opptatt av. Nå har vi fått leid et hus og karrene er fordelt i tre etg hvor utleier er inneforstått med min hobby. Beholdningen i dag har nær 3 dobblet seg siden vi flyttet og har pr i dag 20 karr og en rekebolle. Ja.... en trenger en del karr når yngel kommer. Corydoras, maller, levendefødere, ciklider og albinomaller kan ikke bestandig ha samme karr....... Selvfølgelig er det her snakk om en del oppvekst/oppdrettskarr men er det ikke yngel og egg som er gøy med dette da??? Jeg hyler av glede like mye hver gang det er yngel eller egg i alle former. Ja må si at det har tatt litt ovehånd for min del, men har kjempe stor glede av galskapen min.

Merker også at en del har kommentarer. Både familie, venner og andre besøkende bare himler med øynene når di får høre antallet med karr og typer fisk. Kan di ikke bare ha sine dumme kommentarer for seg selv og la oss holde på med det vi liker da? Bortsett fra familien, hva er mer gøy enn å sitte forran et akvarie, f.ek et corry karr å se di vimsete krabatene i leik, eller mallefar som jager mallemor inni hula for å...... , eller se ciklider passe på egg eller yngel..... Jeg blir like fasinert hver gang. Selv av eplesneglene blir jeg fasinert. Ser meg heller som akvarist med masse akvarier og fisk enn samler av mynter, frimerker, biler eller gamle symaskiner for den saks skyld... hehe. Bare la di se rart på oss og ha sine kommentarer, vi forandrer oss likevel....IKKE.

Vi er mange (gale) og blir flere
Mvh Leif
Jeg tror det er svært mange som har opplevd/opplever nettopp dette (jeg husker at det tidligere har vært en tråd om det, men det er temmelig lenge siden). Jeg er også blant dem som har foreldre som nekter å forstå interessen, og da særlig min far. Min far er en pensjonert naturfaglærer. Jeg begriper bare ikke hvorfor han ikke vil forstå. Han burde være overlykkelig for at jeg har nettopp denne interessen, fordi man ikke bare lærer om biologi, men også fysikk, kjemi, teknikk osv. - alt som han selv har undervist i over 40 år (og fortsatt brenner for). Til og med matematikk (som også er hans område) inngår jo også, da man må regne ut volum, regne om til og fra utenlandske måleenheter osv. Men, nei! Fisk er noe man pirker opp av sjøen eller innsjøer, og da i den andre enden av et snøre, eller i garn (jeg er forøvrig sportsfisker selv også, så jeg ser ikke noe galt i å fiske). Jeg er optimist av personlighet, og derfor har jeg ikke gitt opp håpet om å "omvende" mine foreldre. Jeg vet ikke hvorfor jeg egentlig prøver, for jeg vet at det er dødfødt. Jeg har blitt kritisert temmelig mye av min far, og det gjør meg egentlig temmelig sint. Det er greit nok at han ikke forstår seg på interessen, men han må da forstå at andre kan ha stor glede av det, selv om han selv ikke har det. Han sier at han ikke skjønner at jeg har latt det ta så av (noe han kan ha litt rett i), men da sier jeg ganske enkelt: ikke røyker jeg, ikke drikker jeg eller fester. Jeg kjøper ikke dyre merkeklær og spyr ut penger på unyttig dill. Er det ikke bedre at jeg bruker pengene mine på dette? Er ikke dette sunnere?

Brødrene mine derimot, har en litt mer sunn holdning. De har heller ingen interesse for akvaristikk, men de begriper i hvert fall at dette er mitt valg. Så de kan finne på å kjøpe gavekort hos dyrebutikk når det er noe jeg ønsker meg til akvariene mine. Det er en mye hyggeligere måte å være på. Da viser de at de respekterer at jeg har mine interesser, og de har sine. Jeg er altså velsignet med snille brødre med vett mellom ørene.

Jeg fikk forresten en liten innrømmelse av pappa da foreldrene mine var på besøk for to uker siden. Jeg har ramlet ut av arbeidslivet, og går nå hjemme på heltid. Og da måtte pappa innrømme at det nå er bra at jeg har akvariene å bruke tiden min på, og at det er noe i hverdagen som kan glede meg så mye. Det var faktisk en stor innrømmelse fra pappa! Forresten synes han discusene mine er pene, og det samme med denisonibarbene, så helt avvisende er han ikke (selv om han aldri i verden vil innrømme at det kan være spennende å se på). Jeg måtte forøvrig erte han litt da han var her. Mine foreldre er ikke avholds, på ingen måte (uten at de har noe usunt forhold til alkohol, bare så det er sagt). Det er derimot jeg. Og da måtte jeg bare si til pappa: En ting må du innrømme har vært bra med akvarieinteressen min. Det har lært meg å lage sats! (Og for de som ikke er kjent med hvordan det brukes i akvaristisk sammenheng, så er det for å tilføre CO2 i vannet, uten å investere i dyrt utstyr). Han måtte faktisk glise litt da.
Gjor ikke noe annet enn å si meg enig i hele tråden. Jeg har hatt en laaang diskusjon med min mor om akkurat dette i dag når jeg fortalte at jeg har kjøpt 3 nye akvarier. *sukk* meeeen, hun skjønte jo til slutt hvorfor

loffa
hvor en kan få ut frustrasjon. 2,5 mnd siden ble jeg og kona nærmest kastet ut av leiligheten vi leide. Grunnen???? For mange akvarier i den lille leiligheten på 60 kvadrat meter. Utleierne fant på så mange dumme unnskyldninger at vi bare måtte flytte.

I denne saken loffa, så kunne du faktisk dratt vedkommende for retten. Akvarier er ikke bra nok utkastelses grunn. I henhold til Norsk lov er et akvarium et møbel på lik linje med en sofa. Det blir det samme som å kaste ut noen fordi de har for mange stoler..
Jeg har ikke opplevd noe slikt med akvariene.

Men i Norge ble jeg nærmest latterliggjort fordi jeg skulle ha med meg 2 vanlige huskatter til Australia ("du kan jo bare avlive dem', "du vet vel at de har gratis katter i Australia?"), mens her synes alle det bare er kult at jeg er så glad i kattene mine at jeg måtte ha dem med meg.

Til og med typen som ikke liker akvariumhobbyen min er opptatt av at fiskene skal ha det bra. F eks er han opptatt av at alle skal ha nok plass, han ble glad da jeg ga bort alle mollyene for da hadde de gjenværende fiskene god plass, han ble bekyrmet da jeg skulle flytte sebradanioene ut i dammen, for de kunne jo komme til å dø, de er jo ikke damfisker osv, og da må han betrygges at jeg vet hva jeg driver med. Han blir også mer lei seg enn jeg gjør når en av fiskene dør.

Etter å ha opplevd både norsk og australsk kultur har jeg kommet til at nordmenn har et merkelig forhold til dyr. I Norge er dyr 'bare dyr', de er ikke så viktige, følelsene deres teller ikke, om de dør eller avlives gjør det ikke noe, skal ikke bruke penger på dyrlege osv. Mens her i Australia er kjæledyr familiemedlem, man bruker masse penger på dyrlege om nødvendig, nesten alle katter og hunder kastreres før de er 6 mnd gamle.

Og det er litt lettelse for meg som alltid har vært glad i dyr og aldri har fått noe som helst forståelse i Norge.
Plussmedlem
Mvjnz
Etter å ha opplevd både norsk og australsk kultur har jeg kommet til at nordmenn har et merkelig forhold til dyr. I Norge er dyr 'bare dyr', de er ikke så viktige, følelsene deres teller ikke, om de dør eller avlives gjør det ikke noe, skal ikke bruke penger på dyrlege osv. Mens her i Australia er kjæledyr familiemedlem, man bruker masse penger på dyrlege om nødvendig, nesten alle katter og hunder kastreres før de er 6 mnd gamle. Og det er litt lettelse for meg som alltid har vært glad i dyr og aldri har fått noe som helst forståelse i Norge.


I alle dager...Er du seriøs nå?
Er du klar over hvor mange mennesker du sårer?
Jeg har ikke noen oversikt over hvor mange mennesker som har hund, katt, marsvin osv i Norge, men de aller, aller fleste av disse setter dyrene sine svært høyt. Familiemedlem? Selvfølgelig er kjæledyrene i dette landet behandlet på samme måte.
Må ikke tro at det ikke finnes mennesker som ikke behandler dyr dårlig "down under". I antall så regner jeg med at de er mange flere...
Mvjnz
Etter å ha opplevd både norsk og australsk kultur har jeg kommet til at nordmenn har et merkelig forhold til dyr. I Norge er dyr 'bare dyr', de er ikke så viktige, følelsene deres teller ikke, om de dør eller avlives gjør det ikke noe, skal ikke bruke penger på dyrlege osv. Mens her i Australia er kjæledyr familiemedlem, man bruker masse penger på dyrlege om nødvendig, nesten alle katter og hunder kastreres før de er 6 mnd gamle. Og det er litt lettelse for meg som alltid har vært glad i dyr og aldri har fått noe som helst forståelse i Norge.

Hvilket jorde har du vært på?
Om det må være noe problemer her til lands er det vel tvert i mot av folk menneskeliggjør dyra sine - i stedet for å behandle dem som den katt eller hund de faktisk er, med sine behov og adferder.
Er kastrering et mål på seriøsitet? Det er i Norge forbudt ved norsk lov og det kan vel ikke hundeeiere noe for.
Kjenner til det der og føler jeg blir utrolig frustrert, ser bare på mine foreldre som da har fisker, de bytter jo aldri vann. Prøver å fortelle hvorfor og derfor osv, men jeg snakker for døve ører.
Jeg kommer med blader, leser til og med høyt for dem, det eneste jeg ikke vil gjøre er å skulle ta ansvaret for dems akvarier. Har byttet vann der noen ganger og skaffet dem en utvendig pumpe, med efhisusbtrat. Men jeg vil ikke at de skal regne med at jeg passer på fiskene for dem, det er faktisk dems ansvar.
Noen som skjønner meg???

Selv ville jeg nok vært like "dum" om jeg ikke hadde funnet dette forumet og fått så mye hjelp.
Ja, mange nordmenn behandler dyrene sine bra, men jeg har ikke tall på hvor mange mennesker jeg har møtt som synes jeg er rar fordi jeg er glad i huskattene mine og jeg har hatt katt i 15 år. Min erfaring er at det er helst hunder som skal få dyr mat og dyr behandling hos dyrlege, katter får klare seg med friskies og avliving.

Hvor mange kattunger dumpes i grøftekanten eller avlives hvert år fordi folk ikke gidder å kastrere kattene sine? Jeg kjente folk i Norge som skaffer seg katt etter katt og bor ved motorveien og mister flere katter i året, de trekker på skuldrene og skaffer seg en ny.

At det er forbudt å kastrere hunder er ikke noe problem, de aller fleste dyrleger kastrerer uansett. Det er en tåpelig lov.

Som sagt har jeg opplevd begge kulturer, og jeg opplever at dyr blir regnet som mye mer verdt her - generelt sett. Jeg sier ikke at det ikke finnes dyremishandling i Australia, men generelt vil jeg si at det er et mye mindre problem her.

Og i Norge ser gjerne hundeeiere ned på katteeiere, og mange skjønner ikke hvorfor folk gidder å skaffe seg katt når de kan skaffe seg hund. Her i Australia er det mer en gjensidig respekt, hundeiere foretrekker et annet dyr, men har full forståelse for at katter blir sett på som likeverdige familiemedlemmer som hunder.

Så ikke kom med bastante uttalelser om at jeg må være helt på jordet, jeg bor faktisk her i en annen kultur så jeg vet hva jeg snakker om.
Plussmedlem
Vipsen
Er kastrering et mål på seriøsitet? Det er i Norge forbudt ved norsk lov og det kan vel ikke hundeeiere noe for.

Bare for å presisere utsagnet ditt
Dette gjelder ikke all dyr, men hund er en av disse.
Og hvorfor skal man kastrere en hund egentlig? Fjerne kroppsdeler på en frisk og normal valp kan neppe være nødvendig.
Nei, så jeg skjønner ikke at det er bedre "dyrevelferd" jeg heller.
Inger Anne
Jeg tror det er svært mange som har opplevd/opplever nettopp dette (jeg husker at det tidligere har vært en tråd om det, men det er temmelig lenge siden).

Den der kjente jeg igjen... Kan det være en av mine tråder du sikter til?

Jeg fikk forresten en liten innrømmelse av pappa da foreldrene mine var på besøk for to uker siden. Jeg har ramlet ut av arbeidslivet, og går nå hjemme på heltid. Og da måtte pappa innrømme at det nå er bra at jeg har akvariene å bruke tiden min på, og at det er noe i hverdagen som kan glede meg så mye. Det var faktisk en stor innrømmelse fra pappa!

Aner jeg en kapitulering fra din fars side?

Min mor har vel også sluttet å reagere... Jeg snakket om å bytte ut et av karene jeg hadde, og kjøpe et nytt, men det vakte ingen synlig reaksjon. Det var jo en ny opplevelse. :O

Ellers begrenser hobbyen seg selv for tiden. Jeg har ikke plass til flere kar, jeg har ikke helse til å bruke mer tid på dem, og jeg har ikke økonomi til å strø om meg med penger på så veldig mye... :S Dessuten har jeg vært på husjakt i flere måneder, og da trapper man ikke akkurat opp på kar for å gjøre flyttelasset mer uoverkommelig. Ser ikke ut til at det blir flytting ennå på en stund, kanskje jeg skal prøve meg på et kampfiskoppdrett? ;D
Mvjnz
JMen i Norge ble jeg nærmest latterliggjort fordi jeg skulle ha med meg 2 vanlige huskatter til Australia ("du kan jo bare avlive dem', "du vet vel at de har gratis katter i Australia?"), mens her synes alle det bare er kult at jeg er så glad i kattene mine at jeg måtte ha dem med meg. Etter å ha opplevd både norsk og australsk kultur har jeg kommet til at nordmenn har et merkelig forhold til dyr. I Norge er dyr 'bare dyr', de er ikke så viktige, følelsene deres teller ikke, om de dør eller avlives gjør det ikke noe, skal ikke bruke penger på dyrlege osv. Mens her i Australia er kjæledyr familiemedlem, man bruker masse penger på dyrlege om nødvendig, nesten alle katter og hunder kastreres før de er 6 mnd gamle. Og det er litt lettelse for meg som alltid har vært glad i dyr og aldri har fått noe som helst forståelse i Norge.


Det er vel mest de som ikke har katter eller ønsker seg katt som tenker slik, eller som du sier i ditt siste innlegg, de som mister katter hele tiden.

Det er alt for få som har opplevd å knytte nært bånd til dyrene sine. Min ene katt og jeg er uadskillelige og jeg vet omtrent alt som er å vite om henne. Det aller beste er at hun er like glad i meg som jeg er i henne. Jeg blir direkte forbanna når folk ser rart på meg og sier at det "bare er en katt".


Når det gjelder akvariet så er jeg så heldig at mamma har forstått det med at fisker kjenner smerte og redsel og hun har vel bare kommet med det "det er bare en fisk" en eneste gang. Hun er ikke noe interessert i akvarier ettersom interessen gikk rest i vasken pga fiskedød for noen år siden, men hun liker alikevel å sitte å stirre inn i 22-literen min innimellom. Mest interessert er hun i rekene og sneglene som hun synes er kjempemorsomme. Da kan hun sitte lenge og spørre spørsmål som "hvorfor gjør de det?" og "er det bæsjen deres?" og "får de ikke vondt når de gjør det?" osv osv. Eneste er vel at hun bastant sier nei når jeg spør om større akvarium, men det er heldigvis ikke på den måten med at "det bare er fisk"
Pappa derimot har den mat-holdningen. Hver gang han kommer inn på rommet og ser en reke i akvariet så spør han hvor hvitløksdressingen er.
Plussmedlem
Mvjnz
Jeg sier ikke at det ikke finnes dyremishandling i Australia, men generelt vil jeg si at det er et mye mindre problem her.

Jaha, og dette har du statistikk på?

Mvjnz
Så ikke kom med bastante uttalelser om at jeg må være helt på jordet, jeg bor faktisk her i en annen kultur så jeg vet hva jeg snakker om.

Bastante uttalelser var det vel du som kom med først Du skriver om nordmenn generelt.
Loomis
[QUOTE=Mvjnz]Jeg sier ikke at det ikke finnes dyremishandling i Australia, men generelt vil jeg si at det er et mye mindre problem her.

Jaha, og dette har du statistikk på?

Mvjnz
Så ikke kom med bastante uttalelser om at jeg må være helt på jordet, jeg bor faktisk her i en annen kultur så jeg vet hva jeg snakker om.

Bastante uttalelser var det vel du som kom med først Du skriver om nordmenn generelt.

stående aplaus til Loomis
Plussmedlem
Jeg trenger ikke applaus , men jeg liker ikke at jeg som nordmann blir framstilt som en som har "et merkelig forhold til dyr". I tillegg at vi (jeg) ikke synes at "dyr er viktige".
Hahahahahahahah at australia er så mye bedre da tror jeg du skal sjekke informasjonene din litt mere enn som så, har du ikke sett alle de tynne kuene der borte, og hvordan de fraktes, setter strøm på de for å gå inn på de monsters store bilene, store trailere som pløyer ned kengeruer og andre dyr, stopper ikke en gang, dyretransporter i australiadert går det på livet løs for dyrene faktisk så ille att verdensorganisjonene engasjerte seg for noen år siden.
Har dere sett filmen om slakting av storfe samt sauer i australia?

Bøndene har så mange dyr at de ikke kan huse de i tilfelle storm uvær osv.
Så sier du at de har så mye beder dyrehold en oss. Tror du skal bakgrunsjekke infoen din, samtidig så kan jo du si hvor mange løshunder det finnes i de 3 største byene i australia, tror kanskje dette har noe med vannskjøttsel og gjøre?

Beklager men blir så jævelig provosert av folk som sitter å sier usannheter.
Norge er er ett avlandene med minst tilfeller av dyremisshandling på verdensbasis, og australia er langt nede.
Det med at dyr har det bedre i utlandet enn her, kan stemme på en del områder.

Jeg ser mye på animalplanet - og sjokkeres av hvor mange som behandler dyrene dårlig. De har hunder som lever i bakgården alene hele sitt liv, de har samlere som har huset fullt av dyr ...osv....

MEN det som skiller dem fra oss er at de har et dyrepoliti. De har mennesker som jobber for dyrene og som griper inn og redder dyr som lider. Det er mer enn vi kan si vi har i norge.

Sitter en kattunge fast i et tre eller i et rør - så gjør de det de kan for å redde stakkaren. Her i norge er jeg redd den rett og slett ville blitt skutt. For vi tar ofte den snarveien. Det er jo "bare" dyr.

MEN- de som virkelig er glad i dyrene sine her i landet behandler dem bra - og jeg tror (håper) ikke det finnes så mange bakgårdsyr her i landet. For meg er hundene en stor del av livet mitt, og de behandles på lik linje med mennesker. Og det er vondt å se når folk ikke behandler dyrene like bra.

For et par uker siden ringde jeg dyrevernsnemda og anmeldte en dame som i lang tid har vannskjøtt hunden sin ...... og her om dagen var hunden som ny ...

Men tilbake til fiskene. Jeg har jobbet i barnehage - og der hadde de akvarie på to avdelinger, og en liten bolle på en. Og de stakkar fiskene gikk for lut og kaldt vann. det såg ikke ut oppi der. Men tiden strakk ikke til for å få rensket og gjort at det jeg gjerne ville oppi der. man har overordnede som bestemmer. Og for dem var det "bare" fisker... Syke fisker, døde fisker, fisker som slåss ......

På den ene avdelingen sa faktisk foreldrene fra at nå var det nok - akvariet såg så fælt ut at det var dårlig som forbilde for ungene...

jaja. Fikk foresten en sjennepreken i dag og - hva skal du med et til akvarium .... hvorfor bruker du så masse penger på det .....hvor skal det stå ...bla bla bla ....sukk -
Tilfeldig bekjentskap
© Edward O. Murdy
Reklame for plussmedlemskap