En liten historie om min Sajica hunne..
For 8 mnd siden kjøpte jeg en 720 liter, i dette var det mange forskjellige fisk. Ikke minst ei lita Sajica jente, under tømming av karet hadde ingen sett henne og eier av karet mente da kanskje at hun hadde tatt kvelden og han hadde glemt det.
Vi fortsatte tømme karet for vann, grus og stein. Etter par timer var det tomt og klar for reise til sitt nye hjem, reisen hjem tok ca 1 time. Etter fått karet i hus gikk jeg og spiste middag, men etter ca 1 time til gikk jeg ned for og se på karet. Jeg undersøkte karet for sprekker osv, og deretter kikket jeg på bakgrunnen. La da merke til et lite hull i bakgrunn på karet, og gikk bak karet for og kikke.
Der bak bakgrunnen lå det en liten livløs Sajica, jeg fortet meg i skuffen og hentet en pølseklype som var første som slo meg at jeg kunne bruke. Men kunne det være liv etter 3 timer på land tenkte jeg, jeg fikk tatt henne frem og hun så rimelig livløs ut. Så jeg gikk bort til ei bøtte med vann jeg hadde og slang henne oppi. Det gikk ikke mer enn 2-3 sec så kviknet henne til og vips var i full form, dette etter så lang tid. Noe jeg aldri trodde ville være mulig, hadde jo vært uten vann i flere timer. Etter en liten stund fikk jeg henne i min ene 200 liter sammen med flere andre Sajica, men historien fortsatte enda verre for henne.
Etter noen dager hadde hun sår, jeg tenkte hva pokker er det her. Jeg lot det gå 2 dager til når jeg var borte på arbeid, når jeg kom hjem så var hun blitt jaget i filler og skadet hardt av de andre fiskene og hadde også sår på øynene så hun så ikke i det hele tatt. Jeg tok henne ut derfra og dro til mine foreldre som har et 160 liter med bare noen Siamesiske algespisere i, etter en ukes tid frisknet hun til og fikk fargen samt synet tilbake.
Noen måneder gikk og hun var vel noe alene tenkte jeg, da gikk jeg innom en butikk ved jobben i Sverige og handlet en flott Sajica hann. Tok med meg denne hjem til Norge, og slapp han oppi karet til hu mor.
Dette ble uten tvil kjærlighet ved første blikk, hun vartet opp denne Svensken som jeg aldri før har sett maken til fra første stund. Hun gravde i sanden, og lekte rundt han hele tiden. Etter litt tid så han også mer interessert ut, og jeg dro derfra med et smil om munnen.
2 uker seinere besøker jeg mine foreldre, og finner ene hjørnet i karet fullt av egg. Uken etter våkner muttern en morgen og går bort til karet, deretter ringer hun meg og sier det kryr av fisk her.
Nå noen uker seiner svømmer ca 40-50 småtasser rundt i karet, og hun vokter de godt sammen med sin kjære Svenske.
Etter all denne motgang hun hadde hatt, så ble alt bare lykke tilslutt. Nå lever de og koser seg sammen med alle de andre baby Sajicaene i karet, som vokser som bare rakkern hver dag.
THE END
