Ja, du leste riktig. Frank, den ukuelige tetra.

Lille Frank startet livet hos en ukjent oppdretter før han etter hvert endte opp i et kar på en dyrebutikk i Trøndelag. Frank var sosial, sjarmerende og livlig og det gikk ikke likere enn at en høyreist herre på jakt etter en gave til sin utkårede plukket med seg Frank og en håndfull av hans brødre og søstre.
Ferden gikk deretter ut mot havet og en av de skjønne øyene ved Trondheimsfjordens utløp. Der levde Frank i et års tid i en ti liters bolle. Langt fra optimale forhold for en livblig fyr som Frank, men selv uten pumper, lys, varmekolbe og nitrittester, var Frank med da eieren bestemte seg for å flytte.
Frank og bollen ble pakket ned og de satte avgårde innover landet og stoppet ikke før hun hadde tilbakelagt 20 mil.
Her skulle de nå bo. Og Frank var blitt alene.
Eieren levde et travelt liv, med jobb og barn, sosialt liv og alt som hører med i dagens moderne samfunn. Og Frank? Frank levde sitt liv i bollen, på en kjøkkenbenk, uten mat i lange perioder av gangen.
Tiden trakk ut, dager ble til uker, uker til måneder, og kun sporadisk ble hans bollevann skiftet og han fikk mat. Men Frank holdt ut. I ly av sin dekorative ruinbro levde han, tålmodig ventende på dagen da han skulle få kjenne på frihet og omsorg.
Slik levde Frank i overkant av to år, og han hadde nå blitt en gammel fisk. Å, det fantes historier om fisk som levde lengre enn det, men hvilke hadde oppnådd en slik alder under slike forhold? Tjukke algelag på veggene i sin lille bolle, ingen planter til å gi ly og oksygen, ingen vannskift for å redusere nitrittinnholdet og ingen til å holde ham selskap. Og under benken der han stod vanket to sultne medlemmer av slekten Felis Domesticus! Hans livsvilje tjente ham navnet Frank Enfisk.

Men skjebnen er nådig med den som kjemper. Som ved et trylleslag ble han påny fraktet avsted, og hvilken overraskelse som ventet på det nye stedet? Et flunkende nytt kar, med pumpe, lys, varmekolbe og alt som hører med. Maten kom regelmessig, og best av alt; Her var det annen fisk å leke med.
Med tiden har Frank mistet mye av sin opprinnelige farge, og det å artsbestemme ham er en vanskelig oppgave. Det man ved sikkerhet vet er at han er ca 3 cm lang, rød halefinnebunn og den karakteristiske tetra-finnen på buken.
Frank, en overlever. Frank, en kriger. Frank, en fisk!

Morsom liten historie
Om du kan poste noen bilder av Frank så hadde det vært ekstra stas og kanskje en mulighet for å finne ut hvilken tetra han er også.

Syntes han fortjente såpass med den bakgrunnen. Skal se om man får knipset noen bilder av fisken. Lener mot neontetra, nå som noe av fargen har begynt å komme tilbake.

Dette er den ovennevnte Frank.
Tetra, over 3 år og i full vigør.
Kjennetegn:
Ca. 3 cm lang, tydelig hvit stripe langs kroppen på begge sider, kraftig rødt midtfelt i halefinnen, oransje tetrafinne, rød ryggfinne med tydelig hvitt felt i ytterkant.
Ellers er han preget av tidens tann og primært grå.

Fint om noen kan være behjelpelig med artsbestemmelse.
På forhånd takk.

Det der er en venusfisk; Tanichthys albonubes

En skikkelig tøffing, lille Frank, han fortjener noen artsfrender nå som identiteten er sikker. Forresten ikke veldig overraskende at det var denne arten, disse har jeg inntrykk av at er svært hardføre. Ynglene er i hvert fall det, og disse tåler også ganske kjølig temperatur.

Nydelig fisk, selv om den ikke var noen tetra

Venusfisken er absolutt nydelig! Har hatt disse selv, og fikk også yngel på de. Nå har jeg søskenbarnet deres her; T. micagemmae. Nesten identisk, men litt mindre, dessuten er den lyse stripa deres mer midt på fisken enn hos T. albonubes, hvor stripa er plassert "høyere enn midt på" (i mangel på en bedre forklaring).

Fredelig, vakker stimfisk

Tusen tusen takk, Elin.
Visste han var stimfisk, så nå skal vi se på å skaffe ham noen artsfrender, og kanskje også noe yngle i. (Som mann kan jeg relatere meg til å skulle gå i årevis uten....kremt...dere vet.)

ElinH

Venusfisken er absolutt nydelig! Har hatt disse selv, og fikk også yngel på de. Nå har jeg søskenbarnet deres her; T. micagemmae. Nesten identisk, men litt mindre, dessuten er den lyse stripa deres mer midt på fisken enn hos T. albonubes, hvor stripa er plassert "høyere enn midt på" (i mangel på en bedre forklaring). Fredelig, vakker stimfisk :)

Tror ikke jeg skal satse på mindre varianter, da det går scalare i karet... Hadde tydeligvis ancistrusyngel i det også, men det oppdaget jeg ikke før jeg skulle skifte vann og halvt oppspiste lik kom flytende ut fra huler og gjemmesteder. *sukk*

Frank vil nok uansett sette pris på at det er T. albonubes du handler inn, og ikke T. micagemmae. tenkte bare jeg skulle nevne at det er to arter som ligner hverandre, og også hva som skiller de fra hverandre. Så er du sikret å få riktig art. Ikke at jeg vet om noen forveksling, altså.

Disse skal ikke være all verdens dyre heller, og jeg har sett de i helt gjennomsnittlige dyrebutikker som ikke er kjent for å ha et eksklusivt utvalg fisk

Gled deg til du får en stim av disse, og får se hannene spille ut finnene for hverandre. Mona har vel gitt noen smakebiter av showet på profilen deres

Nei, jeg mente bare at med scalarene så er jeg redd de mindre fiskene vil forsvinne. Frank vil nok få besøk av artsfrender ja.

Var på TAM Lade i dag. I et kar hadde de tre venusfisk svømmende forskremte rundt pumpa. Vi kjøpte dem, for Frank trengte kompiser. Gjett hvem som hersker over nykommerne! Man kan ikke lære en gammel hund nye triks, men gjett om den husker de gamle!

Tenker det har en glad liten Frank svømmende rundt nå
Jeg liker historier med lykkelig slutt!

Åhhh, så bra! Frank må jo være i himmelen nå

Dette er slikt som varmer ett (akvarie)bløtt hjerte

Kult Frank har endelig fått venner igjen!
Ta godt vare på ham.

Jeg har en stim på 20 av hans artsfrender selv, og de er kjempeflotte. Alltid i aktivitet, og alltid noe som skjer i et kar med disse. De liker å spise både røde mygglarver og avskallede artemiaegg (knall oransje av farge). Det er stort sett det mine får, og de avskallede artemiaeggene er veldig næringsrike. Flott fôr å gi små stimfisk!

PS!
Jeg har kjøpt [URL=http://www.webzoo.net/site/maler/x/?case_vis=visprodukt&kategoriID=&sok=ja&produktid=1810&HKatID=]disse avskallede artemiaeggene[/URL]

Vel, vi har selskapskar, så venusene eter på samme hva som kommer ned i vannet. Forer med flakfor, pellets, røde mygg, synkepellets og litt ferske mygglarver når jeg finner.

Men Mona? Da vet du kanskje om de "flasher" hverandre med finnene uavhengig av kjønn eller er det bare hannene som gjør det?

Dette var en rørende historie! Du skriver så bra, så det hele for meg som en animasjonsfilm a'la Nemo. Nå mangler det bare et bilde av Frank sammen med sine nye venner....